Resolusjonar vedtatt på fylkesårsmøtet til Agder Senterparti

Kvinnehelse som del av satsing på folkehelse og levekår i Agder!

Det er på tide å ta kvinnehelse på alvor. Vi trenger mer kunnskap om kvinners helse, fra fødsel til overgangsalder. Det er på tide å fylle kunnskapshullene som eksisterer rundt sykdommer og helseutfordringer som rammer kvinner. Kunnskapsmangelen rundt kvinnehelse er en likestillings- og folkehelseutfordring som ikke bare påvirker Agder, men hele Norge. Fysisk og psykisk helse for kvinner som soner i fengsel er viktig. Kvinnefengselet på Evje jobber godt med dette, og bør bestå. Senterpartiet i Agder arbeide for:

• At Senterpartiet skal støtte kvinnehelseutvalgets anbefaling om å bruke en milliard kroner.
• Et bedre offentlige behandlingstilbud for kvinners helse, ikke bare lokalt, men nasjonalt. Sykdommer som endometriose og adenomyose må tas på alvor.
• Et godt føde- og barseltilbud må prioriteres. Nasjonale retningslinjer skal følges opp, og kommunal jordmortjeneste må få den kapasiteten den trenger. Det skal legges til rette for fleksibilitet innen fødsel og barseltilbud, slik at alle kan føle seg ivaretatt av det offentlige systemet.
• Bevilgninger til kvinnehelseforskning må økes, og sikre trygg fødsels- og barselomsorg i hele landet, med spesiell vekt på særlig sårbare kvinner.
• HPV-vaksinen må bli tilgjengelig for alle.

 

 

 

Gje bonden ei inntekt å leve av – det sikrar norsk matberedskap

Dei fleste land ser behovet for å sikre mat til eiga befolkning. Også i Noreg treng me eit livskraftig jordbruk og ein langsiktig matproduksjon, slik at me er mest mogleg sjølvforsynte, i ei tid der kriser og konflikt pregar verda. Mat er føresetnaden for eit eksisterande forsvar. Etter at Senterpartiet kom i regjering har me sett ein tydeleg vekst i støtta til jordbruket, men det er langt frå nok.

Regjeringa kom nyleg med opptrappingsplanen som Hurdalserklæringa seier – men for at noverande og framtidige bønder skal tru på framtida som matprodusentar, bed Agder Senterparti våre representantar sørge for at fylgjande innarbeidast i planen ved handsaming i Stortinget:

• Før jordbruksforhandlingane må det på plass eit fagleg rett talgrunnlag, som bøndene kjenner seg att i og som viser bøndene si gjennomsnittsinntekt.
• Dette inneber årsverksberekning på 1700 timar
• Ingen effektivitetsakkord – ingen andre fastlandsnæringar kan vise til større effektivisering enn jordbruksnæringa dei siste tiåra. Eit effektiviseringsmål må eventuelt avklarast i kvart jordbruksoppgjer.
• Kapitalavkastning som skissert i opptrappingsplanen – men også på jord, buskap og eigenkapital som ikkje er avskrivbar. Avkastninga bør følgje minimum lånerente, men bør ha eit risikopåslag i tillegg.
• Inntekta i jordbruket skal vere på nivå med andre grupper i samfunnet i løpet av 2026
• Velferdsløysingane i jordbruket må forbetrast betydeleg slik at også bønder kan bli sjuke, og ha ferie og fritid på linje med andre grupper i samfunnet.
• 50 prosent sjølvforsyning innan 2030

 

Politiske føresetnader for inntektsopptrapping som Agder Senterparti bed regjering og Stortingsrepresentantar om å forbetre:

• Eit forsterka tollvern – på produkt som norske bønder kan produsere basert på nasjonale ressursar

• Regulering som sørgjer for at bonden sit att med større andel av verdiskaping som skjer i verdikjeden for mat

• Sterkare vern av matjord - ho skal brukast til å dyrke mat, ikkje byggast ned

 

 

Styrking av forsvaret i sør

Konfliktene i Ukraina og på Gaza er eksempler på et utrygt og urovekkende verdensbilde. Hverdagen preges av spenninger og uoversiktlige farer, og situasjonen kan raskt utvikle seg. 

Totalberedskapskommisjonens rapport fra 2022 og Forsvarskommisjonens rapport fra 2023 avdekket store svakheter og mangler innen luftvern, opptrapping av stående styrker, heimevern og muligheten for kystnær aktivitet. 

Slik verdensbildet ser ut i dag, er vi nødt til å rette opp de svakhetene som kommer frem i disse rapportene. Å sørge for innbyggernes trygghet er en nasjons viktigste oppgave. Ved flytting av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes, vil det ikke lenger være permanent militær tilstedeværelse i Agder. Senterpartiet vil ha ny militær aktivitet på Kjevik.

