I Norge, som i resten av verden, står vi overfor en paradoksal utfordring: Mens noen av våre medborgere sliter med å få nok mat på bordet, kaster vi årlig tonnevis av mat som kunne vært spist, skriver Wenche Skallerud.
- av Wenche Skallerud, leder av Senterkvinnene
Matsvinn er ikke bare et etisk dilemma, men også en miljømessig og økonomisk belastning. Senterkvinnene setter søkelyset på dette problemet og oppfordrer til handling på alle nivåer av samfunnet. Matsvinn-utvalgets innstilling er en begynnelse, men tiltakene favner ikke bredt nok og vi vil ikke komme i mål med å redusere matsvinnet med 50% innen 2030.
Matsvinn representerer en enorm sløsing med ressurser. Det er beregnet at om lag en tredjedel av maten som produseres globalt for menneskelig konsum, går tapt eller kastes. I Norge betyr dette at hver av oss i gjennomsnitt kaster rundt 84,7 kg fullt spiselig mat hvert år. Dette er ikke bare et personlig økonomisk tap; det er en kollektiv miljøkatastrofe.
Produksjon av mat krever bruk av vann, land, energi og arbeidskraft. Når mat kastes, kastes også disse ressursene. I tillegg bidrar matsvinn til klimaendringer. Når mat ender opp på søppelfyllinger og brytes ned uten tilgang på oksygen, produseres metangass, som er en kraftig drivhusgass.
Det er på tide å ta grep. Vi trenger en politikk som gjør det enklere for alle å bidra til å redusere matsvinn. Her er noen tiltak som kan settes i verk:
Det starter med utdanning.
Vi må informere forbrukerne om hvordan de kan redusere matsvinn hjemme. Dette kan inkludere alt fra planlegging av måltider, riktig lagring av mat, til å forstå forskjellen på "best før" og "siste forbruksdag". Offentlige kampanjer og skoleprogrammer kan spille en nøkkelrolle i å spre denne kunnskapen. Overskuddsmat fra butikker og grossister kan til og med være en del av skolematsatsning hvor elevene får opplæring i å ta vare på og bruke denne maten i spennende oppskrifter. Ernæring, læring og miljø i samme pakke!
Støtte til matsentraler.
Matsentraler gjør en viktig jobb med å omfordele overskuddsmat til de som trenger det mest. Vi må sikre at disse organisasjonene har de ressursene og den infrastrukturen som kreves for å operere effektivt. Dette kan inkludere skattelettelser for bedrifter som donerer mat, og støtte til transport og lagring.
Samarbeid med næringslivet.
Det er essensielt å jobbe sammen med matindustrien og dagligvarehandelen for å finne løsninger. For eksempel kan vi oppfordre til mer fleksible salgsstrategier, som å tilby større rabatter på varer som nærmer seg utløpsdato, eller å selge "stygg" frukt og grønnsaker til redusert pris. Det er mange husstander med enslige, da er det uheldig at butikkene selger varer i store forpakninger til en lavere pris og mye mat kastes
Forskningsinnsats.
Vi trenger mer forskning på hvordan vi best kan redusere matsvinn, fra forbedret emballasje som forlenger holdbarheten til nye metoder for å prosessere og bevare mat. Innovasjon i denne sektoren kan ha stor innvirkning på matsvinnet.
Lovgivning.
Regjeringen kan vurdere å innføre lovgivning som forplikter større matprodusenter og forhandlere til å rapportere om matsvinn og sette konkrete mål for reduksjon. Dette vil ikke bare øke transparensen, men også motivere til handling. Det er på tide med en Matkastelov!
Samarbeid på tvers av grenser.
Matsvinn er et globalt problem, og vi må samarbeide internasjonalt for å dele beste praksis og løsninger. Norge kan ta en ledende rolle i dette arbeidet gjennom internasjonale fora og organisasjoner.
For å skape varig endring, må vi jobbe sammen. Det er ikke nok at enkeltpersoner eller små grupper jobber med matsvinn. Vi har alle et ansvar. Derfor er dette en svært viktig sak for Senterkvinnene, og vi vil fortsette presset mot Storting og regjering for enn kraftigere innsats for å minimere matsvinnet.
Relaterte personer
