Sammen for Aurskog-Høland – bygdenes bygd

Politisk plattform for Aurskog-Høland PDF

POLITISK PLATTFORM FOR NYE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE, 2019-2023

De fire partiene Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har i fellesskap 18 av 35 representanter bak seg i kommunestyret i nye Aurskog-Høland i perioden 2019–2023. De fire partiene har funnet sammen til en avtale som sammen med hvert enkelt partis eget program, danner rammen for et samarbeid om den politiske styringen av kommunen i fireårsperioden 2019–2023 og et samarbeid om konstitueringen av kommunestyret høsten 2019.

Den nye kommunen, bestående av gamle Aurskog-Høland og Rømskog, vil strekke seg over 1150 km² og vil ha over 17 000 innbyggere. Kommunen består av mange gode lokalsamfunn hvor alle har sine særpreg. Dette må vi ta vare på framover gjennom å sørge for aktivitet og utvikling i hele kommunen.

Avtalepartiene er enig om å bygge samarbeidet på respekten for enkeltmenneskets og familienes frihet og behovet for et sterkt og velfungerende offentlig fellesskap. Tjeneste-tilbudet må tilpasses den enkeltes behov og ligge nær folk i alle deler av kommunen. Lokaldemokratiet må styrkes slik at flere av innbyggerne inviteres inn i politiske prosesser. De fire partienes vil støtte opp om at kommunen tar sitt ansvar for klima- og miljøut-fordringer og vil fortsette å utvikle lokalsamfunnene slik at de oppleves både trygge, mangfoldige og inkluderende.

Avtalepartiene er enig om at kommunen skal skape gode rammer rundt hverdagen vår, og det er viktig at den er pålitelig og forutsigbar. Alle skal bli sett og hørt. En større kommune innebærer en risiko for sentralisering, men avtalepartiene ønsker å sikre at alle innbyggere og alle deler av den nye kommunen blir ivaretatt av de folkevalgte.

Avtalepartiene ser det som grunnleggende at kommunestyret arbeider med politiske saker på en inkluderende og åpen måte. Dette forplikter særlig de fire samarbeidspartiene, men har også konsekvenser for de partiene som ikke er avtalepartnere. Alle de fire samarbeids-partiene understreker at kommunestyret har et kollektivt ansvar for den politiske styringen av kommunen, og ønsker et konstruktivt samarbeid med alle partier i kommunestyret. Dette samarbeidet må bygge på respekt for de ulike partienes program og prioriteringer. En god lokalpolitisk kultur med respekt for politiske forskjeller, gir grunnlag for konstruktiv menings-brytning.

De mål som er vedtatt for nye Aurskog-Høland kommune er forpliktende også for avtale-partiene.

Denne avtalen tar ikke mål av seg å avklare alle politiske saker som kan komme opp i perioden 2019–2023. Samarbeidspartiene er kun forpliktet når det gjelder saker som eksplisitt er nevnt i denne avtalen. I andre saker har avtalepartnerne full frihet til å fremme sitt syn, men bør forsøke å finne løsning med samarbeidspartiene, før sakene skal behandles. Avtalepartiene er enig om å holde en nær og åpen dialog på gruppeledernivå når det er ønskelig og nødvendig, og ha felles gruppemøter i forkant av formannskaps- og kommune-styremøter.

Denne avtalen er et kompromiss hvor alle de fire partiene har gitt og fått. De fire partiene mener dette legger grunnlaget for en god utvikling av Aurskog-Høland i de fire årene som kommer. Avtalen forutsetter imidlertid at det er et flertall i kommunestyret som slutter opp om avtalens tekst og innhold. Hvis noen av avtalepartene skulle velge å trekke seg fra avtalen og dette flertallet opphører, fritas samtlige avtalepartier fra denne avtalen.

Økonomisk styring

Avtalepartiene er enige om at en trygg og forsvarlig økonomisk styring av kommunen er en forutsetning for gjennomføring av våre mål. De folkevalgtes arbeidsform med budsjettet skal forbedres.
Avtalepartiene forplikter seg til å søke og danne flertall for kommunebudsjettet og den løpende 4-årige økonomiplan, og forplikter seg dessuten til å konsultere hverandre før noe parti vurderer å inngå i flertall som har vesentlige budsjettmessige konsekvenser, eller berører forhold som er omtalt i denne avtalen.