Agder senterparti vil:

• At det snarest mulig etableres maritime kapasiteter for å styrke maritimt forsvar i våre nærområder 
• At det i Forsvarets langtidsplan (LTP) planlegges for permanent militær tilstedeværelse i landsdelen. Forsvarets lokaliteter på Kjevik og skytefelt på Evje, bør være utgangspunkt for slik etablering
• At Stortinget sikrer Forsvarets stridsutholdenhet gjennom å løse mangelen på personell og sikre tilgangen til reservedeler og annen logistikk som gjør at avdelingene er «Klar til strid».
• At beholdningene av stridsviktig ammunisjon økes vesentlig.
• At alle forsvarskontrakter skal sikre industrisamarbeid.

 

 

 

Kraftmarkedet i Norge krever politisk styring 

Dagens kraftsituasjon gir historisk høye strømpriser til forbrukerne.

Senterpartiet mener at vi skal forvalte jorden og ressursene, slik at vi overlater landet i en bedre tilstand til våre etterkommere, enn vi overtok den fra våre forfedre. Høyst sannsynlig vil vi innen få år stå overfor et kraftunderskudd som truer samfunnsutviklingen og en bærekraftig omstilling. Sikker strømforsyning til samfunnet var, er og blir, en forutsetning for at samfunnsutviklingen blir grønn og bærekraftig.

Senterpartiets løsning er en økt satsing på ny kraftproduksjon; fra fornybare energikilder, samtidig som innsatsen innen energieffektivisering styrkes ytterligere.

Strømforsyningssikkerheten er for viktig til at markedet alene skal bestemme tilbud av strøm til det norske markedet. Det er altså vi som samfunn som må sørge for nok kraft for framtiden, og de politikerne som vi velger inn må være villige til å ta tilbake styringen over ressursene våre, til fellesskapets beste.

Kjernekraft vil spille en stor rolle globalt, og vil spille en viktig rolle for Norge i fremtiden.  En fremtidig satsing på kjernekraft i Norge vil avhenge av at vi har nok kompetanse og gode fagmiljøer. Agder senterparti mener vi må satse mer på området slik at vi står klare for å møte ny teknologi og muligheter for Norge innen kjernekraft.

 

Agder senterparti vil: 

• At det stilles krav til Statkraft om å levere nok kraft til riktig pris i Norge
• At prisene skal være langsiktig bærekraftige for å understøtte en grønn samfunnsutvikling 
• At det bygges mer nett som reduserer flaskehalsene mellom prisområdene
• Si et tydelig nei til at Danmarkskablene Skagerrak 1 og 2 skal fornyes.
• Satse ytterligere på forskning og kompetansebygging innenfor kjernekraft.

• Ta lederskap i å fremme forskning, utvikling og implementering av Small Modular reactors (SMR) som en del av regionens energistrategi
• Oppfordre Agder fylkeskommune til å samarbeide med relevante aktører for å sikre at Agder-regionen har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å støtte utviklingen av SMR-teknologi.
• Arbeide for at «staten» skal legge til rette for etableringen av regulatoriske rammer og støtteordninger som støtter utviklingen og implementeringen av SMR-teknologi i Agder-regionen
• si nei til EU’s fjerde energimarkedspakke.

 

 

 

Dagens kommunale inntektssystem er fattigdomsbevarende

Det er igangsatt et stort arbeid knyttet til revidering av det kommunale inntektssystemet. Forslag til endringer skal behandles av Stortinget våren 2024. Agder Senterparti mener det er behov for å se på løsninger som i større grad bidrar til å redusere opprettholdelsen av det som karakteriseres som fattigdomsbevarende ordninger.

Agder Senterparti er samtidig tydelige på at kommuner som har avgitt sine arealer og naturressurser, til f.eks kraftproduksjon, ikke skal miste sine inntekter som er tiltenkt å kompensere for ulempene.

Mange kommuner i Norge har en krevende økonomisk situasjon, som medfører at det ikke er en selvfølge lenger at du kan forvente å få likeverdige tjenester uavhengig av hvor du bor. En god kommuneøkonomi er viktig for at lokaldemokratiet skal fungere. Grunnprinsippene i dagens modell er riktige, men Agder Senterparti mener det er viktig at det tas grep for å sike at det kan tilbys likeverdige tjenester uavhengig av hvor man bor i dette landet.

Agder Senterparti vil:

• At dagens skatteutjamningsordning økes fra 94%  til 96-97%
• At ressurskrevende tjenester kompenseres i sin helhet gjennom inntektssystemet.
• At kompensasjon for ressurskrevende tjenester også må gjelde for personer over 67 år.
• At det lages en ordning der kommuner med en betydelig sesongbasert variasjon med gjesteinnbyggere, blir kompensert for oppskalering av helseberedskapen og øvrig samfunnsberedskap.
• At det tas grep for å utjevne forskjellene som i dag gir et større barnehagetilskudd til kommuner med høyere utdanningsnivå enn for kommuner med lavere utdanningsnivå.
• At inntektssystemet i større grad bør sikre kommuner med høy eller økende andel unge uføre blir kompensert for dette, slik at kommunene settes i stand til å iverksette mottiltak for å bremse utviklingen

• At inntektssystemet kompenserer kommuner med vernet areal som medfører tap av inntekter, som for eksempel varig vernet vassdrag.

