Regjeringens forslag til statsbudsjett er et forslag for økte helseforskjeller i Norge, som fortsetter effektiviseringskravet til sykehusene og en mangelfull satsing på kommunehelsetjenesten, sier Sps helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe om helsebudsjettet, og viser til følgende områder:
Mindre til folkehelse
Statsbudsjettet nedprioriterer folkehelse. Regjeringen viderefører sin politikk der viktige folkehelsesatsinger er kuttet. Budsjettet tar ikke inn over seg at forebygging av de store folkesykdommene er jobb nummer en.
- Forslag til budsjett mangler en folkehelseprofil. Det er beklagelig. De opprettholder kuttet av gratis frukt og grønt i skolen og satser ikke på mer fysisk aktivitet i skolen, sier Toppe.
Frykter kutt i sykehustilbud.
Senterpartiet frykter at regjeringens forslag til sykehusbudsjett vil føre til kutt i pasienttilbud og sentralisering av viktige tjenester og beredskap. Sykehusene må i 2018 igjen innfri harde effektiviseringskrav. Sykehusene har store investeringsbehov, og må i tillegg spare opp egne midler for på sikre egenkapital til investeringer og nybygg. Dessuten må sykehusene finansiere kostnadene til nye legemiddel, og betale private tilbydere i ordningen fritt behandlingsvalg.
- Regjeringen varsler at den vil videreføre «den gylne regel», som betyr krav om høyere vekst i sykehusenes rus- og psykiatritilbud enn i somatikk. Problemet er at denne regelen ikke virker. Helse- og omsorgsdepartementet oppgir at den i psykisk helsevern heller ikke er oppfylt i 2017, sier Toppe.
Manglende satsing på fastlegeordningen
Senterpartiet mener budsjettet ikke bygger opp under Samhandlingsreformens premisser om at størstedelen av veksten i helsebudsjettet skal skje i kommunene. Det er store rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen. Senterpartiet etterlyser en kraftig satsing på fastlegeordningen, på sykehjem, dagaktivitetsplasser, pårørende sin situasjon, på oppfølging av rus- og psykiatripasienter og på rehabilitering. Det skjer ingen reell opptrapping på disse områdene i kommunene.
- Det svikter i rekruttering av fastleger. Senterpartiet etterlyser en særskilt satsing på dette i budsjettet for 2018. Regjeringen viser i budsjettet til en fremtidig ny eldrereform og etablering av primærhelseteam, men det er ingen nye tiltak for neste år. Finansieringen av nye pilotprosjekter gjøres ved kutt i andre viktige tjenester, som allmennlegetjenester, forebyggende helsearbeid og samiske helsetjenester, sier Toppe.
Kutt i tilskudd til rehabilitering av sykehjem
Regjeringen fortsetter innføring av ordning der kommunene fra 2021 ikke får tilskudd til å oppgradere og rehabilitere sykehjem, men kun få støtte til å bygge nye plasser.
- Dette er håpløst for alle de kommunene som har store behov for å oppgradere og rehabilitere de plassene de alt har, sier Toppe.
- Regjeringen tar ikke grep for styrke tilbudet om dagaktivitetsplasser. Tilskuddssatsen økes ikke. Over 10 000 eldre personer med demens står i dag i kø for en dagaktivitetsplass. Dette er dårlig omsorgspolitikk, de som står uten et tilbud blir sykere, og presset på pårørende og på de øvrige tjenestene blir større, sier Toppe.
Passivt budsjett for kronikergruppene
Senterpartiet mener budsjettforslaget ikke er et løft for kronikergruppene. 300 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet. Senterpartiet etterlyser en liknende satsing på psykisk helsearbeid i kommunene med øremerkede midler. I fjorårets budsjett ble det fremmet en opptrappingsplan for rehabilitering, som fikk sterkt kritikk for å være finansiert av økte egenandeler og ikke å være konkret nok.
- Regjeringen har ikke lyttet til kritikken, og rehabiliteringsfeltet i kommunene er ikke løftet med dette budsjettet. Jeg hadde forventet at helse- og omsorgsminister Høie kom med nye grep og friske penger for å styrke rehabiliterings, rus – og psykiatrifeltet , både i sykehus og i kommunene, sier Toppe.