Resolusjoner fylkesårsmøte 2024

	Vedtatte resolusjoner
A	Vold og kriminalitet blant barn og unge må prioriteres
B	Vi trenger flere psykologer og leger i Rogaland!
C	Senterpartiet krev lågare bompenger i Ryfast
D	Differensiert arealforvaltning - lokaldemokratiet har ei viktig rolle
E	Ein landbrukspolitikk for auka sjølvforsyning
F	Overordnet arbeid for å styrke Forsvaret
G	Havvind – eit norsk industrieventyr?
H	Det er ikkje i tunnelane det raser
I	Rogaland Senterparti krev satsing på Utbjoa tømmerkai og vidare satsing på kommunale- og fylkeskommunale vegar
J	Bærekraftige datasenter
K	Kollektivtrafikk på Nord-Jæren
L	Strøm for framtiden

 

A.  Vold og kriminalitet blant barn og unge må bekjempes. 

 Ungdomskriminalitet og vold øker faretruende raskt, særlig i tettbebodde strøk. Unge mennesker danner gjenger som dessverre utover kriminalitet og grov vold. I Sverige har denne utviklingen gått enda lenger enn i Norge. Vi må sørge for at ungdomskriminaliteten ikke eskalerer, men bekjempes gjennom målrettede tiltak. Gjenger som utøver kriminalitet og vold må bekjempes.

Gjengene rekrutterer ungdommer. Vi må sørge for at vi har lokalt politi som kan arbeide forebyggende. Narkotika er den viktigste driveren for pengeflyten i ungdoms- og gjengkriminaliteten. Den siste tiden har det kommet flere undersøkelser som viser en markant økning i bruken av kokain blant unge.

Flere politifolk har påpekt at de trenger flere virkemidler til å drive effektivt arbeid. Regjeringen har satt ned et utvalg som bl.a. skal utrede om politiet har egnede virkemidler for å avdekke og motvirke narkotikabruk blant ungdom, og å avdekke og etterforske innførsel og salg av narkotika for å bekjempe organisert kriminalitet. 

Vi må ha noen klare grenser, slik at vi hjelper ungdom til å ikke havne inn i et alvorlig rusproblem. Det betyr for eksempel at ungdom ikke skal kunne gå rundt med kokain, at det ikke skal foregå kjøp og salg av narkotika i ungdomsmiljøene, på skoler og fritidsarenaer uten at det har noen konsekvens.

Det vil være svært viktig for oss å lytte til erfaringer fra ungdom, politi og andre aktører og på bakgrunn av dette sette inn tiltak for unge i hele Rogaland. Noe av løsningen kan være å øke voksentettheten blant unge der de er, samtidig som vi trenger å styrke politiets tilstedeværelse. Politiet samarbeider tett med de andre grunntjenestene i oppvekstsektoren og også med politi og konfliktråd. 

Barn og unge som begår kriminelle handlinger må møtes med en rask og treffsikker reaksjon. Det må snarest settes inn tiltak rettet mot de få ungdommene som begår alvorlig kriminalitet og vold. Lang ventetid mellom lovbrudd og reaksjon kan være en stor belastning både for fornærmede og pårørende. Det må sikres raskere iverksettelse av straffegjennomføringen, med rom for individuelle vurderinger, forenkle rettslig rammeverk for reaksjonene, sikre et bedre tverrsektorielt samarbeid og selvsagt sikre god ivaretakelse av fornærmede. Senterpartiet mener det må innføres oppfølgingstilbud for unge voldsutøvere på tvers av kommunegrensene, slik at alle får tilbud om hjelp.

Vi må skape trygge arenaer. Tilbud som skaper mening og tilhørighet. Det inkluderer mer varierte fritidsaktiviteter, gratis tilbud, egne arena for ungdom, trygge voksne som ser det enkelte barn og mentorordninger.

