Forslaget til statsbudsjettet viser at regjeringa ikke kommer til å la pengene følge oppgaven når det gjelder fiskerihavnene. Først har regjeringa dratt ned bevilgningene over år, så tas det heller ikke høyde for planlagte investeringer.
75% av fiskerihavnene er i nord av de som ligger inne i dagens Nasjonale Transportplan (NTP). Det betyr at når regjeringa overfører oppgavene uten at pengene følger med, presses økonomien i Nord-Norge ytterligere, og sentraliseringa vil fortsette å skyte fart.
Den største taperen er Nordland, som har flest fiskerihavner i Norge og de største og viktigste prosjektene. Flere oppgaver og mindre penger vil ikke bare bety noe for brukerne av fiskerihavnene, men også gjøre det vanskeligere å finne penger til å opprettholde klasser ved videregående skoler og til å opprettholde ferge-, båt og busstilbudet. Når fylkeskommunen må kutte i tilbud vil regjeringspartiene unnlate å nevne manglende overføringer, og i kjent stil gjenta usannheten om at det bare er fylkeskommunen som ikke klarer å prioritere.
Både byen Bergen og Nidarosdomen er bygd på verdien av tørrfisken fra nord. Tørrfisknæringa har isolert sett 500 ansatte direkte, sier NOFIMA. Men fortsatt er det de største byene som profitterer mest på tørrfisken. I følge NRK gir tørrfisken 540 arbeidsplasser i Troms, 415 i Bergen, 254 i Oslo og 235 arbeidsplasser i Stavanger. Bare tørrfisk alene har en verdiskaping på 1,5 milliarder. Så kommer de andre fiskeriene. Det ble landet 350 000 tonn villfanget fisk ifølge Index Nordland 2018. Klart at investeringer, vedlikehold og reparasjoner av fiskerihavnene er viktig for fiskerinasjonen Norge.
Fiskerihavnene Andenes, Røst og Værøy ligger inne i dagens NTP, i perioden 2020-2029. Samlet kostnad i Nordland er over en milliard i investeringer bare på de tre havnene. Å låne dette beløpet det utgjør en årlig utgift på 60-80 millioner. I tillegg må Ballstad havn avklares. Det blir dyrere å lånefinansiere fiskerihavnene, som fylkene må gjøre, enn å finansiere direkte over statsbudsjettet som staten har gjort tidligere. Troms og Finnmark har også planlagte investeringer på over en milliard, og et vedlikeholdsetterslep beregnet til 400 millioner så situasjonen er kritisk i hele nord.
I Nordland har Kystverket brukt ca 83 millioner årlig på fiskerihavner i 2013-2017. Det vil si at bare de neste ni årene, uten større stormskader og uten å ta igjen vedlikeholdsetterslep, trenger Nordland minimum å bruke 140 millioner i gjennomsnitt årlig, antakelig mye mere. Regjeringa har ca 40 millioner til fiskerihavner som skal overføres til aktuelle fylkeskommuner når det er inngått avtaler om overtakelse av fiskerihavnene.
Senterpartiet ville at fiskerihavnene skulle forbli statlig, med statlig finansiering. Kystverket jobbet godt med fiskerihavnene, og allerede har folk i arbeid utenfor Oslo. Kystverket i nord er i Svolvær og i Honningsvåg. Regjeringa vil noe annet. Først ble det beordret stopp i planlegging av fiskerihavner, og nå overføres fiskerihavnene. Ingenting tyder på at finansieringen følger oppgavene og ansvaret. Regjeringspartiene tar nok en gang grep som flytter penger fra nord. Den planlagte underfinansieringen av nordnorske fiskerihavnene er nok en demontering av distriktenes byggeklosser.