Høyres justispolitiske talsperson mener det er et problem at vi har for mange sorenskrivere, altså domstolsledere. Mens hans parti har sørget for at vi har nesten like mange direktører i jernbanesektoren som vi har sorenskrivere i hele landet, skriver Jenny Klinge.
- av Jenny Klinge, justispolitisk talsperson i Senterpartiet
Med Høyre-regjeringa skulle Norge forandres – akkompagnert av fyndord som «robust» og «kritisk masse». Sentralisering har vært et grunnprinsipp for politisk endring siden 2013, noe som har ramma lensmannskontor, skattekontor, fylker og kommuner.
Nå er det domstolene i førsteinstans som står for tur. 37 tingretter og 15 jordskifteretter er foreslått nedlagt i regjeringens forslag til domstolsreform.
Man kan lure på hva dette betyr for rettsstaten vår. Lytter vi til regjeringspartia og Høyres justisminister, kan vi slappe av, alle vi som er opptatt av at rettsstaten og juridiske miljø skal være tilgjengelig over hele landet. For regjeringa er tydelig på at «ingen domstoler skal legges ned».
Dette er et politisk narrespill som regjeringa burde holde seg for god til, all den tid forslaget uten noen grunn til tvil, innebærer at 52 domstoler blir nedlagt. At disse stedene skal beholde en filial under en annen, ny og større domstol, innebærer like fullt nedlegging av domstoler.
Høyres justispolitiske talsperson mener det er et problem at vi har for mange sorenskrivere, altså domstolsledere. Partiet hans har sørget for at vi har nesten like mange direktører i jernbanesektoren som vi har sorenskrivere i hele landet. Høyre er også partiet som har sørget for å ansette gjennomsnittlig nesten to politibyråkrater i uka – i sju år, og som er ansvarlig for at vi nå har over 1700 ledere i politiet.
Men 60 sorenskrivere – det er altså et problem som krever handling.
Det begynte i statsbudsjettet i 2015. Da slo regjeringen fast: «Økt kompleksitet i sakene som behandles i domstolene stiller høyere krav til den enkelte dommer. Små domstoler er særlig sårbare for de utfordringene mer komplekse og kapasitetskrevende saker utgjør. Regjeringen ønsker større tingretter for å lette avviklingen av ressurskrevende saker og rettssaker med flere dommere, og for å møte krav og faglige utfordringer samfunnet vil stille i framtida».
Første påstand ble tilbakevist i forbindelse med Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i domstolene: «Det har over tid vært en oppfatning i det offentlige at de sakene som domstolene behandler, blir stadig mer komplekse og omfattende. I forbindelse med utarbeidingen av ny straffeprosesslov ble det undersøkt om straffesaker har blitt mer kompliserte, og arbeidsgruppen kunne ikke sannsynliggjøre at dette er tilfellet».
Neste påstand holdt heller ikke; at sammenslåing må til for å oppnå bedre flyt av saker. En rekke små domstoler er flinke til både å utveksle saker og personell. De har erfarne sorenskrivere som håndterer akkurat de samme sakene som større domstoler.
Så kom argumentet om kvalitetsforskjell mellom store og små tingretter. Det foreligger ingen dokumentasjon som tilsier dette, ifølge lagmennene Jordal og Frantzen i Gulating lagmannsrett.
Så kom påstanden om behov for større fagmiljø. Men NAV-skandalen avslørte at det nettopp var de største tingrettene som sto for flest feilaktige avgjørelser. Disse feilaktige avgjørelsene har fått store konsekvenser for mange enkeltpersoner og familier.
Deretter kom argumentasjonen om vansker med å rekruttere dommere til små domstoler. Men ifølge høringssvaret fra Innstillingsrådet for dommere, gjelder rekrutteringsproblemene uavhengig av størrelse.
Det vi vet, er at Norge er helt i verdenstoppen innen rettssikkerhet og folks tillit til rettsvesenet. Dette er på tross av, eller snarere på grunn av, at vi har domstoler spredt rundt i hele landet. God tilgjengelighet er viktig – også til rettsstaten.
Høyre kommer stadig med påstander som de ikke kan dokumentere. Den verste påstanden nå i høst er at den massive sentraliseringa av domstoler som de foreslår, ikke innebærer nedleggelse av domstoler.
Heller enn å lytte til en sentraliseringsivrig justisminister som ønsker minst mulig motstand mot forslaget sitt, velger jeg å lytte til professor i rettsvitenskap ved UiO, Eivind Smith. Han slår i Nationen 11. november fast at det er feil alle domstoler blir opprettholdt i denne reforma:
«Det er feil. Man skal legge ned et flertall av tingrettene og sier samtidig at man skal opprettholde rettssteder der hvor det i dag er tingretter. Det blir langt færre domstoler, men en del av dem skal ha lokaler flere steder. I hvert fall i starten, og så vil tiden vise hvor mange som blir igjen.»
Det rare er at regjeringa sendte saka til behandling i Stortinget dersom de seriøst mener at ingen domstoler skal legges ned. Det er jo bare dersom domstoler skal legges ned at denne saka må stemmes over i Stortinget...