Meny

Diverse stoff fråfylkesårsmøte-valg,resolusjonar

På et godt besøkt årsmøte blei Olav Urbø gjenvalgt som fylkesleder og Heidi Herum valgt til ny 2.nestleder og Bjørn Sverre Sæberg gjenvalgt som styremedlem.

Fredag gjestet Kjersti Toppe,nestleder i helse-og omsorgskomiteen årsmøtet og begeistra  forsamlingen sammen med vår egen stortingsrepresentant Åslaug Sem-Jacobsen.

Fylkesårsmøte i Telemark Senterparti

9.og 10.februar, Vrådal

 

 

Terje Riis-Johansen,gruppeleder i fylkestinget innledet om forhandlingene med Vestfold.

Her er hans presentasjon:

 

 

10 bud for en god «Grunnlov»  for Vestfold og Telemark fylke.

Telemark Senterparti vil arbeide aktivt for at Vestfold og Telemark Fylke skal bli et velfungerende fylke. Det nye fylket blir større, får flere innbyggere og et større mangfold. Det vil derfor kreve mer av både politikere og administrasjon i det nye fylket -  for å lykkes med å gi et godt tjenestetilbud i hele Vestfold og Telemark. 

 

Telemark Senterparti ønsker å bidra til at innbyggerne trives i det nye fylket. Vi starter derfor en hurtig-høring for å diskutere hva som er viktigst i etableringen av det nye fylket. Alle lokallag skal i løpet av februar og mars besøkes av representanter for fylkespartiet og fylkestingsgruppa. Resultatet av disse møtene vil legge grunnlaget for Fylkestingsgruppas «Grunnlovsarbeid» i «Fellesnemnda for Vestfold og Telemark». Høringen avsluttes 22.mars, og baseres på følgende forslag:

 

 

 

 

Vestfold og Telemark fylke:

1.  Skal ha en desentralisert skolestruktur. Alle deler av det nye fylket skal ha et godt skoletilbud i den videregående skolen. Elever skal i størst mulig grad kunne fullføre videregående utdanning uten å måtte flytte på hybel

2.  Skal ikke ha fritt skolevalg. Det nye fylket må deles inn i 3 inntaksområder: Øvre Telemark, Nedre Telemark og Vestfold.

3.  Skal utvikle Skien som fylkeshovedstad. Naturlige hovedstadsfunksjoner skal legges til Skien. Et sammenslått «Visit Vestfold og Telemark» bør ha hovedkontor i Skien.

4.  Skal prioritere vedlikehold av dårlige fylkesveier. De minst trafikkerte veiene skal også utbedres og oppgraderes.

5.  Skal sikre medbestemmelse over og tilbakeføring av kraftinntekter til de delene av det nye fylket som har kraftproduksjon. Kraftinntekter er en kompensasjon for store naturinngrep. Telemark Utviklingsfond må bestå og ha en styresammensetning som tar hensyn til dette.

6.  Skal eie – og utvikle – Telemarkskanalen. Et fylkeskommunalt eierskap er det beste eierskap. Samtidig må kanalen sikres en stabil finansiering. 

7.  Skal prioritere bruk av Regionale utviklingsmidler i næringssvake områder. Etablering av nye arbeidsplasser er en forutsetning for å utvikle hele fylket.

8.  Skal ha 2 flyplasser. Notodden lufthavn skal også utvikles, i tillegg til Torp.

9.  Bidra til at Bratsbergbanen er en del av det fremtidige tog-nettet i Norge.

10.   Skal følge opp Verdensarvstatusen med budsjettmidler slik at statusen gir økt verdiskapning i hele verdensarvregionen.

 

 

Resolusjoner vedtatt på fylkesårsmøtet:

 

Fordelingspolitikk – et av de viktigste politiske temaene!

Telemark Senterparti mener at Senterpartiet bør, sammen med andre nasjonale og internasjonale organisasjoner, arbeide mer for at internasjonale selskap betaler skatt til de land hvor merverdien er skapt. Hvordan et land fordeler sin produksjon av varer, tjenester og kulturelle verdier mellom grupper og enkeltmennesker, er et av de viktigste spørsmålene innenfor politikk og samfunnsøkonomi.

World Inequality Report 2018 viser at en større del av inntektene og formuene i verden havner på færre hender i 2016 enn i 1980. Tendensen er enda sterkere i USA enn i Europa. Årsakene synes å være at kapitaleiere får en stadig større del av overskuddet i bedriftene enn det arbeidere gjør, og at bedriftene får stadig bedre skattebetingelser enn arbeidere gjør. Privatisering av offentlige tjenester medfører en utvikling i samme retning.

Land konkurrerer om å få bedrifter til å etablere seg ved å tilby lav skatt. Skatteparadis som Irland og Sveits gir lavere bedriftsbeskatning enn det øvrige Europa. Disse landene har også vekst i bokført brutto nasjonalprodukt som følge av at verdier som er skapt i andre land blir bokført og beskattet i disse skatteparadisene.

Denne utviklingen er politikerstyrt. Det ser nå ut som sentrale europeiske land tar opp problemet. Telemark Senterparti mener Senterpartiet bør støtte alle nasjonale og internasjonale initiativ for rettferdig skattlegging og fordeling av verdens verdiskaping.

