For oss er dette uhyre problematisk, for det etter vår mening er suverenitetsavståelse når andre enn norske myndigheter får makt til å bestemme i Norge, skriver Ole André Myhrvold (Sp).
Av Ole André Myhrvold, stortingsrepresentant, Senterpartiet
Norsk tilslutning til EUs energibyrå, ACER, ligger til behandling i Stortinget. Målet er å etablere og regulere et felles strøm- og gassnett i Europa, og EUs regelverk tilsier at det ikke skal tas nasjonale hensyn.
Det er også foreslått at styret i ACER skal fatte vedtak ved simpelt flertall. Det er EFTAs overvåkningsorgan, ESA – som sørger for at EØS-avtalen overholdes – som dermed skal sørge for at ACERs regelverk og beslutninger ivaretas.
ESA skal derfor, om dette blir vedtatt, innhente uttalelse fra ACER ved tvil om tolkning av regelverk og vedtak. Kort fortalt vil styret i ACER bestemme, fordi ESAs oppgave er å passe på at Norge innretter seg etter det ACER bestemmer – så komplisert og så enkelt.
Dette bekreftet olje- og energiministeren i et innlegg i Nationen tidligere i år under tittelen «Ingen trussel mot norsk suverenitet». Der beskrev olje- og energiminister Terje Søviknes prosessen slik:
«For Norges del er det gjort tilpasninger som innebærer at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) skal fatte beslutninger. Slike vedtak skal rettes mot nasjonale myndigheter, ikke enkeltpersoner eller bedrifter.»
Ja, i så fall må logikken være at når EU-myndighet utøves via norske myndigheter, er det uproblematisk. Sånn er det ikke for oss i Senterpartiet. For oss er dette uhyre problematisk, for det etter vår mening er suverenitetsavståelse når andre enn norske myndigheter får makt til å bestemme i Norge.
Vi er ikke beroliget av at ACER, via ESA, kun retter seg mot norske myndigheter. Poenget er hvem som skal ha makt til å bestemme over reguleringen av norsk kraft, og her er det ACER som får det avgjørende ordet. Ikke Norges vassdrags- og energidirektorat, ikke norske myndigheter – og ikke Stortinget.
I omtalen av EUs energiunion pekte statsråden i sin redegjørelse på at «Norge har et annet utgangspunkt enn mange av EUs medlemsland». Statsråden minnet om at vi «har en kraftforsyning basert på fornybar vannkraft, og vi er en stor energieksportør.
Dette gjør det viktig med en aktiv holdning fra norsk side for å ivareta norske interesser». Det kan godt hende at statsråden og jeg har forskjellig definisjon av hva det er å være aktiv, men det er nærliggende å spørre:
Hvordan kan passiv iverksetting av beslutninger fra ACER kanalisert gjennom ESA og reguleringsmyndighet for energi beskrives som «en aktiv holdning fra norsk side»?
For meg og Senterpartiet minner dette mest om norske folkevalgte som har gitt opp å styre Norge, med de alvorlige følgene det kan få for norske interesser. Denne gangen for norsk energi.