Meny
Bli medlem

Senterpartiet styrker den lokale velferden

Sist endret: 27.09.2020 #Trøndelag

Det er fullt ut mulig å satse mer på eldreomsorg, skole og tjenester nær folk og samtidig gi skattelette og avgiftskutt til vanlige folk innenfor stramme budsjettrammer. Det viser Senterpartiets alternative budsjett for 2019, som ble lagt fram 12. november. Budsjettet øker ikke statens utgifter, men omprioriterer gjennom mindre skattelette til de få rikeste til avgiftlettelser og bedre velferdstjenester til de mange. Den lokale velferden er vinneren i budsjettforslaget gjennom at overføringene til kommunene og fylkeskommunene øker med 3,5 mrd. kroner.

- av stortingsrepresentant Heidi Greni, Senterpartiets kommunalpolitiske talsperson

Statsbudsjettet for 2019 som regjeringen har lagt fram, innebærer trangere rammer for kommunene og fylkeskommunene.  Det sies at kommunenes frie inntekter øker med 2,6 mrd. kroner, men når bundne utgifter trekkes fra blir det lite eller ingenting igjen.   Flere eldre som er avhengig av kommunale tjenester, renteøkning, kutt i overføringene til ressurskrevende brukere, nye krav til skoler og barnehager, reduserte inntekter gjennom eiendomsskatt, er pålegg fra regjeringen som gir en svært stram kommuneøkonomi neste år om det ikke kommer påplussinger i Stortingets budsjettbehandling. Senterpartiet foreslår 2 mrd. kroner i økt kommuneramme og 1,5 i økt fylkesramme, hvorav 1 mrd. kroner avsettes for å ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

I Senterpartiets budsjett inngår også en boligpolitisk satsing.  Partiet øker Husbankens utlånsrammer med 2 mrd. kroner og vil gi unge førstegangsetablerere letter adgang til lån.  Bostøtten økes med 115 mill. kroner for å gi nye uføre som mistet adgang til bostøtte etter uførereformen i 2015, samme rettigheter som tidligere ordning. Senterpartiet gjeninnfører tilskuddsposten til boligetablering i distriktene.  Dette tiltaket ble stoppet av regjeringen sjøl om evalueringen viste at ordningen ga positive ringvirkninger for boligmarkedet i distriktene.

Senterpartiet vil endre inntektsfordelingen mellom kommunene og fylkene.  Endringene som er gjennomført de siste årene har rammet distriktene og små og mellomstore kommuner.  Da inntektssystemet for fylkeskommunene ble endret i 2015, fikk Oslo 950 kroner i økning per innbygger, mens Nordland tapte 1043 kroner og Sogn og Fjordane hele 2427 kroner per innbygger.  Omleggingen av inntektssystemet for kommunene i 2017 ga tilsvarende store utslag.  Blant kommuner med mellom 2000 og 25000 innbyggere tapte 239 kommuner, mens 51 kom i pluss.  Alle kommuner med over 25000 innbyggere vant på omleggingen.  Senterpartiet foreslår i sitt budsjett å innføre regler som fjerner omfordelingen og som igjen gir kommunene og fylkene likeverdige muligheter til å utvikle sitt tjenestetilbud.

Forsøket med statlig finansiert eldreomsorg avvikles i Senterpartiets budsjettforslag.  Etter at flere kommuner har trukket seg fra forsøket, er det nå bare 6 kommuner igjen i Fremskrittspartiets prestisjeprosjekt.  Det er kommunene som har den nødvendige nærheten til brukerne av tilbudene i eldreomsorgen og dermed muligheten til å utvikle tilbudet etter brukernes ønsker og behov.  Den svært lave oppslutningen om forsøket betyr at det ikke vil kunne utvikles erfaringer som får betydningen for eldreomsorgen framover.  Senterpartiet foreslår derfor at ansvaret for finansiering og organisering av eldreomsorgen tilbakeføres til kommunene og at forsøksordningen avsluttes fra  mai 2019.

Denne artikkelen ble først publisert 13.11.2018