- Suverenitetsoverføringen til EUs energibyrå er et stort steg på veien mot å gjøre Norge til en del av EUs energiunion, skriver Trygve Slagsvold Vedum i denne kronikken.
- Av Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet
Suverenitetsoverføringen til EUs energibyrå er et stort steg på veien mot å gjøre Norge til en del av EUs energiunion.
Norge står foran en ny debatt om landet vårt skal gi EU enda mer kontroll over norsk energipolitikk. Nå må stortingsflertallet respektere Grunnloven og sette foten ned.
Målet med EUs energiunion er fri flyt av strøm og likest mulige strømpriser i Europa. EUs energibyrå skriver svært så tydelig at deres mål og visjon er å «jobbe for ett enkelt energimarked til fordel for alle EU-forbrukere». Det kan høres tilforlatelig ut, men for Norges del betyr dette høyere strømpris. Det vil svekke norsk industri, føre til tap av arbeidsplasser og bli dyrt for vanlige norske familier. Det er Senterpartiet sterkt imot.
Før EUs såkalte tredje energimarkedspakke en gang er tatt inn i EØS-avtalen, har EU allerede vedtatt en fjerde. Og denne går enda lenger. EU slår selv fast at EUs energibyrå nå har fått «nye viktige oppgaver» både om markedsovervåking og grensekryssende infrastruktur for strøm og gass.
Kampen om eierskapet og bruken av vannkrafta og energiressursene i Norge er ikke ny. Også tidligere har dette vært en sentral politisk strid i Norge. Tidlig på 1900-tallet ble rettighetene til norske fossefall kjøpt opp i stor stil av utenlandske kapitaleiere. Ifølge NVE eide utlendinger over tre fjerdedeler av fossene som var bygd ut fram til 1906.
For å sikre bedre nasjonal kontroll over energiressursene, ble konsesjonslovene vedtatt. Høyre var sterkt imot konsesjonslovene, og ga disse den nedsettende betegnelsen «panikklovene». At framsynte nasjonale strateger gjennom konsesjonslovene sikret nasjonal kontroll over energiressursene og energipolitikken, viste seg å bli svært viktig for utviklingen av både norsk industri og oppbygningen av den norske velferdsstaten.
Kampen for makta over energipolitikken var svært viktig den gang, og er det fortsatt. For Senterpartiet har det hele tiden vært åpenbart at det er i Norges interesse å beholde full suverenitet over våre egne energiressurser og vår egen energipolitikk. Akkurat som det for hundre år siden var viktig å ha full nasjonal kontroll over bruken av våre nasjonale energiressurser, er det heller ikke nå i Norges interesse å la EU regulere norsk strøm ut ifra sine interesser og sitt system.
Et av de såkalte «ufravikelige kravene» i avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, Venstre og MDG, var at beslutninger om nye utenlandskabler skal være «en suveren beslutning fattet av norske myndigheter». Dette kravet brytes i EUs nye energimarkedspakke. I denne kommer det klart fram at Statnett hvert andre år må sende inn en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle prosjekter til EUs energibyrå. Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering i for eksempel en eksportkabel av norsk strøm som står på Statnetts tiårsplan innen tre år, kan ACER (gjennom den såkalte reguleringsmyndigheten for energi) presse igjennom kabelutbyggingen.
I disse dager vurderer regjeringen å åpne for en ren eksportkabel av norsk strøm, den såkalte NorthConnect-kabelen. Kabelen står også på EUs liste over prioriterte prosjekter. Dersom denne blir tillat bygd, vil den øke strømprisen i Norge. Under debatten om EUs energibyrå sto NorthConnect-kabelen sentralt. Til tross for at det ble skapt et inntrykk av at NorthConnect-kabelen ikke ville bli bygd ut, er det nå full usikkerhet om hva regjeringen faktisk gjør med den. Å tillate en slik ren eksportkabel av norsk strøm vil gi dyrere strøm i Norge. Regjeringen slipper å måtte forsvare en avgjørelse om dette nå i valgkampen, fordi de har bedt NVE om å utsette sin vurdering til etter valget i år.
Noen forsøker å forsvare maktoverføringen til EU over viktige deler av norsk energipolitikk med at norsk strøm vil kunne brukes som et «grønt batteri» i EU. Men ideen om at Norge skal løse EUs energiutfordringer har liten rot i virkeligheten. Norges kraftoverskudd dekker bare om lag 0,3 prosent av EUs energibehov!
Islandske folkevalgte har vist langt sterkere vilje til å forsvare nasjonal selvråderett og kontroll. Mens ACER-vennene i Norge ga inntrykk av at det hastet veldig å overføre suverenitet til EUs energibyrå, har islandske folkevalgte fortsatt ikke underkastet seg EUs regler. Dette til tross for press, ikke bare fra EUs ledere, men også fra norske politikere.
Noe av det mest alvorlige norske folkevalgte kan gjøre, er å avgi norsk suverenitet. Stortingsflertallet må respektere Grunnloven. Som et absolutt minimum, må et vedtak omkring maktoverføring til EUs energibyrå og overføring av mer kontroll over norsk energipolitikk til EU vedtas av et tre fjerdedels flertall på Stortinget. Kampen for nasjonal suverenitet og kontroll over norsk energipolitikk er ikke over.