Senterpartiet ønsker å satse på tilbud som uteseksjonen og ungdomsteam i alle større kommuner. Det er lavterskeltilbud og jobber forebyggende. De skal drive oppsøkende virksomhet der ungdommene er. De skal være tilgjengelige på skolen, ikke bare med kontortid, men være ute i friminutter og snakke med ungdommen. I tillegg er de ute der ungdom møtes på fritiden eller ved større tilstelninger. Vi trenger trygge voksne som kan gi råd og veiledning til unge der de ferdes.

Senterpartiet vil:

• Fortsette å øke bevilgningene til politiet, og sikre at disse pengene når ut der de skal.
• Øke polititettheten i Rogaland
• Sikre en ekstra politikontakt i Dalane, slik det står i tildelingsbrevet til politiet
• Innføre oppfølgingstilbud for unge voldsutøvere på tvers av kommunegrensene
• Styrke forebyggende tiltak
• Sikre trygge arenaer for barn og unge
• Satse på tilbud som uteseksjonen og ungdomsteam i alle større kommuner

 

B. Vi trenger flere psykologer og leger i Rogaland!

Det er stor mangel på psykologer og leger i Rogaland. Rogaland har lavest psykologdekning i landet med 0,5 stilling per 10.000 innbyggere. Vi mangler leger både på sykehusene og i kommunene.

Hele regionen med Universitetet i Stavanger (UiS) i spissen har arbeidet hardt for å få opprettet et profesjonsstudium i psykologi. Nå har UiS fått godkjent sin søknad om å opprette studiet av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Det som nå mangler er finansiering.

Etter en lang prosess starta syv medisinstudenter i Stavanger i høst. Dette skjer i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) der studentene tar de tre første årene i Bergen, og de tre siste i Stavanger. Mangelen på fastleger er kritisk, og dette vil bidra til rekruttering av leger til hele Rogaland. Vi må øke antall studenter og vi må jobbe for at hele studiet kan tas i Stavanger.

Vi vet at studiested har betydning for hvor folk velger å bosette seg i etterkant av utdanningen. For at vi skal få flere psykologer og leger til Rogaland så må vi utdanne dem selv.

Rogaland Senterparti mener:

• Det må komme midler til 48 studieplasser innen profesjonsstudium i psykologi på UiS
• Det må komme midler til flere studieplasser innen medisin i Stavanger

 

C. Senterpartiet krev lågare bompenger i Ryfast.

Dei urimeleg høge bompengetakstane i Ryfast har ein alvorleg bismak for prosjektet som er 92 % bompengefinansiert. Ein månadleg bompengekostnad på 6 357 kr for dagpendlarar med fossilbil og 4 450 kr for elbil (frå 08.02.24) er altfor høgt!

Rogaland Senterparti meiner det er på høg tid at Rogaland blir høyrde i kravet om å auke statleg bidrag for å få redusert bompengetakstane. Det kjennest lite rettferdig at Ryfast er den forbindelsen som skal ha landets desidert høgaste bompengar. Vilkåra har endra seg sidan Ryfast blei vedteke i Stortinget.

Ryfast har til hensikt å knyta Ryfylke og Nord-Jæren til eit felles bu- og arbeidsområde. Senterpartiet har aldri sett seg tilbake til tida med ferje, kø og lengre reisetid. For folk og næringsliv er Ryfast eit fantastisk prosjekt som gir innbyggarane i Rogaland moglegheit til å reisa når me vil.

Nyleg har Samferdselsdepartementet utarbeida ei oversikt over bompengeprosjekta i landet. Ryfast har desidert høgast bompengar. Takstane er 20 % høgare enn FV 559 Nordøyvegen (Ålesund) på nesteplass, og heile 60 % høgare enn riksvegprosjektet Hardangerfjordbrua som er nr. 3. 

Skeivfordeling viser også tydeleg i verifiserte tall frå Ferde som Aksjonsgruppa «Vi som krever billigere bompenger i Ryfast» har innhenta når dei samanliknar fjorten bompengeprosjekt i Ferde si portefølje. Netto medianinntekt i landet er 357.500 kr. For dei fjorten prosjekta i Ferde sin portefølje bruker ein dagpendlar 4,63 % av inntekta. For Ryfast så mykje som 20,28 % - nesten fem gonger meir! 

