Anmodning om lovlighetskontroll

Etter kommuneloven § 27-1 nr. 1 kan tre eller flere medlemmer av kommunestyret sammen bringe en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ inn for departementet for kontroll av avgjørelsens lovlighet. Departementets myndighet til å utøve lovlighetskontroll av kommunale avgjørelser er i hovedsak delegert til Statsforvalteren, jf. kgl.res 30.08.2019 punkt IX.

Krav om lovlighetskontroll må settes frem senest 3 uker etter vedtaket ble fattet. 

Lovlighetskontroll etter kommuneloven § 27-1 innebærer en prøving av om vedtaket er lovlig. Det innebærer etter § 27-3 første ledd en kontroll av følgende forhold:

a) Om vedtaket har et lovlig innhold, dvs. om den har tilstrekkelig lovhjemmel og ikke strider mot lovgivningen eller andre rettsregler, bygger på en riktig lovtolking eller om den kan være utslag av myndighetsmisbruk.

b) Om vedtaket er truffet av noen som har myndighet til å treffe slikt vedtak, dvs. om vedtaksorganet har myndighet til å treffe avgjørelsen.

c) Om vedtaket er blitt til på en lovlig måte, dvs. om saksbehandlingsreglene er fulgt og om avgjørelsen bygger på et korrekt og fullstendig faktum.

Etter § 27-3 første ledd er det hovedsakelig en kontroll av pkt a) «Om vedtaket har et lovlig innhold, dvs. om den har tilstrekkelig lovhjemmel og ikke strider mot lovgivningen eller andre rettsregler, bygger på en riktig lovtolking eller om den kan være utslag av myndighetsmisbruk», og pkt c) «Om vedtaket er blitt til på en lovlig måte, dvs. om saksbehandlingsreglene er fulgt og om avgjørelsen bygger på et korrekt og fullstendig faktum», som det bes om en vurdering av. 

Grunnlaget for anmodningen er at vi mener det hefter usikkerhet ved avgjørelsens gyldighet og lovlighet på grunn av ukorrekt og ufullstendig faktagrunnlag og utilstrekkelig utredning i forkant av vedtaket. Feil fakta og utilstrekkelig utredning, hver for seg og samlet, kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

Her er vedtaket som kommunestyret gjorde etter at mindretallet på møtet i Forvaltningsutvalget 5. juni anket saken inn for Kommunestyret 13.06. Mindretallet varslet i kommunestyret mulig lovlighetskontroll:

KOM - 060/24 VEDTAK 13.06.24:

1. Planprogram for detaljregulering for Stålverksområdet nordvest 49/724 m.fl. Plan 202402 legges ut på høring i tråd med plan- og bygningsloven § 4-1, andre avsnitt.
2. Følgende tekst tilføyes i planprogrammet under punkt 1.8, første avsnitt; «Et datasenter av den størrelsen det er tale om vil kunne utløse behov for ny infrastruktur, både i nærområdet og overordnet på Jørpeland. Kommunen vil i planprosessen vurdere hvilke tiltak som må opparbeides eller sikres opparbeidet før datasenter eventuelt kan tillates på Grøtnes. Kommunens vurdering av mulige rekkefølgekrav er ikke avgrenset til de tiltak som opplistes i mulighetsstudien for Vågen- Grøtnes- området.» 3. Det varsles midlertidig bygge- og deleforbud, jf PBL § 13-1 og forvaltningslovens § 16, for det aktuelle planområdet, jf forslag til planprogram.
3. Tiltakshaver gis tillatelse til på egen risiko å gå i gang med formålsuavhengige tiltak og enkelte rekkefølgekrav parallelt med planprosessen, etter nærmere avtale med administrasjonen.
4. Som utredningstema skal det gjennomføres en kost- nytteanalyse av potensialet for å utnytte overskuddsvarmen.
5. Før det evt gis byggetillatelse til datalagringssenteret, skal det konsekvensutredes hvilke konsekvenser av nettleie ifm kraftkonsesjonen til Stavanger Steel. En overtakelse av konsesjonen på 40 MW fra Stavanger Steel har for strømkapasiteten fra Dalen til planområdet (eksisterende bedrifter) og for ny kraftkrevende industri i planområdet, og eventuelt hvordan dette skal sikres løst på kort og lang sikt.
6. Et premiss for datasenter på Stålverksområde er vannkjøling.
7. H – gangsti på vestsiden av Fiskåna utvikles i sammenheng med Grøtnes-tomten. Vei fra Fjelde til nedre Barkvedveg og videre til Stålverksområde.
8. Plassering av datasenter nr. 2 kommer blant annet i konflikt med verneverdige bygg og ligger på et område som ikke er ferdig regulert.

