I 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet. Det kan unngås – hvis vi vil.
I dag er det Verdens Miljødag. Årets tema er å bekjempe plastforurensing. Bare siden juni i fjor har nærmere 13 millioner tonn plast lekket ut i havene våre.
Det er hele 13 000 000 000 kilo, for de fleste et ubegripelig høyt tall. Til havs blir all denne plastenetter hvert til mikroplast; biter så små at de er umulige å se, men som har blitt en naturlig del av kostholdet til både fisk og fugl. Dermed blir det også en del av vårt kosthold, for neste stopp på veien er din egen tallerken. Det trengs derfor neppe å sies høyt, men det er åpenbart at vi har brukt plast på en uforsvarlig måte. Det går utover mennesker, dyr og natur. Senterpartiet mener derfor tiden er overmoden for å løse en av vår tids aller største miljøutfordringer.
Det er anslått at hver og en nordmann bruker rundt 100 kilo plast i året. Alle kan gjøre noe for å sørge for at dette tallet går ned. Du kan rydde søppel. Fylle opp vannflaska du allerede har. Og bruke et eget handlenett i stedet for å kjøpe plastposer - så sparer du både plast og penger. Det største ansvaret hviler likevel på oss politikere. Det er vårt ansvar å få på plass gode ordninger og sette plastproblemet i system.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen jublet da EU-kommisjonen i slutten av mai gikk inn for å forby en rekke plastprodukter. Det er lov å være blid, men hvorfor skal Norge lene seg på EU når vi kunne oppnådd langt mer på egenhånd på kortere tid? Senterpartiet har ambisiøse mål for å få ned plastbruken. Vi vil innføre krav om at bæreposer som brukes i Norge skal være biologisk nedbrytbare. Vi vil forby kosmetikk som inneholder mikroplast. Vi vil gjøre det mer lønnsomt å bruke fornybart råstoff som materiale. Vi vil sette i gang et internasjonalt arbeid for å rydde plast. Og vi vil forby både produksjon og bruk av en rekke engangsartikler av plast innen 2022.
Hadde regjeringa hørt på oss, hadde norsk klimapolitikk og fisken i havet hatt enda mer å juble for.