Den statlege bompengekompensasjonen på 740 mill. kr over statsbudsjettet der Ryfast får 55 mill. kr i 2024 må behaldast og kraftig aukast. Det er smotthol i potten der til dømes to bompengeprosjekt i Hedmark har fått auka sitt årlege bidrag ut over 10 % pga. ekstra stor bompengebelastning. Nordøyvegen har fått 160 mill. kr i ei tilleggsløyving grunna høge rentekostnadar. Me ser viktige grunner til at Ryfast skal kvalifisera til ein særskild kompensasjon. Å forlenga nedbetalingstida vil gje ein marginal effekt på dei høge bompengetakstane.

Rogaland Senterparti meiner at:

• Det bør koste det same å pendla gjennom Ryfast som det ville ha kosta å pendla med ferje: Kr 2 700 kr pr månad med full rabatt.
• Den statlege potten på 740 mill. over statsbudsjettet der Ryfast får 55 mill. i 2024 må behaldast og kraftig aukast. Dei auka midlane skal gå til Ryfast som særskild kompensasjon.
• Redusera taket på 40 passeringar pr. månad. Det vil gje ei handsrekning til dei som brukar Ryfast mest. 

 

D. Differensiert arealforvaltning – lokaldemokratiet har ei viktig rolle.

Senterpartiet har alltid vore opptatt av å forvalte og leve av og med naturen til beste for kommande generasjonar. Økosystem, areal og artar er ikkje statiske størrelser. Dei påverkast av blant anna tekniske inngrep, endra bruk, ingen bruk og av klimaendringar. 

 Utvikling og nye metodar har til alle tider endra natur og kulturlandskap. Dei siste 200 åra har me fått teknologi og maskinar som gjer at endringane kan skje raskt. I tillegg har denne perioden medført menneskeskapte klimaendringar som igjen medfører nye problemstillingar. 

Me har heller aldri hatt tilgang til så mykje detaljerte data om natur og klima som nå. Kunstig intelligens gir enorme muligheter til å gå i djupna. Men natur- og arealforvaltning er ikkje matte og verktøya må ikkje brukast ukritisk – men som grunnlag for å skapa heilhetlige gode løysingar. 

I byar og tettbygde strøk kan ein i større grad styre utviklinga til «grått areal». Mens det i meir landskapsvakre og grisgrendte strøk også må vere rom for å ta i bruk mindre påverka naturareal for å skapa utvikling, oppretthalde attraktive lokalsamfunn og ta vare på natur- og kulturverdiene. Attrative lokalsamfunn med trygge arbeidsplassar krev lokale og regionale løysingar kor noko må ofrast. Dei som bur og lever i kommunane må gjere prioriteringane. Lokaldemokratiet må fortsatt ha sterk innflytelse på plan- og utviklingsarbeid.

Rogaland Senterparti vil ivareta natur og samtidig sikre utvikling og attraktive lokalsamfunn. Det treng ikkje vere eit anten eller. Eksempel på tiltak 

• Solcellepanel skal monterast på bygningar, takflater og grå areal. 
• Jordvern er viktig for sjølforsyning og beredskap. Det må komma konkrete krav som begrensar omdisponering av dyrka jord – også i vedtatte planar. 
• Nye fritidsbustadar skal i størst mulig grad utviklast gjennom fortetting av eksisterande hyttefelt eller i randsoner til eksisterande hytteområde. 
• Ved bygging av nye linjer skal jord- og sjøkabel vurderast. Kostnadsdifferanse mellom luftspenn og jord/sjøkabel skal ikkje finasierast gjennom nettleige. 
• Fjellhallar skal vurderast for industriformål. 
• Etabler nye næringsareal tett på der straum blir produsert. 
• Auk vasskraftproduksjonen gjennom effektivisering av eksisterande anlegg og bygging av nye kraftverk, også i verna vassdrag. 
   

