– Vi er svært fornøyd med å fullt gjennomslag for en evaluering av seksårsreformen, sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder og utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet.
Det var Senterpartiet som først fremmet forslag om å evaluere seksårsreformen. Kort tid etter fulgte Krf opp med et tilsvarende forslag.
Det er nå over 20 år siden Reform-97 ble igangsatt og alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Det første skoleåret skulle gi rom for mye lek og tid utenfor klasserommet, og det skulle være en glidende og myk tilvenning til den skoledagen som ventet på 2. trinn. Med Kunnskapsløftet og PISA-sjokket ble de gode intensjonene glemt og måtte vike for leseopplæring og innføring av læringsmål – også for de yngste elevene.
Seksårsreformen slik den i sin tid ble vedtatt, fikk aldri sjansen til å feste seg.
– I stedet ble seksåringene presset inn i en skoledag som ikke er tilpasset de yngste elevene, sier Arnstad, og peker på forskning som viser at tidligere skolestart gir større konsekvenser for guttene, og at flertallet av elevene som strever er gutter.
– Det er ikke ungene som skal klargjøres for skolen. Det må være skolen som gjøres klar til å ta i mot elevene.
– Uten å forskuttere resultatene av en evaluering, så er det åpenbart for Senterpartiet at dette må få konsekvenser for målstyring og testhysteriet i skolen, sier Arnstad med klar adresse til regjeringspartiene.
Arnstad understreker at det ikke er aktuelt å heve alderen for skolestart.
– Men som politikere har vi et ansvar for å se oss i bakspeilet og justere kursen når uheldige effekter av vedtak viser seg. Jeg har gode forventninger til at en evaluering av seksårsreformen vil gi en bedre skole for framtidas seksåringer, avslutter hun.