 

 

 

Senterpartiet vil aldri gå med på å svekke Flekkefjord sykehus

Agder Senterparti mener den utviklingen vi ser knyttet til Flekkefjord sykehus er sterkt kritikkverdig.

Styret i Sørlandet sykehus har nå sagt at de vil avvente arbeidsmarkedet før de tar aktive skritt for å rekruttere kirurger som kan bidra til gjenåpning av akuttkirurgi og traumefunksjonen ved sykehuset. Dette er langt fra tilfredsstillende. Senterpartiet mener det er behov for handling og konkrete planer.

Det er urovekkende at ledelsen velger å lene seg på midlertidig stenging av disse livsviktige funksjonene uten å presentere konkrete planer eller tidsrammer for gjenåpning. Dette er en passiv holdning som vi ikke kan akseptere når det står om liv og helse for innbyggerne i Flekkefjord og omegn.

Agder Senterparti stiller spørsmål til hvor lenge har ledelsen tenk å lene seg på vedtaket «midlertidig stengt». Sykehusledelsen vet utmerket godt at et vedtak om permanent stenging vil føre til politisk behandling i regjering. Og Senterpartiet vil aldri godta en slik svekkelse av lokalsykehus. Det kan oppfattes som at sykehusledelsens strategi er å trenere endelig avgjørelse i håp om en ny politisk ledelse som ikke vil motsette seg permanent nedstenging. Det er

Agder Senterparti oppfordrer sykehusledelsen til å legge frem konkrete planer og tiltak for å sikre gjenåpning av akuttfunksjonene ved Flekkefjord sykehus så snart som mulig. Dette både kan og bør gjøres parallelt med annen aktivitet og styrking av sykehuset som sykehusledelsen har varslet.

Agder Senterparti vil fortsette å aktivt jobbe for å styrke Flekkefjord sykehus som et viktig lokalsykehus med fullverdige akuttfunksjoner ved å:

Utfordre sykehusledelsen til å legge frem konkrete planer og tiltak for å sikre gjenåpning av akuttkirurgi og traumebehandling i Flekkefjord

Følge nøye med på utviklingen av de endringer ledelsen legger frem og videreformidle til Senterpartiets sentrale politikere.

Følge opp forslaget til ny nasjonal helse og samhandlingsplan og spille inn innspill til Stortingsrepresentantene som vil bidra til å styrke Flekkefjord sykehus

 

 

 

CRPD må i menneskerettsloven.

Ekspertutvalget som har utredet inkorporering av CRPD i norsk lov har lagt frem sin anbefaling, og flertallet er enige i at FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må inkorporeres i menneskerettsloven. En inkorporering i menneskerettsloven vil ikke gi noen nye rettigheter, men det vil være et viktig signal, og skape en trygghet om at rettighetene i større grad vil bli ivaretatt. Det er naturlig at konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne får samme stilling og plassering som konvensjonene som skal ivareta rettighetene til kvinner og barn. FNs barnekonvensjon ble inkorporert gjennom menneskerettsloven allerede i 2003. Et ønske om å gi Kvinnekonvensjonen den samme formelle rettslige stilling som andre menneskerettskonvensjoner var grunnen til at den i 2009 ble inkorporert i menneskerettsloven på linje med de andre menneskerettskonvensjonene.

De siste årene har det ikke manglet på saker hvor rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne blir tilsidesatt. Enten det er kommuner som nedprioriterer eller helsepersonellkommisjonens leder som vil fravike retten til å velge bosted og boform som alle andre. Eksempler som den 21 år gamle mannen med autisme som ble beltelagt seks uker i strekk på Sykehuset Østfold. EllerTolga-saken, hvor man måtte helt til Høyesterett for å konkludere med at kommunen skal kunne saksøkes for menneskerettsbrudd.

Vi har fått et sterkere vern av kvinner og barn sine rettigheter gjennom inkorporering i menneskerettsloven, fordi de har et særskilt behov for vern. Det samme behovet for forrang i lovverket gjennom inkorporering i menneskerettsloven ser vi klart og tydelig at eksisterer for de som er omfattet av FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. CRPD i menneskerettsloven vil langt ifra løse alle diskriminerings- og likestillingsutfordringene, men det vil være en god start. Det er vesentlig at lovgivning er i samsvar med konvensjonen, men det er enda viktigere at de praktiseres i tråd med den. Inkorporering i menneskerettsloven vil fremme konvensjonens mål om at alle funksjonshemmede kan nyte godt av alle menneskerettighetene.

Agder Senterparti mener:

•  FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må inkorporeres i menneskerettsloven