- av Geir Pollestad (Sp), stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen

Hør for eksempel hva Riksrevisjonen har funnet ut: Eierskapet til fartøy med kvoter er samlet på færre hender. Fiskeristrukturen er mindre variert. Fartøyene er færre og større. Utenlandsk eierskap er økende. Økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet. Endringer i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn.

Senterpartiet sin reaksjon på dette er: Dette er ikke bra. Her må vi endre kurs og her må vi gå grundig inn i de svakheter som er. For oss handler dette om å også ha levende kystsamfunn i fremtiden.

Fiskeriministeren fra Høyre sin reaksjon er: Pyttsann. Dette er ikke noe å bry seg med – nå kjører vi på med enda mer av feil medisin.

Realiteten er nok mest at regjeringspartiene og FrP egentlig er godt fornøyd med at de politiske målene ikke er nådd.

Vi har sett at engasjementet først og fremst har vært for staten og i mindre grad for kystsamfunnene.  Det tydeligste tegnet er at hele rekken av fiskeriministrer siden juni 2019 fra Harald Tom Nesvik (FrP) til Geir Inge-Sivertsen (H) til Torbjørn Røe Isaksen (H) og Odd Emil Ingebrigtsen (H) har omfavnet og kjempet for en statliggjøring av fiskekvotene på bekostning av kysten.

Senterpartiet vil for det første rydde av veien de elementer i kvotemeldingen som skaper uro. Det vil si at vi ønsker å instruere regjeringen til å legge bort drømmen om å innføre en statlig kvotebank og å forlenge varigheten på de såkalte strukturkvotene.

Senterpartiet mener Stortinget bør ta funnene fra Riksrevisjonen mer på alvor – og jeg er veldig overrasket over den arrogante holdningen som fiskeriministeren i en mindretallsregjering viser. Men fiskeriministeren stoler vel på at han kan ta FrPs stemmer som en selvfølge. Senterpartiet vil sende meldingen tilbake til regjeringen og be om en ny melding som faktisk støtter opp under en politikk for å styrke kysten.