Vi ønsker å gjøre en selvstendig vurdering på datasenter nr 2, og ønsker derfor at det byggesøkes om et datasenter om gangen i etterkant av ferdig reguleringsplan.

Det er vedtakets punkt 3 om igangsettelses tillatelse (hurtigspor) av formålsuavhengig tiltak før detaljregulering er på plass mindretallet bestående av Ap, Sp, INP, SV og Rødt sine 12 representanter av 29 ber om lovlighetskontroll av.

Lovlighetskontrollen det anmodes om bygger på om saksbehandlingsreglene er fulgt, og om avgjørelsen bygger på et korrekt og fullstendig faktum:

1. Vi mener igangsettelses tillatelser (hurtigspor) og dispensasjoner på et utdatert plangrunnlag i en så stor og omstridt sak med store konsekvenser for omgivelsene, er lovstridig
2. Ukjent innhold i opsjonsavtale, hva som ligger i rettighetshaver til området og pantsetting sammen med evt. igangsettelses tillatelser og dispensasjoner forsterker risikoen for utilbørlig «press» og forventninger for å få gjennom reguleringen av datasenteret

Bakgrunn 

Planforslaget skal tilrettelegge for etablering av to frittstående datasentre på 60 dekar stort område, samt nødvendig tilleggsfunksjoner som trafo, sjøvannsentral og kontor/administrasjonsbygg. Samlet areal for hvert datasenter er ca. 44 000 m2 BRA, hvorav datasenteret utgjør ca. 38 000 m2 BRA og kontorareal ca.1000 m2. Begge datasentrene utgjør et samlet BRA på ca. 88 000 m2. 

Teknaconsult AS er engasjert av Green Mountain (GM) for å utarbeide reguleringsplan for å tilrettelegge for etablering av to datasentre på Grøtnes/del av Stålverksområdet på Jørpeland. Plangrepet fra kommunens arealstrategi fra mulighetsstudien for Vågen - Grøtnesområdet ligger til grunn for utformingen av planprosessen. 

GM har opsjonsavtale på Grøtnes-tomten, men tomtekjøpet er ikke formelt gjennomført, avtale med datasenterkunde er ikke signert og endelig investeringsbeslutning er ikke tatt ifølge selskapet. 

Datalagringssenter er omstridt og skaper stort engasjement, splid og sinne i lokalsamfunnet. Saken har fått stor omtale både i lokalavisen og regional media. Det er etablert en facebook gruppe «NEI til datasenter i Jørpeland sentrum» med 1800 følgere med flere demonstrasjoner på Jørpeland torg. Lokalavisen har tidligere hatt en uoffisiell måling blant 1400 respondenter som viste at 76 % er mot etableringen. Nylig er det også fremsatt et innbyggerinitiativ med krav om folkeavstemning som det politiske flertallet avviste, men der mindretallet har bedt kommuneadministrasjonen om å sjekke lovligheten da vi mener at formkravet til behandlingen av innbyggerinitiativ ikke er fulgt.

Ved den politiske behandlingen ble habiliteten for 5 av kommunestyrets medlemmer vurdert ifm. reguleringsplansaken i sak 060/24. 2 ble erklært som inhabile. I etterkant er det fremkommet at en av kommunestyrets medlemmer skulle ha vært inhabil ved behandlingen, og at kommunedirektøren mener at det skjedde en saksbehandlingsfeil. Men, dette er ikke et forhold som etter kommunedirektørens vurdering har hatt betydning for vedtakets innhold slik at vedtaket likevel kan anses som gyldig.

