Se for deg at arbeidsplassen din over natta blir bestemt avviklet av regjeringen i Norge, kun måneder etter at Stortinget behandlet næringen din og ga den godkjentstempel. Se for deg at virksomheten du selv og familien din har investert i, kanskje gjennom generasjoner, med et pennestrøk dermed utraderes. At livsverket ditt går tapt, levebrødet forsvinner og økonomisk ruin kan bli resultatet for deg og familien din. Og jobben du gjør, varen du produserer, fremdeles skal være lovlig å selge og bruke i Norge, den må bare importeres.
Det kan høres ut som noe som skjer i totalitære samfunn med lemfeldige politiske prosesser iverksatt som en form for avstraffelse. Slikt hører ikke hjemme i en rettsstat. Likevel er det akkurat det som skjedde i vinter når Erna og Siv tok Venstre inn i regjeringen. I et tilfeldig kulepunkt fremforhandlet i en sen nattetime svek Høyre og Frp alle sine prinsipper og ødela i samme øyeblikk fremtidsplanene og økonomien til hundrevis av norske familier over hele landet. Verdens mest gjennomregulerte og kvalitativt beste pelsdyrnæring skal avvikles til fordel for import fra farmer vi ikke kontrollerer.
De som jobber i næringen og lever av den sitter igjen i sjokk og uten fremtidshåp. For ingenting er avklart. Ikke hvordan det skal gjøres, når det skal skje eller hvilke erstatninger man kan få. Der det ellers snakkes om forutsigbarhet og langsiktige rammevilkår oppleves nå lemfeldighet, kaos og ingen avklaringer på spørsmål som er avgjørende viktig for enkeltmennesker og familier over hele landet. Jeg kan ikke forstå at det er lov.
Utgangspunktet i Norge er næringsfrihet og etableringsfrihet. Innen rimelige rammer kan vi starte med det vi vil hvor vi vil. Slik er det i alle siviliserte samfunn. Jeg vil gå så langt som å kalle det en forutsetning for verdiskaping, nødvendig frihet for oss som bor her og dermed en sunn samfunnsutvikling. Jeg håper derfor næringen selv og faglagene i landbruket tar til motmæle og saksøker staten for å gå utover sine fullmakter og bryte grunnleggende rettsprinsipper. NHO burde også blitt med, det er nemlig prinsipielt mye som står på spill og som blir satt på spissen for alle som driver næringsvirksomhet i denne saken.
Det ene er spørsmålet om nærings og etableringsfrihet. Meg bekjent har vi aldri tidligere forbudt næringsvirksomhet knyttet til en lovlig vare eller aktivitet. Med H og Frp i regjering har Norge åpnet opp for bare å forby næringer og aktivitet med bakgrunn i hva som til enhver tid er opportunt for et politisk flertall uten prosess eller begrunnelse. Spørsmålet blir jo da hva som kommer neste gang? MDG vil avvikle alt fjørfehold i Norge. De er i oppslutning like marginale som Venstre, men det holder jo åpenbart? Skal vi bruke store ressurser og mye energi på å produsere kryptovalutaen Bitcoin i Norge? Selv om det etter mitt skjønn er meningsløst og tilfører verden lite av verdi kan vi ikke bare forby det fordi vi ikke liker det. Vi er ganske store på våpen i Norge, virker gjør de også. Hva med luksusbåter for den aller rikeste promillen av verdens befolkning. Er det noe vi vil være bekjente av? Vi er et skatteparadis for internasjonal skipsfart og vi produserer store mengder olje og gass. Og vi har en finansnæring som bli stadig større. Det er mulig å ha sterke meninger om det meste vi driver på med i dette landet – men vilkårlig å forby det noen måtte finne på å mislike har vi aldri gjort, snarere tvert imot.
Det andre spørsmålet handler om prosess. Det er regler for hvordan lover lages, det er det en grunn til. Det er nettopp for å unngå det uføret menneskene som lever av dette uforskyldt nå har havnet i. Og å sikre kvalitet, medvirkning og transparens. Regjeringen har i realiteten og med overlegg kortsluttet dette i denne saken uten forberedelser eller plan. Resultatet er katastrofalt for de det gjelder.
Norsk pelsdyrnæring er en internasjonalt konkurranseutsatt næring med minimale innslag av statsstøtte. Den forvandler restavfall til et høykvalitetsprodukt og setter mat på bordet til hundrevis av familier. Den har den beste dokumenterte kvaliteten og dyrevelferden i verden. En vilkårlig avvikling av denne må ikke få skje i det stille. At det kun gjelder noen hundre familier denne gangen er ikke et argument for å sette prinsipper, anstendighet og rettferdighet til side. Det er på tide å plassere ansvaret der det hører hjemme – hos statsminister Erna Solberg og hennes regjering. Og det er på tide at ansvaret blir tatt og at det ordnes opp.