Avtalepartiene er enige om at det i første budsjettbehandling (årsbudsjettet for 2020) skal gjennomføres en reduksjon i eiendomsskatten ved at bunnfradraget økes fra kr 500 000 til kr 750 000. Bunnfradraget skal økes gradvis i perioden.
Partiene er også enige om at promillesatsen for eiendomsskatten ikke skal økes. Det skal videre innføres fritak for eiendomsskatt for historisk bygg og anlegg.

Det skal gjøres en vurdering av eiendomsskattens uheldige fordelingspolitiske profil, og eiendomsskatten skal gjennomgås sammen med kommunale avgifter innen selvkostom-rådet. Siktemålet er å redusere den samlede belastningen på innbyggerne.

Avtalepartnerne er enige om at det i fireårsperioden 2019–2023 er uaktuelt å innføre eiendomsskatt på verker og bruk.
Avtalepartnerne er enige om at sykefraværet blant kommunens ansatte er for høyt, og at vikarbruken og bruken av konsulenter gjennomgås årlig med sikte på å bruke kommunens ressurser mest mulig effektivt.
I den økonomiske prioriteringen skal et samlet samfunnsperspektiv benyttes, selv om dette isolert sett for kommunen kan gi noe dyrere løsninger.
OPS (Offentlig–privat samarbeid) skal vurderes i forbindelse med fremtidige kommunale investeringer. Avtalepartiene er enige om at Aursmoen skole ikke er egnet som OPS-prosjekt.

Samfunnsfunksjoner og næring

Det er et grunnleggende mål for avtalepartiene å sikre en utvikling i alle de bygdene som Aurskog-Høland består av. Dette innebærer satsing i alle kommunens tettsteder, samtidig som kommunesenteret Bjørkelangen utvikles for å betjene hele kommunen.

1. Kommunen må vurdere om den helt eller delvis skal ta kostnadene ved regulering/ infrastruktur for å sikre utvikling i tettsteder hvor det kommersielle grunnlaget for å løse disse oppgavene er svakt.
2. Ny boligbygging i kommunen skal ikke legges på dyrket eller dyrkbar mark. Tidligere godkjente utbygginger skal kunne fullføres i samsvar med vedtatte reguleringsplaner.
3. Kommunen skal drive en aktiv næringspolitikk, slik at det blir vekst i private arbeids-plasser, og de som pendler gis et alternativ.
4. Det er i denne perioden særskilt viktig at det blir lagt til rette for boligbygging og næringsutvikling på Hemnes. Kommunen skal kunne regulere aktuelle områder, tilby grunneierne full kompensasjon og bidra aktivt til utbygging av nødvendig infrastruktur.

Avtalepartiene er enige om at spredt boligbygging vil gi en god utvikling av hele Aurskog-Høland kommune, og at den regionalt førende «80/20-regelen» ikke skal være styrende for utviklingsarbeidet.

Avtalepartiene er enige om at lensmannskontoret på Bjørkelangen må bygges opp, og at brannvesenet må ha gode arbeidsvilkår. Det må bygges ny brannstasjon på Løken, og lages en base for de lokale brannmannskaper på Rømskog.

Tilgang til bredbånd en like nødvendig infrastruktur som strøm og vann. Avtalepartiene er derfor enig om at det må legges en plan for hvordan alle innbyggere i kommunen skal få tilfredsstillende mobil- og bredbåndsdekning i løpet av fireårsperioden. Her er det nødvendig med et partnerskap mellom staten, kommunen og bredbåndsutbyggerne for å nå målet. Det vil bli lagt vekt på at det ikke skapes private monopoler i bredbåndsmarkedet.

Avtalepartiene er enige om at Aurskog-Høland er avhengig av et godt veinett i kommunen og ut av kommunen. Det er behov for en ajourført plan for langsiktig opprustning av de kommunale veiene, bl.a. for å redusere aksellastbegrensninger.