E. Ein landbrukspolitikk for auka sjølvforsyning. 

Me lev i ei meir usikker verd med tanke på mattryggleik. Det vil alltid vera aktuelt å vera mest mogleg sjølvforsynt. Noko av det viktigaste me kan gjera for sjølvforsyninga er nettopp å styrkje økonomien til norske gardsbruk.

Regjeringa har levert gode jordbruksoppgjer, men desse har dessverre vorte etne opp av prisstigninga. Me treng auka inntening for å halda oppe eit landbruk med både små og store bruk i heile landet. Fråflytta distrikt, med påfølgjande gjengroing, vil gå ut over både reiseliv og beredskap. Avfolking av distrikta vil også medføra meir press på byar, sentrale strøk og kringliggjande natur.

Ein annan faktor er areala me kan dyrke og utnytte til matproduksjon. Dyrkbar jord er ein avgrensa ressurs for ein veksande befolkning i heile verda. Rogaland Senterparti ser klart behov for å verna om dessa areala. Fulldyrka jord fremst, men også beiteareala. Me må bruka meir av gras og beiteressursane til fôr for å frigjer areal til mat for direkte konsum og ingrediensar til norsk kraftfôr.

Denne våren står me ved eit vegskilje. Regjeringa må levera på talgrunnlag, sjølvforsyningsplan, opptrappingsplan for inntekt og mykje anna. Me har store forventningar når me nå har fått vår heilt eigen landbruksminister frå Rogaland.

Det er nå 10 år til kravet om lausdrift i mjølkeproduksjonen skal gjennomførast. Sjølv om mange har gjennomført nybygging eller ombygging slik at dei fyller krava, er det framleis mange som enno ikkje støttar krava. Særleg gjeld dette små og mellomstore bruk. Det har vist seg at kostnaden med nybygg er så store at mindre mjølkebruk ikkje kan finansiera denne kostnaden med overskotet av drifta. Sjølv med dei økonomiske støtteordningane som er i dag, let det seg ikkje gjera. Store delar av Rogaland og resten av Vestlandet har desse bruka, og utan ei betre ordning vil fleire av desse bruka leggjast ned.

Rogaland Senterparti meiner:

• Auka innteninga til den norske bonden i alle driftsstorleikar.
• Høya sjølvforsyningsgraden.
• Snarast revidera regionplan for Jæren og søre Ryfylke 2050 med høgare fokus på matproduserande areal.
• Auka investeringstilskotet til små og mellomstore mjølkefjos monaleg.
• Bruka virkemidlar for at forbrukarar, kommunar og bedrifter i Noreg skal etterspørja norsk mat.

 

F. Overordnet arbeid for å styrke Forsvaret

Det siste året er det kommet mange rapporter om tilstanden til det norske forsvaret. De fem mest sentrale rapportene er Forsvarsanalysen 2023 utformet av Forsvarets Forskningsinstitutt, Forsvarskommisjonens rapport, Sikkerhetsfaglige råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Totalberedskapskommisjonens rapport og til slutt Forsvarssjefens fagmilitære råd. Disse aktørene representerer ulike perspektiver i det forsvarspolitiske bildet. Til tross for ulike innfallsvinkler peker alle rapportene på det samme: Forsvaret har vesentlige mangler og trenger å bli styrket på en rekke områder. 

Invasjonen av Georgia i 2008, annekteringen av Krim i 2014 og invasjonen av Ukraina i 2022 viser et Russland i 2024 som er villige til å bruke militær makt for å nå sine strategiske og politiske målsetninger. En naturlig konsekvens for Norge vil være å se på, og evaluere vårt eget forsvar, gitt de endrede rammeforutsetningene i det sikkerhetspolitiske bildet.

Siden den kalde krigen har vi kunne forholde oss til Russland som en rasjonell aktør, men de siste års hendelser, medfører en nødvendig endring i tankegang rundt vår nasjonale sikkerhet.

I lang tid har vårt forsvar vært innstilt på fredstidsoppdrag, som å bidra til internasjonale operasjoner og patruljering av grensen. Disse fredtidsoperasjoner er gjennomført i en kontekst der en fullskala invasjon av Norge mer eller mindre er blitt ansett som usannsynlig. På kort tid er dette endret, og Russland er igjen den dimensjonerende trusselen forsvaret må utformes for å håndtere.

