Meny
2021 Gruppeleder i Viken og 1. nestleder i Akershus, Brita Skallerud

Norsk matproduksjon er beredskap i praksis

Brita Skallerud

Leserinnlegg av Brita Skallerud, publisert i EUB 6. september. 

Hele verden merker klimaendringene. Vi ser at ekstremvær gir skogbranner, tørke og flom som vil true matproduksjonen flere steder i verden.

Hvert land må selv sikre mat til egen befolkning. Dette slås fast i den siste rapporten fra FN sitt klimapanel. Høyre mener det er nok å lene seg på internasjonalt samarbeid. Handel kan fungerer når det er nok til alle, men nå ser vi kraftige endringer i råvareprisen på verdensmarkedet. Vil ikke da alle land sikre seg sjøl først både med mat og andre råvarer? Ikke minst er det uetisk å basere nasjonal beredskap på å kjøpe mat fra fattigere land ved en krise.

Tall fra NIBIO viser at selvforsyningsgraden var nede i 34 prosent i 2018 og 2019, når man korrigerer for importen av råvarer til kraftfôr. Senterpartiet vil at selvforsyningsgraden, korrigert for import av fôr, skal være på 50 prosent innen utløpet av 2026.

Kun 3% av arealet i Norge kan dyrkes. 1% kan brukes til å dyrke korn eller grønnsaker, og de resterende 2% kan brukes til produksjon av gress. Vi må ta i bruk og verne om det lille arealet vi har.

Mennesker kan ikke spise gress, men det kan drøvtyggerne. Norge bruker ifølge NIBIO kun 45 prosent av sine beiteressurser, derfor er muligheten for til å øke norsk matproduksjon på norske ressurser veldig store.

De to viktigste kildene til energi i nordmenns kosthold er korn og melk, med kjøtt og egg som tredje viktigst. Vi kan derfor ikke bare leve på fisk, som Erna Solberg mente vi kunne under Stortingets spørretime i mai. Selv i krisetider spiser ingen fisk tre, fire ganger om dagen.

Vi trenger en ny regjering som Senterpartiet er en del av, som tar norsk matproduksjon og beredskap på alvor.