Meny

Vi beklager?

Sist endret: 27 09 2020

Det er krisestemning i norsk luftambulansetjeneste. De eneste som ikke har fått det med seg, er dem med ansvaret, skriver Kjersti Toppe.

- Av Kjersti Toppe, Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Helsepolitisk talsperson

Stortingets høring i luftambulansesaken torsdag 24. mai bør sees i opptak. Spesielt den delen med sjefene i helseforetakssystemet. Administrerende direktører med et enormt helseansvar. Men de hadde lite nytt å berette. Det verste var imidlertid holdningen. De har ansvar for at befolkningens liv og helse, men tok lett på det. Hvordan kan helseminister Høie la dem fortsette i jobbene etter dette?

Luftambulansetjenesten får nå helikopterbistand fra Forsvaret. Da er det krise. Det skjer i fredstid. Midt i det stilleste vårværet. Årsaken er anbudsprosessen helseforetakene selv står bak. Direktørene tok et helt bevisst et valg. Nøkkelpersonell skulle ikke sikres i anbudet. Ikke fordi de ikke kunne. Men fordi de ikke ville. En virksomhetsoverdragelse som sikret ansatts rettigheter, ville hindre «nyskaping». Så mye er en nødtjeneste verdt. Risikofødsler på fastlegekontor, uten jordmor. Det minste vi kunne forvente nå, er ydmykhet. Et unnskyld. Vi har sviktet våre pasienter, vi beklager. Det kom aldri.

På høringen i Stortinget ble både Helse Nord og Luftambulansetjenesten HF spurt om de kunne garanterte for beredskapen fremover. Det selvfølgelige svaret burde være ja. Men de svarte: Vi jobber for det. Vi tror det. Vi regner med det. Vi håper det. Men vi satt ikke der på høring tidlig en torsdag morgen i Stortinget for å høre at de med ansvaret «regner med» at dette skal gå bra. De må kunne forsikre om at grunnleggende helseberedskap vil være trygg de neste månedene. Det neste året. De neste årene. Ellers må de finne seg en annen jobb.

Vi snakker altså om en kritisk beredskapstjeneste i Norge. Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord og Øyvind Juell, administrerende direktør for Luftambulansetjenesten HF, viste i høringen ingen anger. De kunne heller ikke ha gjort noe annerledes. Ingen selvkritikk. De kunne ha gjort det samme igjen. Situasjonen vi er oppe i nå, var altså en kalkulert risiko. Ellers gjorde de en elendig risikovurdering. Begge deler er like lite akseptabelt.

Nå må helseminister Høie komme på banen. Hvilke kompenserende tiltak han har satt i verk, er i grunnen underordnet. Det er selvsagte ting. Spørsmålet er om han som øverste ansvarlige for grunnleggende medisinsk beredskap kan forsvare administrerende direktører med helsemakt som ikke forstår sitt eget ansvar. Fortsetter dette, har heller ikke statsråden forstått sitt.