Avtalepartiene vil kraftig støtte kravet om at det raskest mulig blir bygget ny bru i Fetsund.

Avtalepartiene mener kommunen må styrke innsatsen for å tiltrekke seg flere bedrifter – og dermed legge til rette for lokal næringsutvikling og flere lokale arbeidsplasser. Kommunen må spesielt innrette seg mot å være attraktiv for plasskrevende bedrifter. Kommunen skal til enhver tid ha regulerte og byggeklare næringstomter. De fire partiene ønsker å hegne om privat initiativ som en av kommunens aller viktigste ressurser. Derfor må Aurskog-Høland være en «ja-kommune» som støtter opp om gründere og næringsdrivende som vil utvikle og utvide virksomheten.

Kommunens innkjøpsmakt må i størst mulig grad benyttes slik at lokale bedrifter kan ha rimelige muligheter til å vinne anbud. Kommunens institusjoner må dessuten legge vekt på å benytte lokale dagligvarebutikker til sin virksomhet i de ulike bygder. Kommunens inn-kjøpsmakt skal dessuten brukes til å sikre at leverandørene gjør sitt for å bidra til målet om flere lærlinger og et trygt arbeidsliv som bygger på faste ansettelser og behersket bruk av innleid arbeidskraft. I kommunal virksomhet må det legges til rette for flere lærlingplasser og muligheter for sommerjobb for ungdom.

Avtalepartiene er enige om at det er et viktig politisk mål å stimulere innbyggerne i Aurskog-Høland til å handle lokalt og bruke lokale servicebedrifter. Det er dessuten viktig å støtte opp om utviklingen av kommunen som reiselivsdestinasjon der det er mulig.

Aurskog-Høland er en stor landbrukskommune, og dyrket mark er blant våre viktigste ikke-fornybare ressurser. Vern av dyrket og dyrkbar mark er en viktig felles prioritering for de fire avtalepartiene, og i kommende periode skal det ikke bygges på dyrket mark med mindre det handler om nødvendig infrastruktur som ikke kan legges andre steder. Dette innebærer at Dieseth-jordet på Bjørkelangen ikke skal bygges ned.

Avtalepartiene er enig om at det i samarbeid med landbruksorganisasjonene skal settes i gang et arbeid med en egen «landbruksmelding» for Aurskog-Høland. Denne skal legge grunnlaget for videre utvikling og vekst i landbruket og skogbruket. Avtalepartnerne ser satsingen på dyrevelferd som et viktig element i denne sammenhengen.

Klima og miljø

Det er et felles ansvar at vi overleverer kloden til våre etterkommere i en tilstand det er mulig å leve i, vi må derfor gjøre tiltak i hverdagen for å redusere både lokale og globale klimautslipp. Aurskog-Høland er en foregangskommune på klima- og miljøfeltet. Denne lederrollen skal kommunen utvikle og styrke.
Avtalepartiene forutsetter at skal tas hensyn til miljø og klima i all planlegging, slik at vi sikrer at klimaomstillingen skjer på en måte som sikrer sosial og geografisk utjevning. Dette innebærer blant annet at:
1. Kommunen skal arbeide videre med investeringer og drift som bidrar positivt i klima- og miljøsammenheng. Det er viktig å gjøre kommunens bygningsmasse mest mulig klimasmart.
2. Vektlegge at kommunens innkjøpsmakt må brukes for å stimulere til kortreiste og klimavennlige løsninger.
3. Resirkuleringsgraden i kommunen må økes, og matsvinnet i kommunal virksomhet må reduseres til et absolutt minimum.
4. Trematerialer skal i størst mulig grad brukes ved nybygg i kommunal regi.
5. Kommunen skal velge null- eller lavutslippsbiler ved nyanskaffelse av tjenestebiler så sant det er mulig.
6. Oppvarmingen av kommunal bygningsmasse skal bli klimanøytral.
7. Kommunen skal arbeide for å styrke eksisterende kollektivtilbud og styrke rutetil-budet til hhv Setskog/Rømskog og Hemnes. Samtidig skal kommunen klarlegge om det er mulig å utvikle kollektivtilbudet i kommunens utkanter etter modell av Flex-tilbudet i Østfold.
8. Kommunen ser det som sentralt at ordningen med direkte pendlerbusser til/fra Oslo må opprettholdes, og skal jobbe aktivt mot sentrale myndigheter for å støtte opp om viktige samferdselsprosjekter som ny Glommakryssing.
9. Kommunen må styrke sitt arbeid med å legge til rette for elbilbrukere. Det legges en egen plan for perioden 2019-2023 om hvordan dette skal gjøres.
10. Arbeide for reduksjon i bruk av engangsemballasje i kommunal virksomhet. Kommunen bør stille krav om at lokale arrangører av festivaler og kultur/idrettsarrangement som mottar kommunal støtte, avstår fra bruk av plastprodukter ment til engangsbruk. Tiltak skal iverksettes for å hindre at gummigranulater fra kunstgress-baner spres ut i vassdragene.
11. Kommunen skal, så langt det er mulig, ikke kjøpe produkter som er testet på dyr.
12. Ordningen med avfallshåndtering i næring er forskjellig fra private husholdninger. Det må tilrettelegges for bedre kildesortering også i næring.
Avtalepartiene er enige om at kommunestyrets vedtak om å si «nei» til konsekvensutredning av vindindustriprosjekt på Setskog må ligge fast gjennom hele perioden.

