- av Bengt Fasteraune, stortingsrepr. og leder i Oppland Sp

Regjeringen bruker råd og utvalg til å legge grunnlaget for egen politikk. En politikk som spriker i alle retninger. Regjeringen er ikke et tilfeldig offer for eksperter som foreskriver sentraliseringspolitikk. Regjeringen har en ganske god idé om hva som kommer ut i den andre enden når de oppnevner sine utvalg. Dette gjaldt også når de satte ned Kraftskatt utvalget.

Kraftskatt utvalget hadde til oppgave å undersøke og klarlegge om en mulig endring av beskatning på vannkraft kunne bidra til mer effektiv drift, samt gi mer kraft og økte inntekter.

Utvalget har bommet på alle punkter. I stedet foreslår de tiltak som fører til en radering av Distrikts Norge og som vil endre store deler av det norske samfunn. De har hoppet bukk over hovedproblemet og gått løs på de kommunale skatteordningene. Dette er historieløst og virkelighetsfjernt. Gjennom dette forslaget vil Staten kanalisere inntektene til seg selv, og de fjerner en 100 år lang tradisjon med konsesjonsordninger med et pennestrøk. De bryter samfunnskontrakten og viderefører og øker grunnrente beskatningen fra 37 til 39 prosent. De nuller ut de lovfestede ordninger for inntekter til kommunene, konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt.

Hva kjennetegner en kraftkommune i vårt område. Bratt og ufremkommelig ofte med store verna områder. Er det urimelig at de får kompensasjon for det de må avgi. I stedet for å frata kommuner rettigheter og inntekter burde staten kompensert kommunene når de båndlegger store arealer f.eks. til Nasjonalparker.

Kommuner som har avgitt og vil avgi verdifulle naturressurser i et evighetsperspektiv skal stå med lua i landet og be om godtgjørelser gjennom en naturressurs beskatning. Dette er en tilfeldig kompensasjons ordning som er avhengig av politisk vilje når statsbudsjettet blir behandlet.

Forslaget vil føre til et svik mot distrikts og vannkraftproduserende kommuner. Staten svekker muligheten til en offensiv utbygging av norske vannkraftressurser. De svekker eierskapet til de som har utviklet rein fornybar energi og dette midt i en klimadebatt som har som ett av sine viktige målsettinger nemlig å fremelske utviklingen av fornybar energi.

Jeg har selv i mange år sittet i styret i AS Eidefoss og blitt konfrontert med at kommuner må fratas kraftinntekter som hindrer den utviklingen som regjeringen vil nemlig kommunesammenslåing, sentralisering og styrking av staten som samfunnsaktør. Verdiene vil med en slik ordning renne inn i en velfødd statskasse.

Videre bestemte regjeringen på Granavollen at det skal være funksjonelt skille mellom nett og kraft der det er flere enn 10.000 nettkunder. I Europa er grensen 100 000. Dette gjør livet surt for de små og mellomstore selskapene. Rasjonell og fornuftig organisering blir tilsidesatt.

Et fellestrekk ved disse ekspertutvalgene ser ut til å være at de som omfattes av endringene ikke er med. Ekspertutvalg er ikke et partsutvalg, var svaret Kraftkommunene fikk.

For Oppland sin del vil inntektstapet være nesten 200 mill. kroner i året. Dersom disse forslagene hadde vært en realitet er jeg rimelig sikker på at de nye kraftutbyggingene som nå er i gang i Nedre Otta og Rosten i Nord-Gudbrandsdal ikke hadde blitt realisert. En investering på en 1,6 milliard kr og en fremtidig kraftproduksjon på 499 GWH som kan forsyne 32 000 husstander

Regjeringen har allerede sentralisert grunnleggende offentlige tjenester som politi og ambulanse. Nå ønsker Frp og Høyre også å flytte kommunens kraftpenger til Finansdepartementet i Oslo.