Meny
Bli medlem
Seks løfter for psykisk helse

Seks løfter for psykisk helse

Pasienter med psykiske plager og lidelser må få bedre behandling og oppfølging, skriver Kjersti Toppe.

Sist endret: 10.09.2021 #Hordaland

- av Kjersti Toppe (Sp), stortingsrepresentant for Hordaland og første nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite.

Varsellampene har i flere år blinket for psykisk helse, enten det gjelder kraftig nedbygging av døgnkapasiteten, stadig voksende rekrutteringsvansker i både kommuner og spesialisthelsetjenesten, eller rop om varsko fra tunge kontrollorganer som Barneombudet og Riksrevisjonen. Det er på høy tid å styrke det psykiske helsetilbudet. Derfor fremmer Senterpartiet følgende seks løfter:

  1. Umiddelbart innføre en tiårig opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler. Planen skal særlig rette seg mot kommunene, og sikre rask psykisk helsehjelp og lavterskeltjenester uten krav om henvisning.
  2. Styrke sykehusøkonomien og sikre at rus og psykisk helsevern har større vekst enn somatikken målt i årsverk og bevilgninger. Fjerne stykkprisfinansieringen av psykisk helsevern.
  3. Umiddelbart stoppe nedbygging av sengeplasser i sykehuspsykiatrien, og øke døgnkapasiteten i tråd med behovet.
  4. Gi Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) et kraftig løft. Ingen barn som henvises til BUP skal avvises uten annen oppfølging i kommunene. Helsesykepleiere skal ha rett til å henvise til BUP.
  5. Gjennomgå pakkeforløpene innen psykisk helse og rusbehandling for å sikre at de ikke har uheldige effekter, som økt byråkrati og rapportering, eller at pasienter skrives ut for tidlig.
  6. Øke rekrutteringen av legespesialister og andre spesialister innen sykehuspsykiatrien, og rekrutteringen av psykologer til kommunene.

Behov for ny opptrappingsplan
Med Senterpartiet i regjering ble det iverksatt en opptrappingsplan for psykisk helse i 1998, som strakk seg ut 2008. Planen var ikke uten svakheter, men ga gode resultater. En evaluering fra Forskningsrådet peker blant annet på at opptrappingsplanen førte til flere årsverk i kommunene, økt døgnkapasitet og poliklinisk aktivitet på distriktspsykiatriske sentre (DPS), at bemanningen ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) ble styrket betraktelig, og at samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten ble styrket.

Regjeringens svar på utfordringene innen psykisk helse har derimot ikke gitt resultater. Senterpartiet mener derfor det trengs en ny tiårig opptrappingsplan med øremerkede midler.

Redusert sengekapasitet
I perioden 1998 til 2019 har antallet sengeplasser i psykiatrien falt fra 6276 til 3746. Til å begynne med var utviklingen faglig og politisk ønsket, men nå har fagfolk i flere år advart mot at nedleggelsen av sengeplasser har gått for langt.

Likevel planlegges flere nye sykehus med redusert psykiatrisk sengekapasitet i forhold til befolkningsutviklingen. I planene om nytt Oslo universitetssykehus (OUS) kommer det for eksempel frem at det planlegges for en reduksjon på 25 prosent i døgnbehandlingen innen rus og psykiatri, på grunn av effektivisering og oppgaveoverføring til kommunen. Det nye Mjøssykehuset i Innlandet planlegges ut fra at antall liggedøgn i psykiatrien skal reduseres med 21 prosent.

Store rekrutteringsvansker
De psykiske helsetjenestene har store rekrutteringsproblemer – både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I en undersøkelse fra våren 2021 melder 85 prosent av sykehusene om utfordringer med å rekruttere psykiatere. Det er nesten bare i de største byene at sykehusene ikke har rekrutteringsproblemer.

Regjeringen har innført lovkrav om at alle kommuner skal ha psykolog knyttet til seg. Men med en svak kommuneøkonomi, har mange kommuner slitt med å innfri kravet etter at regjeringen fjernet tilskuddsordningen til formålet. Problemet er størst blant småkommuner i distriktene: Blant kommunene med færre enn 20.000 innbyggere meldte mer enn halvparten om utfordringer med å rekruttere psykolog. Andelen er enda høyere i de aller minste kommunene (SINTEF).

Riksrevisjonen og Barneombudet roper varsko
I en knusende rapport fra Riksrevisjonen juni 2021 kom det blant annet frem at mange psykisk syke pasienter ikke får hjelp når de trenger det, at ventetiden i psykiatrien er for lange, at ungdom mange steder ikke får godt nok tilbud mot samtidige psykiske plager og rusproblemer, og at det er stor geografisk variasjon i det psykiske helsetilbudet.

Barneombudet har undersøkt barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og konkluderer at det ikke er likeverdig tilgang til psykiske helsetjenester for barn og unge. Barneombudet påpeker blant annet at det er store variasjoner i hvordan BUP vurderer henvisninger, med det resultat at barn kan bli nødt til å vente unødvendig lenge eller blir stående helt uten hjelp. Rapporten viser også at ventetidene er for lange, at mange i tillegg står i interne ventelister i sykehusene som ikke kommer frem i den offisielle ventetidsstatistikken, at flere barn og unge av kapasitetshensyn skrives ut før de er ferdigbehandlet, at finansieringen av BUP ikke åpner for å gi helsehjelp som er tilpasset barn og unges behov.

Regjeringen har mislyktes med gyllen regel
Under koronaviruspandemien har de psykiske plagene økt – særlig hos unge og særlig i de områdene med høyest smittetrykk og strengest smitteverntiltak. Fagmiljøene ved mange av landets største sykehus slår alarm om en kraftig økning i spiseforstyrrelser under pandemien.

Dagens regjering har ikke lyktes med å løse de store utfordringene innen psykiatrien. På tross av at Høyre før valget i 2013 lovte å gjeninnføre «den gylne regel» om at sykehusenes rusbehandling og psykiatri skulle vokse mer enn somatikken – og på tross av at sykehusene hvert eneste år har fått i oppdrag å sørge for at dette skjer – har somatikken vokst raskere enn rus og psykiatri de siste åtte årene.

Regjeringen har dessuten innført pakkeforløp for psykisk helse og rusbehandling, med tydelig definerte tidsfrister for utredning og behandling. Problemet er at ordningen ifølge en evaluering har ført til at de ansatte bruker mer tid på rapportering og byråkrati, og mindre på pasientene. Psykologforeningen varsler dessuten om at ordningen har ført til et press om å skrive ut pasienter tidligere enn det som er faglig tilrådelig, for å frigjøre nødvendig kapasitet til å innfri fristene.

På tross av mange fagre løfter om psykisk helse har ikke regjeringen innfridd. Nå er det på høy tid at feltet får et kraftig løft.

Relaterte personer

Kjersti Toppe

Stortingsrepresentant (Hordaland)
• Parlamentarisk nestleder
• Nestleder i Helse- og omsorgskomiteen

Rådgiver: Øyvind Bosnes Engen
996 49 546
[email protected]
Telefon: 23 31 33 98 Les mer