Avtalepartiene krever at all lagring i atomdeponiet i Himdalen skal være forsvarlig og i henhold til regelverk. Det er helt uaktuelt for kommunen å støtte utvidelse av anlegget.

Avtalepartiene er enige om å støtte opp under Stortingets og rovviltnemdenes ulvepolitikk, som bygger på «den todelte målsettingen» og forvaltning etter bestandsmål i og utenfor ulvesonen. Avtalepartnerne er enig om at Aurskog-Høland skal bli medlem i Utmarks-kommunenes sammenslutning (USS) og at det skal settes i verk et lokalt prosjekt for å dokumentere de lokale konsekvensene av det høye predasjonstrykket.

Avtalepartiene ønsker å oppheve ulvesonen som Aurskog-Høland kommune er innenfor. All praktisk erfaring viser dessverre at vi lokalt har lite påvirkningskraft når det gjelder forvalt-ning av rovdyr. Målinger gjort i 2018/19 viser at Stortingets fastsatte nasjonale bestandsmål for ulv oppfylles i Aurskog-Hølands skoger. Dette skaper en frykt blant folk som er bosatt i en friluftskommune og som er vant til å gå i skog og mark hele året. I tillegg vil stor tilstede-værelse av ulv og andre rovdyr bidra til å redusere mulighetene for tradisjonell jakt i våre skoger.

Avtalepartiene mener at kommunen skal ha «vern gjennom bruk» som sin hovedfilosofi når det gjelder forvaltning av natur- og kulturlandskap. Partiene mener at kommunen skal motsette seg statlig vern som ikke er forankret i gode lokale prosesser, og ønsket av grunn-eiere og lokalpolitikere.

Folkehelse, BPA-tjenester og eldreomsorg

Avtalepartiene er enige om at forebyggende og helsefremmende tiltak skal være en hoved-satsing i fireårsperioden i kommunepolitikken. Lag og foreninger spiller en hovedrolle i denne sammenhengen fordi de bringer folk inn i fellesskap som bygger gode relasjoner og innebærer lystbetonte aktiviteter som gir mestringsfølelse og aksept. Dette gjelder både innenfor kulturlivet, idretten, interesseorganisasjonene og religiøst arbeid.

Det offentlige har en nøkkelrolle i å yte et godt helse- og omsorgstilbud. Avtalepartiene mener kommunen skal legge til rette for faglig utviklingsprosjekter i et samspill med høy-skoler og universitet. Det skal også kunne etableres private tilbud som «Inn på tunet».

Alle innbyggere skal ha rett til godt helsetilbud, uavhengig av livssituasjon. I en tid med flere eldre er det viktig å ha en mangfoldig og sterk eldreomsorg. De eldre er en sammensatt gruppe. Noen er selvstendige, mens andre har sterkere behov for hjelp. En suksessfaktor for en god og verdig eldreomsorg er mangfold i tilbudet og individuell tilpasning.

