Meny
Bli medlem
Vi må se hele Norge

Vi må se hele Norge

Bilpolitikken må tilpasses det landet vi lever i. Norge er kaldt og mørkt store deler av året. De fleste i Norge er helt avhengige av bil for å få hverdagen sin til å gå i hop. Da må vi ha en politikk som tar høyde for dette. Jeg skammer meg ikke fordi jeg kjører en gammel bil. Det bør ikke du gjøre heller, skriver Trygve Slagsvold Vedum.

Sist endret: 08.02.2021 #Hedmark

- av Trygve Slagsvold Vedum,, leder av Senterpartiet.

Høyre og deres regjeringspartnere lanserte nylig ganske så bombastiske målsetninger gjennom sin klimamelding. Blant annet innebærer denne krav om at i utgangspunktet alle personbiler og mindre varebiler kjøpt inn til offentlig sektor fra og med 2022 skal være elbiler eller såkalte nullutslippsbiler. Videre åpner regjeringen for forbud mot bruk av eldre biler i visse deler av landet og den legger opp til en voldsom økning i drivstoffprisen. Det slår det meg at regjeringen har glemt hvor mangfoldig Norge egentlig er.

Alle kan ikke ta trikk, t-bane eller buss til jobb. Alle kan ikke kjøpe seg ny bil, noen må bruke den eldre bilen de har. For hjemmesykepleieren i Folldal blir nattevakta både vanskelig og skummel en januarnatt i minus 30 grader. Politipatruljen i Kautokeino kan ikke ta hensyn til gradestokken. De må kunne rykke ut, også når det er minus 35 grader på Finnmarksvidda. Arbeidsfolka på teknisk etat i Ålesund må kunne kjøre varebilen sin med pumper og alt utstyr til Fjørtoft når behovet er der, uavhengig av vær og vind.

Vi i Senterpartiet har målsetting om at flest mulig biler skal ha null eller lave utslipp. Men vi kan ikke stille krav som ikke er tilpasset vår virkelighet. Det går kanskje helt fint at alle nye biler i Oslo er nullutslippsbiler, men det er ikke sikkert det er klokt å gjøre det samme i hverken i Folldal eller Kautokeino.

For privatpersoner er kjøp av bil en av de største investeringene man gjør. Da må vi som folkevalgte ta høyde for at folk med ulik råd og forskjellige behov bytter ut bilen sin på forskjellige tidspunkt. Derfor reagerer vi på regjeringens forslag der den åpner for forbud mot bruk av vanlige biler i visse deler av landet.

For en håndverker kan det være avgjørende å kunne bruke varebilen sin. Eller for den eldre mannen som sendte meg en e-post her om dagen og forklarte at han var avhengig av bilen sin for å kunne kjøre kona si til Oslo sentrum. Kona var for dårlig til beins til å bruke trikk eller buss. Den med litt dårlig råd, som noen ganger har behov for å bruke bilen i sentrum, må kunne gjøre det også i åra framover. Jeg reagerer på denne typen forslag som i klimaets navn rammer de med ekstra behov.

Det er en linje i Høyreregjeringens politikk. Den har flere ganger innført grep som rammer usosialt. Senterpartiet ønsker å ta vare på et Norge med små forskjeller og at folk skal kunne bo over hele landet. Regjeringen hevder at den har strammet inn på pendlerfradrag ut ifra et klimahensyn. Men i realiteten er dette en ren skatteskjerpelse for arbeidsfolk som må reise for å komme seg på jobb. Dersom ikke alle skal klumpe seg sammen i det som blir en svært trang og lite hyggelig bykjerne, må vi legge til rette for at folk fortsatt skal kunne pendle. På samme måte begrunnet regjeringen et avgifts-hopp på taxier med plass til rullestol med at det var et klimatiltak.

Jeg tror det ødelegger tilliten til klimapolitikken dersom det svært ofte er slik at de som har lengst reisevei, dårligst råd eller ekstra behov, er de som konsekvent rammes hardest av det som i realiteten er symbolske klimatiltak.

Vi kan føre effektiv klimapolitikk uten øke de sosiale og geografiske forskjellene i Norge. Ett tiltak som vil ha stor effekt, er å senke avgiften på biodrivstoff. Vi var derfor sterkt imot at regjeringen innførte veibruksavgift all biodrivstoff 1. juli i fjor. Beregninger presentert fra transportnæringa og drivstoffselskapene høsten 2019 viste at effekten av denne avgiftsøkningen sannsynligvis vil være 700 000 tonn CO2 i økte klimagassutslipp fra transportsektoren.

I Norge trenger vi en politikk tilpasset det mangfoldige landet vi lever i. Vi må ta vare på tingene våre. Vi må utnytte våre naturressurser til å bygge industri uten utslipp. Med våre store ressurser fra norsk skog og norsk vannkraft, har vi store muligheter. På skuldrene til norsk olje- og gassindustri kan vi ved hjelp av norsk skog, vannkraft og enorme havområder utvikle rene og klimavennlige produkter som virkelig kan gjøre en global forskjell.

Vi skal få ned klimautslippene. Men på veien dit må vi ikke glemme hvordan Norge henger sammen.

PS: Jeg skammer meg ikke fordi jeg kjører en gammel bil. Det bør ikke du gjøre heller. Jeg tror det er lurt å ta vare på tingene vi har.