– Stiklestad og Nidarosdomen kommer selvfølgelig til å stå i sentrum for 1000-årsjubileet. Men regjeringen må sørge for at Stiklestad-jubileet blir en nasjonal markering som merkes i hele landet. Vi feirer tross alt ikke bare det som skjedde i 1030, men også starten på en tusen års historie med kristendom i Norge.
– Derfor bør staten ha en særlig satsing på å sette i stand steinkirkene våre fra middelalderen, sier Arnstad. Staten har alt sørget for at stavkirkene er restaurert, og nå er det de 159 steinkirkene fra middelalderen vi må konsentrere oss om.
– Akkurat nå virker det som om regjeringen ikke har noen plan for Stiklestad-jubileet i 2030. Det var påtagelig hvordan kulturminister Trine Skei Grande ikke kommenterte saken med ett ord da hun deltok på «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad nylig.
– Stiklestad-jubileet kommer er en enestående mulighet til å løfte fram de eldste kirkene våre og løfte bevisstheten om noen av de lengste linjene i historien om Norge. Selv om jeg er trønder, mener jeg det ville være en stor bommert å gjøre feiringen utelukkende til et trøndelagsfenomen. Olav den hellige var fra Østlandet, og kristningen tok tidlig til i området rundt Oslofjorden og på Vestlandet.
– Vi har i mange år kjempet for at staten må gå inn med midler for å redde den kirkelige kulturarven, og jeg tror det kommer til å løsne på denne fronten i årene som kommer. Men regjeringen virker redde for å sette konkrete og forpliktende mål som gjør at vi kommer i havn. Jeg mener Stiklestad-jubileet i 2030 er en glimrende mulighet til å vise litt ambisjoner på vegne av den norske kulturarven, understreker Arnstad.
– Problemet i dag er at kommunene alene har vedlikeholdsansvaret for fredede og verneverdige kirker. Staten har – med ett hederlig unntak – ikke tatt ansvar for finansieringen av istandsettingsarbeidet. Unntaket er de 28 stavkirkene, som siden 2005–2015 ble istandsatt gjennom et eget, statlig finansiert program hos Riksantikvaren, «Stavkirkeprogrammet».
– Jeg ser for meg et spleiselag mellom stat og kommuner når det gjelder steinkirkene, hvor statlige penger utløser kommunal medfinansiering, sier Arnstad.
KA (Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter) lager jevnlig rapporter som beskriver tilstanden ved norske kirker. Sist rapporten ble lagt fram (2017), viste det seg at det var de 159 steinkirkene fra middelalderen det sto dårligst til med. Denne kirkegruppen har lavest score på tilstand i undersøkelsen. 37 % av kirkene er oppgitt med mindre bra eller dårlig tilstand på ytterveggene. 27 % av kirkene i denne gruppen oppgir også mindre bra eller dårlig tilstand på yttertak og tårn, og 7,6 % gir vurderingen dårlig. Det er også et stort problem at 80 % av steinkirkene fra middelalderen mangler automatisk slukkeanlegg og at 16 % har ikke brannvarsling direkte til 110-sentralen.
– Det er klart at denne innsatsen kommer til å være et betydelig større løft enn Stavkirkeprogrammet i kroner og øre, men staten bør ta mål av seg til å dekke minst halve kostnaden ved istandsettingen. Jeg tror det ville være stor forståelse for at staten markerte Stiklestad-jubileet med en slik gave til den norske befolkningen, avslutter Arnstad.