Meny
Bli medlem
Kjære NAV, «ta vekk gitteret, lukk opp døra»

Kjære NAV, «ta vekk gitteret, lukk opp døra»

NAV skulle bli en dør inn, og være sikkerhetsnettet for alle innbyggere i Norge. NAV skulle sikre en god forvaltning av ytelser, arbeidsrettede tiltak og sosiale tjenester. NAV er ikke lenger en dør inn for de mange. Det er snarere blitt en dør ut i et kaldere samfunn eller et sted hvor en står utenfor med gitteret i nesa, skriver Lundteigen.

Publisert: 18.03.2021 #Buskerud

- av Per Olaf Lundteigen (Sp), medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomite

Hvordan kunne NAV gå fra en dør inn til kontorer med en åpningstid på gjennomsnitt fire timer pr uke i alle landets kommuner?

I sosialtjenesteloven §4 (Krav om forsvarlighet) står det at tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige. Digitalisering er en nødvendighet for moderne samfunn og for bedre bruk av tildelte ressurser og kapasiteter. Men det er ikke forsvarlig å bare basere seg på digitale møterom. Det vet fagfolk. Det erfarer de som trenger hjelp. Dette legger grunnlag for et fryktelig klasseskille.

Et markert og tydelige skille for dem som kan og har ressursene til å benytte seg av digitale tjenester kontra de som ikke kan! Bankkort, tilgang til internett, mobiltelefon og datamaskin er helt avgjørende dersom digital kontakt skal fungere. Forutsetter NAV at «alle» bare har slikt på stell?

For mange er det ikke slik. Det krever styrke og en sterk stemme for å nå igjennom i dagens NAV-system. Jeg anbefaler alle å ringe NAV for å bistå sin nabo. Derved erfarer en selv hvordan systemet er ved å stå i telefonkø og oppleve utallige kasteball situasjoner.

Dersom regjeringens kanalstrategi for NAV skal fungere, må den kombineres med møter mellom mennesker.

I stortingsproposisjon 46 (2004-2005) fastsatte Stortinget mål for NAV. Ett av dem var; «Enklere for brukeren og tilpasset brukerens behov». Slik det nå er, er situasjonen verken tilpasset brukeren eller de ansatte i NAV. Dette fører til store negative konsekvenser for samfunnet og den enkelte.

I artikkelen «NAV og ny kanalstrategi – utfordringer ved digitaliseringa» (Lundberg/Syltevik 2017) sies det: «Kanalstrategien inneber blant anna at brukarane skal leiast bort frå den tradisjonelle skranken og over på digitale løysingar. Målet er å utnytte dei samla ressursane i Nav meir målretta inn mot arbeidsretta oppfølging. Som eit ledd i dette har mange Navkontor redusert opningstidene sine og avgrensa tilgangen til å møte tilsette i Nav utan avtale. Dette har ført til mykje støy, kritiske presseoppslag og klager frå brukarane dei siste månadene.»

At NAV-kontoret står som åpent i regjeringens dokumenter til Stortinget betyr ikke at det er åpent for at folk kan få hjelp. Åpent kan eksempelvis bare bety; åpent lokale med utlån av pc. Ansatte tilstede med kompetanse som kan veilede og hjelpe er ikke inkludert i menyen. Derved får ikke folk akutt hjelp eller hjelp ved sammensatte behov. En datamaskin kan verken se deg, møte deg med varme, forståelse eller løse alle dine behov.

Brukerne av NAV trenger først og fremst mennesker. De trenger tillit og to-veis kontakt, ikke stengte dører. De trenger den som ser, og som med myndighet kan iverksette og ta de rette grepene. Ikke bli overlatt til seg selv, med en pc.

Det er noe forpliktende i uttrykket: «Man er ikke sterkere enn lagets svakeste ledd». Som samfunn er det vår plikt å ivareta de som ikke klarer det selv. Vi kan derfor ikke stilltiende akseptere at sikkerhetsnettet til sårbare grupper i samfunnet vårt forsvinner uten at vi reagerer på dette!

Nå må vi derfor skape et NAV med handlekraft og ikke «skrankesjuke». Det betyr at åpningstidene til NAV-kontorene må bli som på rådhusene i hver kommune.

Det betyr å bistå landets innbyggere med opplysning, råd og veiledning jamfør §17 i sosialtjenesteloven.

Det betyr å praktisere sosiallovens krav til forsvarlighet.

Vi må få tilbake kontakten med fagfolkene, som de mange borgere trenger! Fagfolkene som skaper tillit og trygghet. Særlig nå som pandemien stenger samfunnet vårt, men også etter pandemien, trenger man den menneskelige kontakten som ingen skjerm eller telefonsamtale kan erstatte. Nærheten til brukerne og fullverdig tjenester der folk bor, er ikke bare en forutsetning for å lykkes. Det er helt avgjørende for å kunne yte forsvarlige tjenester! 

NAV sine fagfolk skal møte borgerne i krevende situasjoner og må gis avgjørelsesmyndighet ved alle tidsbestemte ytelser samt ansvar for oppfølgingstiltak overfor folk med sammensatte behov og krevende livssituasjoner. Dette må gjøres ansikt-til-ansikt. Bare da styrker vi kvaliteten og reduserer byråkratiet.

«Gjør døren høy, riv stengsel ned, i hjertet rom for ham bered!»