Lovstridig hurtigspor, formålsuavhengige tiltak og dispensasjoner

Utbygger ønsker på grunn av tidspress å gå i gang med formålsuavhengige tiltak og noen rekkefølgekrav, på egen risiko, parallelt med reguleringsarbeidet gjennom et hurtigspor. Utbygger ønsker avklaringer på hvilke byggetiltak kommunen vil kunne gi dispensasjon og tillatelse til FØR ny plan er endelig vedtatt. I byggesøknad 2A ønsker utbygger å søke om tillatelse til tiltak for samferdselsanlegg, etablering av offentlig og privat VA-anlegg og flomvern. I byggesøknad 2B byggetiltak i grunnen som omfatter bunnledninger, grøfter, fundamenter støping ifm. 1. etasje (kun på bakkeplan) og ytterligere peling, for første byggetrinn/bygg. Utbygger ønsker blant annet å gå i gang med å utbedre vei og gang- og sykkelsti langs Fiskånå. 

Det er et krav om utarbeiding av oppdatert reguleringsplan FØR utbygging kan skje ref. kommuneplanen § 1-1 og pbl. § 12-1. Kravet om oppdatert reguleringsplan gjelder større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr. pbl 21-4. «Tillatelse etter 20-2, jfr. 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan». Sakens størrelse, kompleksitet, påvirkning på omgivelsene og allmenne interesse stiller krav om konsekvensutredning og planprogram med ca. 10 ulike utredningstemaer. Store økonomiske verdier i spill forsterker dette ytterligere. Gjeldende reguleringsplan fra 2021 for Grøtnes er utdatert, og kan etter vår vurdering IKKE legges til grunn for etablering av datasenter. Den ble som administrasjonen skriver i saksfremstillingen utarbeidet med helt andre formål for øye, og etablering av datasenter var på det tidspunktet ikke en aktuell problemstilling.

Kommunedirektøren er positiv til å gå i gang med formålsuavhengige tiltak, selv om det i saksfremstillingen gis klart uttrykk for skepsis da lovens normalordning utfordres - et lovverk som forutsetter at utbygging skal baseres på et oppdatert plangrunnlag. Vi mener at strikken ikke bare «tøyes» i en så stor sak ved å si ja til enkelte formålsuavhengige tiltak, men her går en ut over lovverkets intensjon selv med avbøtende tiltak som f. eks bygge- og deleforbud. Kommunedirektøren sier selv at vi her går på akkord med lovens normalordning. Innvilgelse av formålsuavhengig tiltak vil utvilsomt også legge føringer, premisser og vanskeliggjør den demokratiske prosessen. Blant annet vil det være en direkte sammenheng mellom enkelte av disse og evt. rekkefølgekrav som skal inn i ny reguleringsplan. Utbedring vei og gang- og sykkelsti langs Fiskånå er eksempel på det. Byggetiltak i grunnen som omfatter bunnledninger, grøfter, fundamenter støping ifm. 1. etasje og peling ref. byggesøknad 2B kan etter vår vurdering ikke kategoriseres som formålsuavhengige tiltak da de har direkte sammenheng med formålet etablering av datasenter. Når kommunedirektøren sier: «Tillatelser til tidlige tiltak eller arbeider i forkant av endelig planavklaring, bør dermed som utgangspunkt være begrenset til grunnarbeid, beskjedne byggetiltak eller andre mindre forberedende arbeider», faller dette etter vår vurdering ikke innenfor kategorien formålsuavhengige tiltak da det utvilsomt legger premisser og føringer og ikke minst forventninger for formålet - etablering av datasenter. Også VA anlegg og flomvern ref. byggesøknad 2A vil ha direkte sammenheng med etableringen av datasenter da det handler om dimensjonering og utforming i forhold til formålet. Derfor vil et ja til disse tiltakene legge premisser, føringer og forventninger, og derfor etter vår vurdering ikke kunne kategoriseres som formålsuavhengige tiltak. 