Psykiske utfordringer er en hovedårsak til at folk sliter i utdanningsløpet, i arbeidslivet og i sosiale sammenhenger. Mange venter alt for lenge med å søke hjelp fordi de opplever det som stigmatiserende å oppsøke behandlingstilbudet. Derfor er det særlig viktig at kom-munen kan ha et lavterskeltilbud som kan bygge ned disse tabuene og tidlig fange opp personer som sliter. Det er særlig viktig å styrke innsatsen mot barn og unge.

Samfunnet er likevel helt avhengig av at alle hjelper hverandre i familiene og i nabolaget. Avtalepartiene er særlig opptatt av den viktige innsatsen frivillige yter. På samme måte ser vi at de som tar på seg tyngre omsorgsoppgaver i familien har rett på at det offentlige stiller opp for den som yter omsorg.
Avtalepartiene vil sørge for at BPA-tilbudet (brukerstyrt personlig assistent) styrkes, blant annet ved at man prøver å få til en frivillig arbeidstidsordning med 12-timersvakter for de som er personlige assistenter.

Avtalepartiene vil i perioden 2019-2023 sørge for:
• at det bygges heldøgns bemannende omsorgsboliger på Rømskog, Aursmoen og Hemnes.
• å gjennomgå bemanningsfaktor på kommunens sykehjem for å ha en bemanning tilpasset behovet.
• at det etableres et nytt «stillerom» i tilknytning til Bjørkelangen sykehjem.
• å se på muligheten til å opprette «parkvesen» som skal jobbe på alle tettstedene etter samme mønster som på Bjørkelangen (gjennom Jobberiet).
• at kommunen har tilbud til hjemmeboende demente.
• at skolehelsetjenesten, utekontaktene og helsestasjon for ungdom styrkes.
• at kreftomsorgen og demensomsorgen styrkes.
• at det må jobbes målbevisst for å fremme frivillig innsats i eldreomsorgen. Det innføres raskt en ordning med «spisevenn» etter mønster fra Bergen kommune.
• at alle eldre over 75 år skal få tilbud om forebyggende hjemmebesøk fra kommunen.
• at kommunen skal styrke innsatsen for å ta i bruk velferdsteknologi.
• at de som får omsorgsstønad (omsorgslønn) skal lønnes tilsvarende hjemmehjelpere.
• at det ikke gjøres endringer i skjenketider i kommunen. Ambulerende skjenkebevil-linger skal ikke gis i sentrale områder eller steder der barn og sårbare grupper eks-poneres utilbørlig. Partiene er for øvrig fristilt i spørsmål som gjelder skjenkebevilling.
• å forbedre innbyggernes møte kommunale tjenester. Det gjelder spesielt innbyggere med sammensatte behov, som kan oppleve å bli kasteball mellom sektorene.

Oppvekst og utdanning

Avtalepartiene ser det som et mål for Aurskog-Høland kommune å gi våre barn og unge en god start i livet. En god barndom gjør mennesker sterke nok til å takle voksenlivets mange utfordringer. Familiene er den viktigste byggesteinen i denne sammenhengen. Men barnehager, skolen, frivillig sektor og lokalsamfunnet spiller også en avgjørende rolle.

Avtalepartiene vil stå vakt om barnehagenes egenart, med vekt på lek, samhandling og kreativitet. Barnehagene skal bygge på en grunnleggende respekt for barndommens egenverdi, men også bidra til en meningsfull oppvekst. Alle som bor i Aurskog-Høland skal ha rett på barnehageplass når de trenger det. Arbeidet for å forebygge mobbing og ekskludering skal begynne i barnehagen.

Det finnes både offentlige og private barnehager i Aurskog-Høland, og begge er viktige byggesteiner i et godt, samlet barnehagetilbud. Når barnehagekapasiteten skal styrkes, skal både ideelle og private aktører kunne delta på linje med kommunen. Barnehagene skal være en del av lokalsamfunnet, og folk og folkevalgte skal kjenne barnehagens ledelse, styre og drift.

