Veldig mye går bra i Distrikts-Norge. Men det er på tross av, ikke på grunn av, regjeringas distriktspolitikk.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen beskylder meg i Dagbladet for å være «tidenes dårligste motivator» for Distrikts-Norge. Han mener jeg svartmaler situasjonen i Distrikts-Norge og rakker ned på alt som skjer i Distrikts-Norge.
Med en blindhet for politiske realiteter som kan minne om en nordkoreansk nyhetsoppleser, ramser Solvik-Olsen opp det han mener er gode resultater av regjeringens distriktspolitikk.
I realiteten skyldes suksessen i distriktsnæringer som skogbruk, landbruk og fiskeri for eksempel lav kronekurs som følge av krisen i oljenæringa, gode vekstforhold i landbruket som følge av godt vær og et tollvern som både Høyre og Frp er imot, heller enn regjeringas politikk.
Ikke minst skyldes suksessen i distriktsnæringene kompetente og arbeidsomme folk som jobber for å videreutvikle moderne måter å leve av naturen på.
Solvik-Olsen og jeg er enige om én ting: Veldig mye går bra i Distrikts-Norge. Jeg mener imidlertid at det er på tross av, ikke på grunn av, regjeringas distriktspolitikk. For la oss se på hva har regjeringa gjort i distriktspolitikken.
Lagt ned over 120 lensmannskontor i distriktene. Lagt ned halvparten av landets skattekontor, hovedsakelig i distriktene. Tvangssammenslått fylker og kommuner.
Kuttet i pendlerfradraget for dem som har langt å reise jobb. Gitt en voldsom økning i drivstoffavgiftene som rammer hardest de som ikke har andre alternativer enn bilen.
Truet med å legge ned akuttkirurgien ved den minste halvparten av landets sjukehus. Gitt viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge økt arbeidsgiveravgift. Gitt flere skatteskjerpelser til landbruket til tross for at de lovet skattelettelser til denne næringa. Konsekvent kuttet i tilskudd til bredbåndsutbygging i distriktene.
Foreslått kutt i en rekke poster på statsbudsjettet som først og fremst kommer distriktene til gode, som for eksempel flom- og skredforebygging, utjevningsordningen for nettleie for strøm, regionale utviklingsmidler og tilskudd til fiskerihavner og farleder.
Og mye, mye mer.
Jeg kunne dessverre ha gjort lista over regjeringas distriktsfiendtlige grep mye lenger. Regjeringa har konsekvent forverret de politiske forholdene for Distrikts-Norge.
Når Senterpartiet kritiserer regjeringa for denne politikken, er det ikke å svartmale eller å være en dårlig motivator. Senterpartiets tillitsvalgte er valgt av folk i hele landet for å snakke deres sak. Vi målbærer den kritikken de kommer med over stadig å få kuttet tjenester og arbeidsplasser.
Det er ikke bare meg Solvik-Olsen rammer når han beskylder meg for svartmaling, men alle de titusener av mennesker over hele landet som er frustrerte over sentraliseringa de opplever i sitt nærmiljø.
Hvis Solvik-Olsen virkelig brenner for norske distrikt burde han bruke mindre tid på å skrive kronikker om en distriktspolitikk som regjeringa ikke fører, og heller bruke tida på å lage politikken som Norge trenger. Som å bevilge mer penger til bredbåndsutbygging i distriktene. Den dagen Solvik-Olsen gjør det skal vi applaudere.
I mellomtida kommer Senterpartiet til være den tydeligste kritikeren mot regjeringas ensidige sentraliseringspolitikk.