Det er mer regelen enn unntakene at GM ønsker å basere sin etablering på dispensasjoner. Det samme var tilfellet for Kalberg i Time. På grunn av tidspress har GM også her skissert et opplegg der man ønsker å basere utbygging på dispensasjoner fra plankravet. Dispensasjoner fra et utdatert plangrunnlag FØR en ny reguleringsplan er vedtatt utfordrer også lovverket, og vil legge premisser, føringer og ikke minst forventning til ny reguleringsplan og formålet. Når kommunedirektøren sier at: «Kommunen har nok likevel ikke grunnlag for å kategorisk fastslå at enhver dispensasjon fra plankravet, før det foreligger ny reguleringsplan, vil være lovstridig i alle tilfeller», er det etter vår vurdering i lys av innholdet i byggesøknad 2A og 2B lovstridig i forhold til lovverkets intensjon da det vil vanskeliggjøre, eller legge føringer og forventninger for den kommende planprosessen der «planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter». 

Omdømmemessig for Strand kommune er innvilgelse av hurtigspor i en så stor sak med store allmenne interesser og påvirkning av omgivelsene, særdeles uklokt. Motstanden mot datasenter får bare enda mer «vann på mølla», og stadig flere stiller spørsmål med om det er forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker i forvaltningen. 

Opsjonsavtale, rettighetshaver og pantsetting

Som nevnt har GM opsjonsavtale på Grøtnes-tomten, men tomtekjøpet er ikke formelt gjennomført, avtale med datasenterkunde er ikke signert og endelig investeringsbeslutning er ikke tatt ifølge selskapet. 

GM har siden april 2023 vært rettighetshaver på fire tomter på stålverksområdet på Jørpeland. 17. april 2023, Gnr/Bnr 49/724, 49/747,49/726 og 49/703. Siden februar 2024 har CMS Kluge Advokatfirma vært rettighetshaver på to av tomtene. Den ene er tomta på Grøtnes, hvor byggingen av datasenteret er planlagt. Den andre tomta er delen av stålverksområdet som ligger inntil Nedre Barkvedveg, altså den av Stålverksområdet som ligger opp mot Jørpeland sentrum. Det foreligger et pantedokument på disse to områdene (Gnr/ Bnr 49/747 og 49/724) som beløper seg til 120 millioner kroner. Hva som ligger av innhold i rettighetshaver til området, og virkningene av pantedokumentet er ukjent. På spørsmål om hvorfor disse to eiendommene er pantsatt, er svaret at dette gjelder avtalemessige forhold mellom partene. Selv om GM bedyrer at opsjonsavtale og rollen som rettighetshaver ikke vil bli brukt som forhandlingskort for å få gjennom reguleringen av datasenteret, mener vi dette sammen med hurtigspor for igangsettelsestillatelser og dispensasjoner utvilsomt er uheldig i forhold til risiko for utilbørlig «press» og forventning om igangsettelsestillatelser av formålsuavhengige tiltak og dispensasjoner på grunn av tidspresset. Det betyr etter vår vurdering at kommuneadministrasjonen må være enda mer «fast i klypene» og «på vakt» i sine vurderinger. 

På bakgrunn av det ovennevnte bes det om en lovlighetskontroll av vedtakets pkt 3. 

Tirsdag 2. juli 2024,

Arbeiderpartiet                                  Senterpartiet                          Rødt
Leif Nieuwejaar                                   Alf Henning Heggheim             Bjørn Ove Hersdal
Torhild Pedersen                                Frida Apall Erevik             
Merete Heng                                       Arild Gjerde                         
Anne Kristine Sirnes                                                     

Sosialistisk Venstreparti               Industri og Næringspartiet
Anniken Heimdal Tjøstheim              Tony Veland 
                                                         Torbjørn Norland 
                                                         Terje Kristensen