Avtalepartiene er enige om at skolestrukturen skal bevares, med barneskoler på Rømskog, Setskog, Hemnes (Bråte), Løken, Bjørkelangen, Haneborg og Aursmoen. Ungdomsskolene skal ligge på Hemnes, Bjørkelangen og Aursmoen. Kommunen må i arbeidet med å utvikle lokalsamfunnene ta sikte på å styrke elevgrunnlaget for de minste skolene. Bygging av ny skole på Aursmoen skal være igangsatt i perioden.

I skolen skal vi legge vekt på læring, slik at alle får utviklet sitt potensial i livet. Det er viktig at undervisningen i størst mulig grad tilpasses den enkelte elev. Alle elever skal føle seg trygge på skolen. Aurskog-Høland kommune skal ha absolutt nulltoleranse for mobbing.

Avtalepartiene er dessuten enige om:
1. Det må legges en plan for utvidelse av grunnskolen på Bjørkelangen.
2. Tidlig innsats i barnehage/skole og økt pedagog-/lærertetthet i barnehager/ grunnskole skal være sentrale satsinger. Det er et viktig mål å følge bemannings- og pedagognormer.
3. Småbarnsforeldre med barn i barnehage/SFO skal ha gode tilbud i lokalsamfunnet.
4. Alle elever i kommunen skal ha én pc eller ett nettbrett hver.
5. Alle skoleelever har rett på svømmeopplæring.
6. Det er ønskelig at flest mulig barnehagebarn får tilbud om aktiviteter i basseng. Det skal gjennomføres et forsøksprosjekt med svømmeopplæring i en av kommunens barnehager med mål om å tilby dette til alle barn før skolestart.
7. Det skal opprettes et kommunalt mobbeombud. Kommunen skal håndtere mobbe-saker raskt og effektivt.
8. Alle barn skal ha rett til trygg skolevei. Det legges en plan for å styrke tryggheten der hvor det kan oppstå farlige situasjoner i dag. Aurskog-Høland kommune har nylig vedtatt å bli «Trafikksikker kommune». Dette må ses i sammenheng med elever som i dag har skolevei definert som «særlig farlig skolevei».
9. God psykisk helse skal være en hovedsatsing for skolehelsetjenesten.
10. Alle barn som trenger det, skal få tilpasset hjelp av logoped.

Kultur og medvirkning

Avtalepartiene legger til grunn at gode kulturtilbud og tilrettelegging for frivillighet skaper aktivitet, samhold og trivsel – og er en viktig forklaring på at våre lokalsamfunn oppleves som attraktive. Dugnadsarbeid er også et viktig – og ofte helt uunnværlig bidrag til å løse felles utfordringer i lokalsamfunnet. Partiene vil styrke frivillig/ideell sektor og legge forholdene til rette for det blomstrende kulturlivet som kommunen allerede har.

Avtalepartiene er enige om det skal gjennomføres en mulighetsstudie for utvidet kirke-kapasitet på Bjørkelangen i første halvdel av perioden, med endelig vedtak og framdriftsplan senest sommeren 2023. I vurderingen skal inngå livssynsnøytralt forsamlingsrom, kontor-lokaler for Kirkelig Fellesråds stab og diakonalt arbeid. Tiltaket skal også ses i sammenheng med at Bjørkelangen skole trenger mer plass.

Avtalepartiene er enige om at søndagen fortsatt skal være en fridag – og vil gi uttrykk for det hvis det kommer statlige initiativ som innebærer søndagsåpne butikker.

Avtalepartiene er enige om følgende satsinger:
1. Det skal lages en kulturmelding for Aurskog-Høland kommune.
2. Kommunen skal gradvis i løpet av fireårsperioden øke bevilgningene til kultur- og idrettssektoren og kulturrelaterte formål til 3 % av kommunens driftsinntekter. Aktiviteter som bidrar til god fysisk og psykisk folkehelse er særlig viktig i denne satsingen.
3. Kommunen skal hegne om tilbudet som gis gjennom kulturskolen – og styrke det hvis det er ønskelig og mulig. På samme måte er det viktig å ta vare på det viktige tilbudet som organiseres ved Frivilligsentralene og seniorsentrene.
4. Videreføre ordningen med skolegudstjenester for både barne- og ungdomstrinnet i forbindelse med høytider.
5. Innføre en ordning med fritidskort for barn og unge og søke departementet om å bli forsøkskommune for en slik ordning snarest.
6. Kirkene, bygdemuseene og kulturminnene er viktige bærere av lokal identitet og historie. Kommunen skal bidra til godt vedlikehold og god formidling i samarbeid med andre aktører som tar ansvar for kulturarven.
7. Kurøen på Rømskog og Bygdetunet på Hemnes skal følges opp.

