Meny

Takk til pelsdyrbøndene

Sist endret: 27 09 2020

La det ikke være noen tvil: Vedtaket om å legge ned pelsdyrnæringen i Norge er en stor skam. AP, SV, V, MDG og Rødt stemte for forbudet fordi de ikke ønsket pelsdyroppdrett i Norge. Høyre, FrP og KrF stemte for å legge ned næringen bare for å sikre seg selv og partiet Venstre makt. Sp er ikke særlig glade verken i næringsforbud eller Venstre-makt, så vi stemte mot, skriver Geir Pollestad.

- av Geir Pollestad, stortingsrepresentant Senterpartiet

Realiteten nå er dessverre at pelsdyrnæringen blir lagt ned. Vedtaket i Stortinget er gjort med klart flertall og mange har sluttet allerede. Når Stortingsvalget i 2021 er over vil store deler av pelsdyrnæringen i Norge være historie. Produksjonen av skinn vil i fremtiden skje i andre land. Det er dessverre realitetene etter at næringen har blitt ofret av Erna Solberg i sitt maktspill.

Det har vært en lang kamp for å gi pelsdyrbøndene som er rammet av forbudet full erstatning. Jeg er svært glad for at anstendigheten seiret og at det var et samlet Storting som nylig vedtok et opplegg for erstatning som vil dekke det økonomiske tapet til bøndene.

Den store taperen i alt dette er statsminister Erna Solberg (H). Jeg tror Erna Solberg var villig til å ofre noen få hundre bønder for å sikre seg selv mer makt. Jeg tror Erna Solberg sin plan var noen uker med støy og så ville ting gå over.

Pelsdyrsaken viser at Erna Solberg har dårlig kjennskap til bygde-Norge. Hun forstod ikke hvilken kraft som ligger der når en samlet jordbruksnæring og bygdebefolkning reiser seg i protest mot overkjøring. I tillegg provoserte selvsagt forbudet og den manglende erstatningen alle i både bygd og by som er opptatt av rettferdighet, forutsigbarhet og privat eiendomsrett.

Kampen for full erstatning ville ikke endt med seier om det ikke var for pelsdyrbøndene selv: Dere har fortalt deres historie. Dere har vist frem regnskapsbøkene. Dere har snakket med politikere og media. Dere har kort og godt vist en kraft og et samhold som til slutt knuste den statlige arrogansen. Og vilje til å vaske hendene og skylde på andre er stor. Det fikk vi demonstrert i debatten om erstatningsordningen i Stortinget.

Denne saken er bare trist, men jeg er glad for at anstendigheten seiret slik at bøndene nå får erstatning. Dette er en politisk sak som det vil bli snakket om lenge i Norge. Og jeg håper alle partier og politikere som går rundt med drømmer om å legge ned næringer i Norge har lært: Det må dere aldri gjøre.