Meny
europaparlamentet4

EU: Eksperiment uten forbilde

Publisert: 04 11 2022

av Per Olaf Lundteigen, Buskerud Senterparti

Boka «Det norske paradoks» handler om Norges forhold til Den europeiske union (EU). I artikkelen «Innmeldelse uten medbestemmelse» skriver Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum, professorer ved ARENA Senter for europaforskning ved universitet i Oslo: «Det er et eksperiment uten forbilde som vi er vitne til i Europa».

Kjernen i dette eksperimentet er at ved innføringen av Euro som valuta ble alle land i eurosonen, eksempelvis Tyskland og Italia, låst til den samme pengepolitikken. Samtidig blei det ikke etablert et felles finansdepartement i EU som eksempelvis fikk beskatningsrett av personer og næringsdrivende innenfor unionen. Dermed er det ikke en stor felles økonomisk «kasse» til bruk for EU-kommisjonen/Europaparlamentet eller andre EU-organer for å finansiere store fellesoppgaver eller dempe sjokk i økonomien som rammer et eller flere land innen EU. Nettopp dette er nå den pressende oppgaven til folkevalgte i alle EU-land.

Som medlem av Stortingetets delegasjon til EFTA og EØS deltok jeg på møter i den felles EØS-parlamentarikerkomiteens møter i Europaparlamentet i Strasbourg 19. og 20. oktober. Her sto de høye energiprisene som sterkest har medvirket til dagens skyhøye inflasjon på 10 prosent i euroområdet i sentrum.

Vi erfarer nå at tyske folkevalgte ikke sitter stille og ser på at eksperimentet uten forbilde ikke fungerer i praksis. Derfor foreslår den tyske regjeringa å sette inn om lag 2.000 milliarder kroner i motkonjunkturtiltak. Et enormt beløp sjøl for en befolkning på om lag 80 millioner mennesker.

Overført til norske forhold ville det vært om lag 135 milliarder kroner. Mye av pengene må tas opp som lån til den tyske statskassen. EUs krav til å holde seg innenfor gitte krav til budsjettunderskudd brytes. Regler om forbud mot statsstøtte omdefineres. Dette på samme måte som naturgass nå defineres som «grønn energi» når tysk avhengighet nettopp av naturgass har økt kraftig de siste åra.

Unionens eksperiment tåler altså ikke møtet med dagens virkelighet.

Europabevegelsen er medlem i European Movement som arbeider for å bidra til etableringen av et forent, føderalt Europa. Det framgår i artikkel 2 i vedtektene for European Movement.

Da USA (Amerikas forente stater) i sin tid blei etablert skjedde det ved at de først fikk sitt finansdepartement, med blant annet beskatningsrett av borgere og næringsliv, og deretter sin felles valuta dollaren. Dette er noe jeg aldri har hørt at Europabevegelsen snakker om.

Dagens leder, Heidi Nordby Lunde (H), er ikke noe unntak. Den norske Europabevegelsen arbeider i henhold til sitt medlemskap i European Movement for et føderalt Europa. Det betyr Europas forente stater. De unnlater å fortelle at dagens økonomiske system i EU er et internasjonalt eksperiment. Uten et finansdepartement, men med en felles valuta Euro, sitter EU-landene nå mer og mer i et skårfeste.

Noen nye radikale beslutninger vil måtte presse seg fram. Enten må de snu dagens kurs og satse mer på nasjonalstatene eller forsterke den kursen som Europabevegelsen står for ved å etablere unionen sitt finansdepartement og derved svekke nasjonalstatenes myndighet ytterligere.

Dagens økonomiske politikk innen EU skaper større økonomiske forskjeller og utrygghet for folks arbeidsinntekt. ILO (International Labour Organization) sin daværende generalsekretær Guy Ryder påpekte dette for oss i Stortingets arbeids- og sosialkomité i Genève allerede i 2012. Han beskrev en politikk fra den økonomiske troikaen (EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbank (ECB) og Det internasjonale valutafondet (IMF)) som ville føre til større utrygghet for folks arbeidsinntekt. Ryder sa at dette ville gi økt sosial uro, noe som i neste omgang ville føre til politisk uro fordi de folkevalgte personene og de tilhørende partier som står for denne økonomiske politikken ville miste folks tillit. Demokratiet ville svekkes og det ville komme høye rop om nye politiske krefter. Etter min vurdering hadde Guy Ryder rett forståelse av årsak og virkning.

I Europaparlamentet i Strasbourg den 19. oktober møtte vi den dansk sosialdemokraten Marianne Vind som hadde lang erfaring fra dansk LOs fagbevegelse. Det var svært nyttig for meg å drøfte denne helheten. Det mest sentrale i vår samtale var hvorfor ikke disse sammenhengene og de tilhørende politiske valg var et viktig samtaleemne blant politiske ledere og så også blant folk flest. Det er meget alvorlig.

Gjennom våre folkeavstemninger i 1972 og 1994 har det norske folk vunnet, og Norge er ikke en del av Den europeiske union (EU). Vi har vår egen valuta som varierer i verdi i forhold til andre lands valutaer. Norges Bank kan sette renten ut fra hva som er klokt for Norge.

Vi har vårt eget finansdepartement og kan føre vår egen finanspolitikk som gagner folk og land. Vi har større muligheter til å skaffe trygghet for folk enn de som er del av et eksperiment uten forbilde. Det er stortingsflertallet som bestemmer.