Kommunen – som arbeidsgiver

Avtalepartiene er enige om at kommunen skal være en god og ansvarlig arbeidsgiver som gir alle kommunale ansatte tillit, gode forutsetninger for løse sine oppgaver, og et godt arbeids-miljø. Ingen kommune lykkes i sine mål uten at de ansatte er med på laget. Trepartssamarbeidet mellom folkevalgte, administrasjonen og de ansattes organisasjoner er en bære-bjelke for å få dette til.

Avtalepartiene er enige om at:
1. Kommunen skal lage en plan for å få ned omfanget av ufrivillig deltid i kommunale virksomheter. Målet må være at alle som ønsker det, skal ha faste hele stillinger.
2. Bemanningsbyråer skal bare unntaksvis brukes i kommunal virksomhet.
3. Det gjennomføres en tillitsreform i Aurskog-Høland kommune, hvor kommunen som arbeidsgiver bidrar til tillitsbasert ledelse og begrenser rapporterings- og kontroll-regimer. De politiske organene skal bidra til åpenhet i politikk og forvaltning.
4. Kommunen innleder et nært trepartssamarbeid for å begrense kommunens utgifter når det gjelder sykefravær, vikarbruk og konsulenttjenester. Resultatet av disse samarbeidsprosessene drøftes årlig i forbindelse med budsjettbehandling.
5. Arbeidet med å styrke videre- og etterutdanningen av kommunalt ansatte skal fort-sette med uforminsket kraft.
6. Det foretas en gjennomgang av kompetanse på rådhuset med mål om reduksjon i konsulentbruk.
7. Kommunen skal være en «ja-kommune».
8. Administrasjonen av kommunen skal drives mest mulig effektivt – de store pengene skal brukes på tjenester direkte til folk.

Konstituering

Avtalepartiene samarbeider om konstitueringen av kommunestyret i Aurskog-Høland og de personvalg som senere skal gjøres i kommunestyret.

Formannskapet:
Avtalepartiene er enige om fellesliste til formannskapet:
1. Gudbrand Kvaal (Sp)
2. Eline Hestsveen (Sp)
3. Rune Jørgensen (Frp)
4. Simen Solbakken (Høyre)
5. Ragnhild Holmedahl (KrF)
Samarbeidsavtale
10
Varamedlemslisten:
1. Arnfinn Wennemo (KrF)
2. Geir H. Olsen (Sp)
3. Pål André Johamsen (Frp)
4. Line Cecilie Grefslie (Høyre)
5. Kristin Kollerud Bjerke (Sp)
6. Marianne Aasnes (Frp
7. Jan Birger Holth (Høyre)
Ordfører: Gudbrand Kvaal (Sp) Varaordfører: Simen Solbakken (Høyre)

Kontrollutvalget:
5 medlemmer - leder fra AP blant medlemmer i kommunestyret.
Nominasjon av utvalgsmedlemmer avtales senere.

Hovedutvalg
Fellesnemda har fastsatt 4 hovedutvalg i samsvar med den nye Kommuneloven (§ 5-7. Hvert utvalg skal 7 medlemmer (fortrinnsvis av og blant kommunestyrets medlemmer).
Det er enighet om at alle kommunestyremedlemmer skal ha plass i et utvalg, såfremt de ikke spesifikt ønsker å avstå. Det er adgang til å benytte varamedlemmer til kommunestyret i utvalgene.
Det er enighet om at Frp får leder i Utvalg for teknisk samfunnsfunksjoner og næring
Det er enighet om at Krf for leder i Utvalg for helse og livsmestring
Nominasjon av utvalgsmedlemmer avtales senere.