- av Per Olaf Lundteigen (Sp), stortingsrepresentant for Buskerud

 

Senterpartiet lytter til folk og politifagfolk. Politiet må få en grunnorganisasjon i samsvar med de folkevalgte nivå – kommune og fylke. Denne organisasjonen må være robust, sterk og langsiktig. Det må bli en klar operasjonsbasert ledelse med større ansvar og myndighet til de fagfolk som gjør jobben i møte med innbyggerne. Spesialistavdelinger innen politiet må så dynamisk utvikles i tillegg for å løse det som er sjeldent eller ekstra krevende. Dette krever en klar plan og ærlig debatt.

Ideen bak begrepet «nærpolitireform» kom opprinnelig fra Erna Solbergs tidligere statssekretær og medierådgiver Sigbjørn Aanes (Aftenpostens på nett den 26/06/20):

«Huff, ja. Navnet «nærpolitireformen» var min idé, men jeg er ikke så sikker på at det var min beste idé. Den har jeg fått mye kjeft for, røpet han da han for to år siden ble intervjuet om rollen som spinndoktor for partileder og statsminister Solberg.

Nå arbeider han i kommunikasjonsbyrået First House.»

Erna Solberg svarer følgende om det var smart å kalle det en «nærpolitireform»:

«Ja. Samtidig er det viktig å si at nært er litt forskjellig.»

«Det er blitt flere politifolk i distriktene, men flere politifolk jobber med etterforskning på kontor.»

«– Men nærpolitireformen var altså et godt navn?

Ja, da, og så er ikke jeg så opptatt av navnet for å være helt ærlig.»

 

Ærlighet er avgjørende for tillit til folkevalgte, statsministre og politi. Statsministeren sier det er blitt flere politifolk i distriktene. Begrepet «distrikt» kan tolkes forskjellig, men de fleste forstår det som områdene utenfor byene. Det er ikke sant at det er blitt flere politifolk, hverken ute i distriktene eller i Buskerud.

Kristin Ørmen Johnsen (H) opererer med ulike tall for stillinger i Sør-Øst politidistrikt (Laagendalsposten, bla. 6. og 14. august).

Hennes tall er ikke korrekte.

Sør-Øst politidistrikt (Vestfold, Telemark og Buskerud) ble danna 01/01/16. I følge Politidirektoratets egen side, politiet.no, var det da 1554 ansatte, hvorav 1021 i politikode (ansatt i politiet med politimyndighet). Politidekning (antall personer i politikode) var da 1,45 per 1000 innbyggere.

Per 31/05/20 var det 1516 ansatte hvorav 1036 i politikode. Politidekninga blir 1,5 per 1000 innbyggere, som er lavest i landet. Trekker vi ut Røyken og Hurum, som gikk til Oslo 01/01/20, hvor det ble overført 25 stillinger, er det fortsatt tre færre ansatte enn det var 01/01/16. Antall operative politifolk (mannskaper som har godkjenning for patruljetjeneste) er videre redusert med over 20% fra 2016 til i dag.

Dette er fakta. Realitetene erfarer folk i dagliglivet ved svekket service (f.eks. pass og oppholdstillatelse), etterforskning eller tilstedeværelse.

Erna Solberg og Kristin Ørmen Johnsen presenterer falske nyheter (fake news). Er dette nytt i debatten om «nærpolitireformen»? Dessverre, nei.

I innstillinga fra justiskomiteen om «nærpolitireformen» (Innst. 306 S (2014-2015)), avgitt 2. juni 2015 med Anders B. Werp (H) som saksordfører og Hadia Tajik (Ap) som komiteens leder, er det et vedlegg som heter: «Samledokument for enighet mellom Ap, H, FrP, KrF og Venstre».

Jeg anbefaler alle som er engasjert i politiets framtid å lese dette dokumentet, spesielt kapittelet om nærpoliti. Du skal være svært god til å lese mellom linjene for å se at dette betydde tidenes sentralisering av politiet i Norge. I vedlegget heter det:

«Flertallet understreker at nærpolitiet skal være lokalt forankret. De utgjør politiets ytterste ledd. Nærpolitiet er i de fleste tilfeller den etaten innbyggerne møter i situasjoner som oppleves truende, farlige eller krenkende. Derfor er det avgjørende at dette leddet har ressursene, kompetansen og kvalitet som trengs for å være aktivt til stede der folk er og situasjonen oppstår. Flertallet understreker at forebygging er det beste verktøyet for å forhindre kriminalitet. Utformingen av den lokale strukturen har avgjørende betydning for politiets evne til å drive god forebygging, ordenstjeneste, etterforskning og sikre den lokale beredskapen.»

Det vises så til de ti flotte grunnprinsippene for politiet som ble etablert av Politirolleutvalget i NOU 1981: 35 og NOU 1987: 27, og som senere har blitt stadfestet i blant annet Meld. St. nr. 42 (2004-2005). Her legges det vekt på blant annet at politiet skal være desentralisert og generalister.

Det står ikke et ord om å svekke politiets tilstedeværelse i kommunene, bare den kryptiske formuleringen: «… særlig dersom antall tjenestesteder blir redusert …»

Ap, regjeringa og FrP presenterte ikke «nærpolitireformen» på en ærlig måte. Dette har skapt mindre tillit til politiet.

Derfor vil Buskerud Senterparti arbeide for:

  • En ærlig og åpen debatt
  • Utvikle en kultur for ledelse i politiet som sikrer initiativ, kreativitet og eierskap til arbeidsoppgaven
  • At Buskerud blir et eget politidistrikt med politimester og egen operasjonssentral (helse, brann og politi) i Drammen
  • At alle kommuner i Buskerud får en lensmannsetat med stedlig ledelse, som har minimum ansvar for forebygging og sivile oppgaver. I tillegg kommer sjølsagt mannskap med godkjenning for patruljetjeneste, samt etterforskere avhengig av kommunens størrelse og fylkets beredskapsbehov

Dette vil kreve økte bevilgninger fra Stortinget. Bemanninga vil dreies fra dagens satsing på såkalte «funksjonelle enheter» (kontor) til geografiske enheter (kontakt med innbyggerne).

Når polititjenesten organiseres med samme geografiske inndeling som fylket (Buskerud) og kommunene, blir samspillet mellom folkevalgte og statens etater bedre og mer effektiv. Politi og samfunn vil da samspille bedre.