Senterpartiet skal jobbe for

• å øke forsvarets volum, herunder flere inn i førstegangstjeneste, flere avdelinger, flere leirer, flere under utdanning i alle søyler og flere inn i Heimevernet og Sivilforsvaret.
  • Dette vil innebære en betydelig generell satsing på Forsvaret i infrastruktur, utdanning, materiell og personell.
• en robust sivil beredskap i en kombinasjon med en troverdig forsvarsevne (totalberedskap).
  • Dette vil innebære en styrking av beredskapssektoren generelt sett, især med fokus på tversektorielt samarbeid (sivilforsvar, ambulanse, brann, politi, sivile aktører)
• beredskapslagre som sikrer norske styrker frem til alliert mottak, og videre.
  • Dette vil innebære en reetablering av beredskapslagre for ammunisjon til alle våpentyper, men også de klassiske Senterpartisakene som jordvern og lønnsomhet for bonden, i den hensikt å kunne være selvforsynt under en konflikt.
• et nasjonalt dekkende luftvern, som ikke bare forsvarer militære styrker, men også kan forsvare kritisk sivil infrastruktur og det sivile liv.
  • Det underliggende prinsippet er at kritisk infrastruktur og bysentre ikke kan utelukkes som potensielle strategiske mål for en fiende i krig. Totalforsvaret må derfor ha kapasitet til å kunne utøve effektivt luftvern også utover kritiske militære ressurser.
• Styrke den allmenne verneplikten som involverer både forsvar og sivilforsvaret, samt vurdere innføringen av samfunnsplikt som alternativ til militærtjeneste.

 

G. Havvind – eit norsk industrieventyr?

Regjeringa har store ambisjonar for utvikling av vindkraft til havs. Me skal produsere straum med havvind, men like viktig er det å utvikla og omstilla norsk leverandørindustri til å bli verdsleiande innan produksjon av vindkraftteknologi. Behovet der ute er enormt. Det er derfor viktig at me no klarer å byggja kompetanse og opparbeide områder og lokaliteter for produksjon og montasje av havvindmøller.

Me treng eit nytt industrieventyr som kan ta over når behovet for olje- og gassinstallasjonar avtar. Me treng nye eksportinntekter, me treng nye oppgåver til industrien, me treng å sikra arbeidsplasser i lokalsamfunn og me må vidareføra kompetansen me har bygd opp gjennom å vera leiande innan offshore, skipsindustri og subsea.

På norsk sokkel har me områder som er godt eigna til vindkraft. Det hastar å koma i gong med utbygging, slik at norsk leverandørindustri har ein «heimabane» for å utvikla og profesjonalisera og sikra sitt oppsparte kompetansefortrinn.

Næringslivet og kommunane er klar, også i Rogaland. Det er planar for produksjons- og riggområder og industrien investerer i utvikling og innovasjon. Me er klar til å bidra til å redusera klimagassutslepp globalt, samtidig som me skaper nye industriarbeidsplasser lokalt.

Rogaland Senterparti forventar at Regjeringa snarast kjem med nødvendige avklaringar som sikrar norsk vindkraftutbygging og eit nytt industrieventyr.

Gjennvinning og forventet miljøavvfall må være en del av planen før iverksettelse slik at det er en plan for fremtiden.

Rogaland Senterparti forventer at det snarlig legges frem en gjennvinningsplan samt plan for oppsamling av plast partikler som vil kunne skalle av vindmøller på både sjø og land. 

