I dag har Stortingets næringskomite avgitt sin innstilling om Dagligvaremeldingen (St. meld. 27(2019-2020)) Stortingsflertallet slutter seg i all hovedsak til regjeringens forslag, men fremmer også en rekke egne forslag som ligger an til å få flertall.
- Stortinget peker tydelig på at hovedproblemet er dagligvarekjedenes dominerende stilling. Dette gir de for mye makt over leverandørene og produsentene, men bidrar også til dårligere utvalg og høyere priser for forbrukerne, sier stortingsrepresentant og komiteleder Geir Pollestad (Sp)
- Tidligere har Stortinget vært tilbakeholdne med å ville gripe inn mot maktforholdene i dagligvarebransjen. Senterpartiet har lenge jobbet for en tøffere linje. Vi fikk langt fra flertall for alt Sp ønsket, men dagens konklusjoner fra næringskomiteen er et klart signal om at nå går hanskene av, sier Pollestad.
Dagligvaremarkedet i Norge har en omsetning på rundt 200 milliarder kroner og styres av tre kjeder. Det er Norgesgruppen, Rema og Coop. De har år for år tatt til seg mer og mer makt – nå blir det reagert på dette.
- En strengere regulering av dagligvarekjedene er bra både for bønder, næringsmiddelindustri og ikke minst forbrukerne. Det er ingen tvil om at forbrukerne i Norge har betalt for mye for maten og at utvalget er dårligere enn det trenger å være, sier Pollestad.
I tillegg til flertallsvedtakene så har Senterpartiet flere steder funnet sammen med AP og SV. Dette er politikk som vi håper å kunne sette ut i livet etter valget i høst.
Under følger en oversikt over forslagene både de som har fått flertall og de som ikke har det:
Flertallsforslag:
I
Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å sikre mer åpenhet i verdikjeden for mat.
II
Stortinget ber regjeringen stille krav om et regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden.
III
Stortinget ber regjeringen klargjøre ovenfor Konkurransetilsynet at veiledende virksomhet må styrkes i dagligvaresatsingen.
IV
Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger som kan skade konkurransen.
V
Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Konkurransetilsynet at de må være spesielt oppmerksomme på vertikal integrasjon og konsentrasjon av kjedemakt. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon.
VI
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak, med forslag om hvordan man kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder i større grad følger varen.
VII
Stortinget ber regjeringen utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021.
VIII
Stortinget ber regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv.
Mindretallsforslag som Sp er en del av:
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om næringsmiddelindustrien.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å begrense utbredelsen av egne merkevarer (EMV).
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen innføre en meldeplikt til Konkurransetilsynet ved kjøp eller leie av produksjonskapasitet på leverandørleddet.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen kartlegge mangelen på håndheving av immaterielle rettigheter, og komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som mer effektivt beskytter produsentenes eierskap til egne merkevarer, produktutvikling og innovasjonsaktiviteter overfor dagligvaregrupperingenes egne merkevarer.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen se til at Dagligvaretilsynet samarbeider med næringen om et felles merkesystem som skiller kjedenes egne merkevarer bedre fra de uavhengige merkevarene.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med den varslede kartleggingen av omfanget av eksklusivitetsavtaler mellom dagligvaregrupperinger og produsentene, også kartlegge bruken og prissetting av EMV sammenlignet med tilsvarende priser for merkevarer fra industrien. Det innføres krav til begrunnelse fra dagligvarehandelen dersom det avdekkes store forskjeller i marginpåslag.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne ta hensyn til konkurransen ved leieforhold knyttet til både eksisterende lokaler og nybygg.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen nedfelle i forskrift at Dagligvaretilsynet gis hjemmel til å føre tilsyn med logistikkområdet og bruken av EMV i dagligvaremarkedet.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen greie ut ulike modeller for å gjøre distribusjon og kjedene mindre integrerte.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot egne merkevarer EMV og komme tilbake på egnet måte i forbindelse med revidert statsbudsjett 2021.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen kartlegge og foreslå̊ tiltak som begrenser kryssubsidiering mellom uavhengige merkevarer og EMV.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen utrede et forbud mot å forskjellsbehandle egne og uavhengige merkevarer på en måte som stiller uavhengige merkevarer mer ugunstig i konkurransen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen utrede modeller for å begrense forskjellene i innkjøpspriser.