Leserinnlegg på trykk i Romerikes Blad 15. september
Rovdyrpolitikken vekker engasjement og er gjenstand for sterke konflikter. Jeg sitter som medlem av rovviltnemnda for Østfold, Akershus og Oslo hvor vi nylig har behandlet uttak av ulv innenfor og utenfor ulvesonen. Flertallet sluttet seg til innstillingen fra sekretariatet hos Statsforvalteren om felling av 12 ulv utenfor ulvesonen og familiegruppene kalt Mangenflokken og Rømskogflokken innenfor ulvesonen, begge med tilhold i Aurskog-Høland og nabokommunene rundt. I tillegg ønsker flertallet å ta ut et revirmarkerende par i Hedmark. To representanter i nemnda, begge fra MDG, stemte mot uttak av ulv både utenfor og innenfor ulvesonen og sa med det nei til Stortingets vedtatte bestandsmål.
Rovviltnemnda er en vits, sier Benedicte Lund, MDG i Østfold, i et innlegg hun har sendt avisene. Hun viser til at MDG ønsker en større bestand av ulv. For å få til dette må de folkevalgte rovviltnemndene erstattes så snart som mulig. Hun ønsker 8 til 10 helnorske familiegrupper av ulv og dette må fagfolk få styre med uten innblanding fra folkevalgte, mener hun.
Benedicte Lund overser at det er Stortingets rovdyrpolitikk rovviltnemndene er satt til å forvalte. Stortinget har satt et nasjonalt mål på 4 til 6 familiegrupper av ulv, hvorav minst 3 skal være helnorske. Det er nå 8,5 registrerte famliegrupper (grenserevir mellom Norge og Sverige teller 0,5 ). I tillegg er den en rekke revirmarkerende par. Ulvebestanden er økende og på ingen måte utryddingstruet. Rovviltnemnda vil ikke gjort jobben den er satt til, om vi unnlot å vedta reduksjon av ulvebestanden i regionen.
I mandat til rovviltnemndene står det at Rovviltnemnda skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovdyrpolitikk og at nemnda skal ha nær kontakt med berørte kommuner og organisasjoner. Fordeling av bevilgninger til konfliktdempende tiltak, som rovviltavisende gjerder, radiobjeller m.m., er viktige oppgaver ved siden av vedtak om uttak av rovdyr når bestanden går ut over de nasjonalt vedtatte bestandsmålene. Hvert møte i nemnda åpner med en høringsrunde hvor kommuner og organisasjoner legger fram sine synspunkt på sakene som er til behandling. Dette arbeidet mener Benedicte Lund er en vits som bør overlates til eksperter, vel og merke eksperter på rovdyr og ikke på beitebruk, jakt, lokalsamfunnsutvikling og andre hensyn som rovviltnemndene skal legge til grunn i sitt arbeid.
Jeg har respekt for at det er ulike meninger om hvordan vi skal forvalte rovdyr. Etter min mening er det viktig å bruke de store beiteressursene i utmarka vår til matproduksjon. For naturmiljøets skyld må vi også legge større vekt på å holde kulturlandskapet åpent. Mange rødlista arter er utryddingstruet fordi vi lar utmarka gro igjen. Jeg håper Stortinget etter valget får en grundig debatt om hvordan rovdyrpolitikken skal utvikles slik at også hensyn til matproduksjon og bruk av utmarka vår ivaretas bedre enn i dag. Partiene blir sikkert ikke helt enige, men å erstatte den demokratisk styrte rovviltforvaltningen med ekspertforvaltning er så absolutt ikke veien å gå.