H.  Det er ikkje i tunnelane det rasar.

Krav til tunnelsikkerthet er basert på EU-direktiv som tredde i kraft i 2015. Reglane gjeld for fylkeskommunale vegar lengre enn 500 meter, og der ÅDT er høgare enn 300. I dei kommande åra er dette ein av dei største postane på vegbudsjettet til fylket med ca 100 mill årleg. I januar 2023 sende Vestlandsrådet, ved dei tre fylkesordførarane, ei oppmoding til departementet om å sjå på regelverket for tunnelsikkerhet. Hittil er det ikkje kome endringar. Dette går med dagens løyvingar utover vedlikehald, rassikring og utvikling av fylkesvegnettet 

Dei neste tre åra er det to tunnelar på Fv520 mellom Sauda og Ropeid som skal oppgraderast for bortimot 300 mill kr. Deretter Finnfast. Dette medfører blant anna kompliserte stengeregime og utfordringar for både beredskap, befolkninga og næringslivet. Vidare er det eit paradoks at tunnelane på fylkesvegane våre er opplevd som noko av dei sikraste delane av vegen. Det er ikkje her det rasar eller blir stengt grunna flaum eller vinterver. 

Rogaland Senterparti meiner regelverk for tunnelsikkerhet på fylkesvegnettet bør reviderast og tilpassast vegane og trafikkgrunnlaget. Dagens regelverk oppfattast til å setje urimelege krav og medfølgande kostnadar. Om regelverket ikkje kan endrast må dei statlege overføringane til fylkesvegane aukast kraftig. 

Det har vore fleire stenginger som følge av vertilhøve og ras i Rogaland i vinter. Det er nye effektive, rimelege og snarbygde rassikringssystem som i større grad bør tas i bruk, til dømes Roadcap langs Rusdalsvatnet i Lund. Sikring av rasutsatte strekk må prioriterast høgare enn tunneloppgraderingar. 

Rogaland Senterparti ber om økte overføringer fra staten til mer veivedlikehold og rassikring.

 

I. Rogaland Senterparti krev satsing på Utbjoa tømmerkai og vidare satsing på kommunale- og fylkeskommunale vegar.

Landbruksdirektoratet har gjennom ei årrekke løyvd midlar til bygging og oppgradering av tømmerkaiar langs kysten, noko som har vore ein del av satsinga i prosjektet Kystskogbruket. Det er no siste året det vert løyvd midlar til slike kaiprosjekt.  Utbjoa tømmerkai og to kaiar i Troms fylke er dei siste som står igjen, før kaiprogrammet er gjennomført. Utbjoa tømmerkai er svært vikteg for skogbruket på heile Haugalandet og for forsyninga til den norske trevareindustrien.

Når dei tre siste tømmerkaiane er finansiert må bevilgninga til Kystskogbruket fortsetje. Det trengs eit krafttak for å skaffa midlar til utbetring av flaskehalsar på kommunale- og fylkeskommunale vegar. Svært mange kommunale vegar har lengdeavgrensing. Det gir auka grad av kipping av tømmer for å få fulle vogntoglass ut på primærvegnettet. Dette gir auka kostnadar og auka utslepp.

Eit godt vegnett er heilt avgjerande for å møta dei framtidige behova til transportnæringa. Det hastar å fjerne flaskehalsane for å kunne klassifisere opp desse kommunale vegane, og eit stimuleringsprogram vil også føre til fokus på oppklassifisering av dei vegane som ikkje treng investeringar.

Rogaland Senterparti meiner at staten må løyve stimuleringsmidlar til å fjerne flaskehalsar for tømmertransport og anna næringstransport på kommunale vegar.

 

J.  Bærekraftige datasenter.

I dei siste åra er det blitt stadig meir aktuelt å etablere store datasenter i Norge. Det er behov for datalagring. Datasenter skaper arbeidsplassar og gir grunnlag for etablering av nye sirkulærbaserte bedrifter. Sikkerhets- og beredskapsmessig er det avgjerande at Norge bygger opp kompetanse og infrastruktur for å lagre eigne data. 

Datasenter har stort energiforbruk og krever stor plass. Samtidig avgir datasenter i dag mellom 85 % og 90 % av energibruken i restvarme. Etablering av areal- og energikrevande industri utfordrar oss til å tenke nytt. Me må bygge heilhetlige, sikre og bærekraftige løysingar. 

