Stortinget vedtar hvert år mye penger til viktige Samferdselsprosjekter. Totalt i 2020 er Samferdselsbudsjettet på over 74 milliarder kroner. Det er helt avgjørende med kostnadskontroll og gode system som sørger for at pengene blir brukt etter intensjonen. Stortinget er ansvarlig overfor velgerne, og må være trygg på at pengene forvaltes av regjeringen på best mulig måte. Det krever klare ansvarsforhold og kostnadskontroll, skriver Bengt Fasteraune.
- av Bengt Fasteraune, stortingsrepresentant Oppland (Sp)
og medlem i Stortingets Transport og kommunikasjonskomite
Stortinget vedtar hvert år mye penger til viktige Samferdselsprosjekter. Totalt i 2020 er Samferdselsbudsjettet på over 74 milliarder kroner.
Det er helt avgjørende med kostnadskontroll og gode system som sørger for at pengene blir brukt etter intensjonen. Stortinget er ansvarlig overfor velgerne, og må være trygg på at pengene forvaltes av regjeringen på best mulig måte. Det krever klare ansvarsforhold og kostnadskontroll.
Mange av utbyggingsprosjektene strekker seg over flere år. Stortinget bevilger penger på bakgrunn av utredninger og kostnadsanalyser som regjeringen legger frem. Det blir gitt fullmakter til regjeringen i de årlige statsbudsjettene, slik at store prosjekter er sikret fremdrift over flere år.
Særlig på jernbane har vi de siste årene sett store og nærmest uforståelige kostnadsoverskridelser, som nå fører til mindre penger til andre prosjekt. I svar på skriftlig spørsmål fra meg bekrefter Samferdselsminister Knut Arild Hareide at «Store kostnadsauker på jernbaneprosjekt utfordrar naturleg nok framdrifta som var lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2018–2029 og i Jernbanedirektoratet sitt handlingsprogram.» Et eksempel på det ser vi nå i revidert nasjonalbudsjett, der regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til planlegging av fellesprosjektet Ringeriksbanen E16 Høgkastet-Hønefoss med 278 millioner kroner. Regjeringen varslet også at det hverken i år eller til neste år er penger på statsbudsjettet til å starte anleggsarbeid på Intercity-strekningen Kleverud-Sørli på Dovrebanen.
Disse utsettelsene er en direkte konsekvens av manglende kostnadskontroll i jernbanesektoren som de siste årene har vært mer opptatt av intern organisering, oppsplitting, privatisering og delegering av fullmakter til EU i stedet for å konsentrere seg om kjerneoppgavene.
Når Stortinget mister tilliten til at kostnader blir overholdt, vil terskelen bli høyere for å vedta nye prosjekt. Det er en stor demokratisk utfordring.
Stortinget har nå til behandling en Stortingsmelding som omhandler nye kostnadsprekker på blant annet Follobanen. Her får Stortinget orientering om at «det ikke vil være mulig å sluttføre prosjektet uten å øke kostnadsrammen vesentlig» og at «det vil kunne bli behov for å øke kostnadsrammen med inntil om lag fem mrd. kroner.» Dette kommer etter at kostnadsrammen for Follobane-prosjektet økte fra 28,7 milliarder kroner til 30,9 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2020.
Hva skal vi på Stortinget gjøre når vi blir presentert for en kostnadssprekk i denne størrelsen? Skal vi si nei til ytterligere bevilgninger, og dermed stå igjen med en uferdig jernbanestrekning som det allerede er brukt 24,2 milliarder på? Eller skal vi bare akseptere at det går bekostning av gode prosjekter andre steder i landet?
I Aftenposten 9.mai ber Bane NORs konsernsjef Gorm Frimannslund om mer operasjonell frihet, og enhetlig styring.
Senterpartiet har vært kritisk til oppsplittingen av jernbanesektoren som har kommet i kjølevannet av jernbanereformen, og mener at flere direktorat og statseide selskaper ikke er løsningen. Vi mener tydeligere politisk ledelse og klarere ansvarsfordeling er det som skal til for å få jernbanesektoren på rett spor.
Vi skal i årene framover bruke mye penger på bygging og vedlikehold av vei, jernbane, flyplasser og havner. Vi må være trygge på at pengene forvaltes godt og at ikke Stortinget blir satt sjakk matt!