Meny
Bli medlem

London calling

Sist endret: 27.09.2020 - Av Sigbjørn Gjelsvik #Akershus

Theresa May har invitert Erna Solberg til London. Solberg bør bruke anledningen til å beklage den avvisende holdning britene ble møtt med etter brexit, rydde opp i forvirringen regjeringen har skapt med sine sprikende EØS-uttalelser og invitere britene til tettere samarbeid, blant annet gjennom EFTA.

For snart to år siden sa flertallet i Storbritannia det samme som flertallet i Norge har sagt to ganger, at de ikke ville være med i EU. Britene ville ut av EU for å gjenvinne nasjonal råderett og styrke demokratiet. Som et land som har valgt å stå utenfor EU, bør vi ha stor forståelse og heie på britene i prosessen.

Brexit gir store utfordringer, men også store muligheter til å forsterke samarbeidet med en viktig alliert og vår nærmeste handelspartner. I møte med dette har regjeringen opptrådt særdeles uklokt. Først advarte Erna Solberg britene mot å gå ut av EU. Så fulgte ikke britene Erna Solbergs råd, men valgte å følge sin egen overbevisning. Så ville ikke Norge være med på å sende invitasjon til britene om å bli med i EFTA igjen. Norge har stilt seg negativ til å starte forhandlinger med Storbritannia om en ny avtale etter brexit. 

Alle initiativ fra Senterpartiet om en mer aktiv og positiv holdning overfor Storbritannia har frem til nylig blitt kontant avvist.  Men så, helt uten forvarsel, kunne man forrige måned lese i britiske medier at den norske statsministeren ikke bare er positiv til at britene skal inn igjen i EFTA, men til at britene også skal inn i EØS. Til NTB 15. mai sier Erna Solberg at «Hvis britene har lyst til å bli medlem av EØS, så er de hjertelig velkommen» og begrunner det blant annet med at britene i EØS vil gi EFTA-siden økt forhandlingsstyrke og sikre markedsadgang til Storbritannia for Norge.

Solbergs uttalelser var løfterike og bar bud om en ny og mer positiv holdning overfor britene. Men det varte ikke lenge. Både i spørretimen 16. mai og i Stortingets EU/EØS-debatt noen dager senere, understreket utenriksminister Ine Eriksen Søreide gjentatte ganger at Norges linje overfor Storbritannia lå fast. Og lederen for Stortingets delegasjon til EFTA og EØS, Svein Roald Hansen, viderefører den svært kjølige tilnærmingen når han så sent som 5. juni i år til USA News Posts sier at «det vil være veldig vanskelig for Norge å si nei til Storbritannia». 

Erna Solberg må nå sørge for å rydde av veien den forvirring som Eriksen Søreide og Hansen skaper om Norges offisielle holdning, og overfor Theresa May gjenta sitt budskap fra 15. mai om at Storbritannia selvsagt er hjertelig velkommen i EFTA og EØS dersom de selv ønsker.

Britene har så langt avvist EØS-avtalen ettertrykkelig. Det gjør de klokt i. EØS-avtalen er en avtale der den ene parten godtar regler som den andre har utformet.  Senterpartiet er særdeles tilfreds med at både statsminister Theresa May og opposisjonsleder Jeremy Corbyn er tydelig imot EØS. Theresa May har karakterisert EØS som «ikke demokratiske bærekraftig». Labour-leder Jeremy Corbyn var minst like klar da han i forrige måned sa at EØS ikke ville gi britene noe makt til å forhandle, de vil bli mottakere av regler de ikke har laget selv. Det er EØS i et nøtteskall.

Solberg bør i London skissere en tredje vei, gjennom å understreke at britene er hjertelig velkommen til EFTA – uavhengig av hvilken samarbeidsform de ønsker med EU i fremtiden. Det vil gi EFTA forhandlingsstyrke i internasjonale forhandlinger og sikre markedsadgang til Storbritannia, bl.a. full tollfri adgang til Storbritannia for norsk fisk – nettopp de samme argumentene som Solberg selv trakk frem når hun ønsket britene «hjertelig velkommen» til EFTA-siden i EØS.

Norge og Storbritannia har mye å vinne på at britene kommer tilbake til EFTA. I motsetning til EU, er EFTA et mellomstatlig samarbeid som krever enstemmighet mellom landene, der målsetningen er å legge til rette for handel mellom partene og med tredjeland. Det er full anledning for medlemslandene til å inngå separate avtaler på sensitive områder, slik det allerede i dag gjøres på landbruk, samt ha bilaterale avtaler med ulike land. Medlemskapet vil åpne dørene for britisk inntreden i allerede eksisterende handelsavtaler EFTA har inngått, gi britene sårt tiltrengt handelspolitisk kompetanse, fjerne tollen på norsk fisk til Storbritannia og øke EFTAs attraktivitet som handelspartner.

I Stortinget 22. mai sa utenriksministeren at “vi søker gode løsninger som gjenspeiler løsningene som EU og Storbritannia kommer frem til”. Det er ingen grunn for Norge til å være EUs haleheng. Vi bør søke å oppnå bedre løsninger enn det EU og Storbritannia kommer frem til. Der krefter i EU kan se seg tjent med at brexit ikke blir en suksess, så har Norge en interesse av at land som står utenfor EU kan utvikle gode og framtidsrettede avtaler, som kan åpne nye muligheter også for Norge.

EU-tilhengerne har intill for releativt få år siden, klaget høylydt over at EØS-avtalen er udemokratisk. Hvorfor griper ikke da EU-tilhengerne nå sjansen som nå kan oppstå for å få en bedre og mer demokratisk avtale med EU også for Norge? Tidenes mest EU-vennlige regjering, utgått av Høyre og Frp og Venstre, svikter norske interesser gjennom å la historiske sjanser gå til spille.

 

Relaterte personer

Sigbjørn Gjelsvik

Stortingsrepresentant (Akershus)
• Medlem i Finanskomiteen

Rådgiver: Erling Laugsand, erling.laugsand@stortinget.no, tlf.: 959 03 503
Telefon: 23 31 33 98 Les mer