Det er selvsagt lett å klage på at det koster penger å drive en fylkeskommune og det framstår veldig edelt å sitere fylkesordføreren i Akershus som sa at dette ikke handler om hvor mye makt han skal ha som fylkesordfører. Demokrati koster penger uansett om det er kommune, fylkeskommunen eller storting, men når løsningen på problematiseringen rundt kostnaden ved å drive en fylkeskommune blir redusert til at oppgaven kan løses av en stor kommune så viser du to ting.
1. Du har ikke forstått intensjonen med fylkeskommunen
2. Du har ikke forstått konsekvensene av eget løsningsforslaget.
Det er verdt å nevne at vi fikk kommuner i Norge i 1837 særlig fordi det var de som bodde rundt om i landet som satt med stor lokalkunnskap og erfaring som ingen sentral embetsmann kunne ha.
Samtidig er det slik at ikke alt er formålstjenlig å forsøke å løse internt i en kommune. Å innse at samarbeid kan løse større oppgaver er ikke noe tegn på svakhet i systemet, derfor etablerte man fylkeskommunen. Det er fylkeskommunens oppgave å gjennomføre tiltak som har interesse utover den enkelte kommune og bære utgifter som ikke bør belastes en enkelt kommune. Fylkesveier, kollektivtransport og videregående skoler er eksempler på dette, kanskje burde man heller vurdere om det er flere oppgaver kommunene kunne løst bedre på fylkeskommunalt nivå og med det lettet presset på kommunene.
Selvsagt kan en stor kommune drive en videregående skole, det er ikke problemet ved et slikt forslag. Derimot så er det slik at de videregående skolene rundt om i landet ikke drives likt, skolene utfyller hverandre, og linjetilbud varierer. Fylkeskommunen har ansvar for å følge opp behov for utvikling av linjene i et stort perspektiv slik at man regionalt klarer å utdanne fagarbeidere og studenter ut ifra det som er samfunnets totale behov. Uten fylkeskommunen vil det bety at vi får to alternativer; enten så skal hver storkommune styre videregående utdanning fra sin egen tue, eller så skal det være en form for interkommunalt samarbeid om drift av videregående utdanning. Med andre ord samme premisset om samarbeid om interesser som går utenfor den enkelte kommune, men med tilnærmet totalt fravær av politisk eierskap og styring. Det vil også betyr at mindre kommuner, eller kommuner uten en videregående skole i realiteten vil bli underlagt en form for politisk velvilje fra storkommunene som da vil stå ansvarlig for skolen og eie disse. Hva som skjer med skolene i distriktskommunene vet vi ingenting om, men det er lett å anta.
Alle mener at tjenestene skal være så gode som mulig, Høyre sparker ikke opp noen nye dører her. Det betyr likevel ikke at vi kan nedskrive betydningen av demokratisk styring, dette er en sentral del av de gode tjenestene som har blitt bygget gjennom lokaldemokratiet i 188 år. Sentralisering av makt er uaktuelt for Senterpartiet, det er en overordnet målsetting at samfunnet skal bygges nedenfra og det gjøres med lokal demokratisk representasjon. En nedleggelse av fylkeskommunen vil være å trekke inn den demokratiske representasjonen til alle mindre kommuner og deres innbyggere til fordel for de store kommunene i saker som angår oss alle som bor i fylket.
Folkestyre er en av nøklene i den norske samfunnsmodellen. Lokal forankring og bred politisk representasjon gir folkelig eierskap til samfunnsutviklingen og lokalmiljøet. Det gir eierskap til de lange linjene og ikke minst er det en fantastisk arena for kunnskap og rekruttering til alt det politiske arbeidet som gjøres rundt om i Norge hver dag.
Til tross for at Høyre sier de ikke vil gå inn for en ny prosess med tvangssammenslåinger så vil en nedleggelse av fylkeskommunen stille seg i rekke med forrige regjeringsperiode da statsråd Sanner sulteforet kommunene økonomisk for å gjøre det attraktivt nok å slå seg sammen. Selvsagt vil de fleste kommuner som opplever å bli avskåret fra demokratisk representasjon i store saker som angår deres innbyggere se det som en nødvendighet å skulle bli en del av en storkommune. For de små som står igjen alene vil det bli en tilnærmet umulig kamp om det meste uten en fylkeskommune som kan støtte dem i møte med staten.
Å sentralisere makt slik Høyre går inn for er destruktivt for den norske samfunnsmodellen, det reduserer folks mulighet til å styre sin egen hverdag og sitt eger lokalsamfunn.
Vi har systemer på grunn av folk og ikke folk på grunn av systemene, da må vi bruke systemene for å utvikle et best mulig samfunn for framtiden. Da er ikke demokratiet en salderingspost.