Rogaland Senterpartiet meiner: 

• Datasenter skal i utgangspunktet byggast i fjellhallar. Masseoverskot skal handterast bærekraftig – t.d som råstoff til pukk- og sand. Fjellhallar er sikre og Norge har kompetanse på å bygga i fjell. 
• Datasenter skal ikkje byggast på dyrka jord. 
• Det vert innført krav om utnytting av overskotsvarme frå store datasenter. 
• Ved utvikling av datasenter må infrastruktur for bl.a straum, fjernvarme og fiber leggast i felles trasear, langs vegar eller i sjø. 
• Nasjonalt viktige data skal lagrast i Norge. 
• Distriktspolitiske omsyn må vektast høgt ved etablering og lokalisering, særleg av datasenter med nasjonale interesser. 
• Datasenter skal ha elavgift som i dag. Det innføres en ekstra elavgift på 50 øre/kWh på store datasentre

 

K. Kollektivtrafikk på Nord-Jæren.

Nord-Jæren har det siste tiåret gjennomgått større endringer i forhold til bygging av tuneller, sykkelvei og bussvei. Om få år flyttes også deler av sykehuset til Ullandhaug, samtidig vil første steg av bussveien ferdigstilt i nær fremtid. Dette er endringer som skaper endring i reisemønster, og vaner til folk flest. 

Skal en i dag ta buss så er en svært ofte avhengig av å komme seg inn til kollektiv knutepunktene i Stavanger eller Sandnes. Rogaland Senterparti mener derfor at kollektiv kabalen på Nord-Jæren bør ses på i på nytt for å lage et mer attraktivt tilbud. Fylkestingsgruppa bes derfor se på muligheter for flere strategiske knutepunkter og direkteruter, dette for å lage et mer dynamisk kollektivtilbud for reisende. En vil da kunne sikre at en holder på nullvekst målet i forhold til økning i biltrafikken, og øke antall reisende med et mer dynamisk tilbud.

Selskapet Kolumbus bør også gjennomgås for å sikre en mer effektiv administrativ drift. De økonomiske midlene som brukes på dette selskapet skal gi flest mulig ruter på sjø og land.

Rogaland Senterparti vil: 

• Se på muligheten for å etablere flere kollektivknutepunkter 
• Se på muligheten for en mer effektiv og dynamisk transport av folk med buss 
• Se på administrative effektiviserings tiltak innenfor Kolumbus

 

L. Strøm for framtiden.

Senterpartiet ønsker ikke at forsyningssikkerhet skal belage seg på import av strøm. Tvert imot har vi erfart at dyre strømpriser og strømeksport er konsekvensene av en tett integrering med det europeiske strømmarkedet. Derfor er et viktig utgangspunkt for fremtidig forsyningssikkerhet at vi satser på mer kraftproduksjon i Norge. Regjeringens satsning på havvind er et viktig supplement til vår energimiks, men ikke nok for å sikre en god forsyningssikkerhet i framtiden. I motsetning til vindkraft på land er kjernekraft arealeffektiv, og vil derfor ikke møte like stor motstand i lokalsamfunn som vindkraft på land gjør. Energien er væruavhengig og kan forsyne kraftnettet vårt til enhver tid. Den regulerbare vannkraften vår kan i større grad benyttes til å øke produksjonen i perioder med høyt strømforbruk. En slik energimiks vil sikre nasjonal forsyningssikkerhet i en fremtid hvor kraftforbruket vil øke. Samtidig vil satsning på kjernekraft være ressurskrevende og kreve en streng forvaltning av avfall som ivaretar sikkerhet, beredskap og uforutsette hendelser. Derfor er det også en forutsetning for Senterungdommen at kjernekraft i Norge skal være under et nasjonalt eierskap. Private aktører skal likevel være en viktig partner for å sikre kompetanse, finansiering og utbygging av kjernekraft i Norge.

Rogaland Senterparti mener:

1. Rogaland Senterparti er positive til etablering av kjernekraft som en del av den Norske energimiksen.
2. Det er viktig at framtidig utbygging av kjernekraft er nasjonalt innrettet på et liknende vis som for oljeproduksjonen.