Svekket jernbane, næringsliv og beredskap

I 2016 sørget Høyre og Frp for å gjennomføre den såkalte jernbanereformen uten konsekvensanalyser.

Siden den gang har jernbanen opplevd dårligere regularitet, økt vedlikeholdsetterslep på infrastrukturen og manglende materiell til operatørene, til tross for en nær dobling av bevilgningene mellom 2016 og 2024.
Riksrevisjonens rapport Dok. 3:14 (2023–2024) trekker fram dårlig samordning som en av årsakene til utfordringene i sektoren og peker på at jernbanesektoren er fragmentert med mange ulike aktører.

Før jernbanereformen var NSB inne i en god periode med passasjervekst, punktlige tog og en oppetid på 99 prosent. Likevel mente daværende statsminister Solberg (H) og daværende samferdselsminister Solvik Olsen (Frp), at dette ikke var nok. NSB måtte splittes opp. Jernbanereformen var et av de store prestisjeprosjektene til Høyre og FrP. Reformen skulle gi mer innovasjon, bedre togtilbud og antallet offentlig ansatte skulle reduseres. «En haug» med ulike statlige jernbaneselskap tok over det som før var NSB. Antallet direktører økte fra 11 til over 50.

Snart 10 år etter at reformen ble vedtatt er situasjonen en ganske annen for norsk jernbane. På Nordlandsbanen har alle nattog vært innstilt i mange måneder på grunn av mangel på lokomotiv (!) og punktligheten til Sørlandsbanen er nede i 60 prosent. Vi husker kaoset som oppsto 1. dag jul i fjor da tognettet i hele Norge brøt sammen på grunn av en datafeil. For Gudbrandsdalen og Dovrebanen, selve hovedbanen mellom Oslo og Trondheim, er elendigheten komplett. Randklev bru i Ringebu kollapset under ekstremværet «Hans» i august i 2023 og satte Dovrebanen ut av spill bort i mange måneder. Etter ha vært i drift igjen i ni måneder kollapser Otta bru og Dovrebanen er på ny satt ut av spill.

Dette er en svært alvorlig for både jernbanen og for Norge. Jernbanen skal være en grunnbjelke for norsk infrastruktur. Når Dovrebanen enda en gang er satt ut av spill går dette utover tilliten til jernbanen. For passasjerer, transportører og øvrig næringsliv. Passasjerer må velge andre reisealternativer og godstrafikk, som kunne og burde vært kjørt på jernbanen, må over på landevegen. Næringslivet, både lokalt og nasjonalt, blir skadelidende. Daglig kan vi lese om enkeltpersoner og bedrifter som har fått utfordringer. På toppen av alt utgjør jernbanekaoset en reell sikkerhetsrisiko. Jernbanen utgjør betydelig del av den norske beredskapen og må i aller høyeste grad betegnes som samfunnskritisk infrastruktur. Når jernbanen blir slått ut i fredstid er situasjonen alvorlig.

Innenfor alle virksomheter, offentlige som statlige, er det alltid rom for forbedringer. Slik var det også med NSB. I stedet for å sikre forbedringer gjennom en stegvis tilnærming, gjennomførte Høyre og Frp en «bigbang» reform. Og det uten et godt nok kunnskapsgrunnlag til å ha oversikt over effektene. Ideologi trumfet trygghet for passasjerer, næringsliv og beredskap.

Det viktigste nå er at Bane NOR må få oversikt over tilstanden på jernbanenettet sitt. Vi kan ikke risikere at mer av jernbanenettet bryter sammen.

Ny konsernledelse må få politisk marsjordre på å rydde opp. Bane NOR må komme opp med en prioritert liste over hva som er mest kritisk å få gjennomført av tiltak. Stortinget må videre sørge for å få prioritert midler for få gjennomført disse tiltakene. I tillegg vil Senterpartiet fremme et forslag i Stortinget om å legge ned jernbanedirektoratet.