Telemark Senterparti

Bygg landet over hele landet!

Norge ser i dag en politisk utvikling hvor distriktene i større grad blir nedprioritert til fordel for mer sentrale strøk. Dette går negativt utover tjenestilbud og arbeidsplasser for en stor andel av den norske befolkninga. Eksempler på dette er sammenslåinger i høgskolesektoren, endringer i postombæringa og flytting av statlige arbeidsplasser.

Økt fokus på forskningskvalitet og at høgskole- og universitetssektoren skal hevde seg internasjonalt har ført til sammenslåinger av høgskoler og flere institusjoner med universitets-status. Telemark Senterparti frykter imidlertid at dagens organisering og ledelse av de nye høgskolene lett kan føre til at den lokale forankringen og den regionale dimensjonen i høgskolene blir svekket. Vi mener at den desentraliserte strukturen i universitets- og høgskolesektoren i vårt land har vært meget vellykket, både som en regional lokaliseringsfaktor og for faglig fokus på regionale problemstillinger.

Dagens regjering fører en politikk med tankegang om at tjenester skal framfor alt være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Forlag som endringer i postombæringa er et eksempel på dette. Forslaget går ut på at posten bare deles ut annenhver dag fra 2020. I samme dragsuget ønsker regjeringa å kutte ut ordningen med utdeling av lørdagsaviser i de områdene hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å levere avisa. Det gir et dårligere tilbud for alle innbyggere i landet, men vil ramme innbyggerne i distriktene ekstra hardt siden mange av disse får distribuert papiraviser med postutkjøringa.

Telemark Senterparti mener:

· At det er viktig at regional relevans fortsatt blir et viktig kvalitetskriterium i høgskole- og universitetssektoren.

· Primært: kjempe for at posten fortsatt skal fram 5 dager i uka.

· Sekundært: ha en ordning tilsvarende Finland hvor posten leveres til sentrale strøk 3 dager i uka, og 5 dager i distriktene. Det vil være mindre drastisk enn å redusere til annenhver dag i hele landet.

· At det fremover må bli satt fokus på å beholde statlige arbeidsplasser i Telemark og kjempe for en mer rettferdig fordeling av statlige arbeidsplasser regionalt.

· At det må utvikles bedre virkemidler for å bidra til dempe den ensidige veksten i Oslo-regionen slik at vekstkraften i samfunnet kommer hele landet til gode.

· Jobbe for at riksantikvaren blir flyttet til Telemark.

· Vedlikehold av fylkesveger med dårlig asfalt må prioriteres, også i områder med liten trafikk.

· Høyhastighets bredbånd vil føre til at flere kan ha jobbene sine i hele landet.

 

 Nei til EUs energiunion

Ren og billig vannkraft er grunnlaget for det moderne Norge. I over hundre år har streng nasjonal styring og kontroll skapt norske industriarbeidsplasser, gitt oss velferd og teknologisk forsprang på flere felt.

Stortingsflertallet kan om kort tid komme til å gi bort vår nasjonale styringsrett til EUs energibyrå (ACER) og knytte oss til EUs energiunion via ESA. Spørsmålet blir avgjort allerede i midten av mars.

I dag har vi et nordisk strømmarked med overskudd av kraft som gir lave priser. EUs mål er at energi skal flyte fritt over landegrenser med god nok kapasitet til å utjevne prisforskjeller. Økt overføringskapasitet og handel med strøm vil gi høyere strømpriser. Regler for handel gjennom kabler vil bli fastsatt av EUs energiunion som kan pålegge land som er tilsluttet å bygge flere kabler for å utjevne prisforskjell mellom land. Da vil EUs konkurranseregler slå inn som forbyr å skjerme norsk industri. I tillegg får vi ACER som vil overvåke og vedta regler som sikrer at strømmen flyter etter markedshensyn, ikke nasjonale hensyn.

Både forslaget om å tilslutte seg EUs energiunion og behandlingsmåten det legges opp til, er fullstendig uakseptabelt. Dette dreier seg om suverenitetsavståelse og må bli behandlet etter Grunnlovens § 115 som krever 3⁄4 flertall.

Årsmøtet i Telemark Senterparti krever at folket, gjennom norske myndigheter, skal ha uinnskrenket styringsrett over våre fantastiske naturressurser. Norge må beholde nasjonal kontroll og råderett over energipolitikken vår – arvesølvet vårt: Derfor må Stortinget si nei til EUs energiunion!

 

Barnehager for barna eller pengekister for de rike?

Senterpartiet ønsker ikke en utvikling der en stadig større andel av barnehagesektoren eies av kommersielle konsern.

Barnehageloven krever at de private barnehagene ikke skal ha vesentlig lavere personalkostnader enn de kommunale. Kommunene som tilsynsmyndighet bør ha oversikt over andel lønnskostnader i alle ikke-kommunale barnehager. Det finnes en rekke eksempler på eiere rundt om i landet som har tjent seg rike på å etablere og drive barnehager.

Det er to hovedgrupper private barnehager, de ideelle og de kommersielle. De ideelle aktører er stiftelser eller foreldredrevne barnehager der målet er å gå i økonomisk balanse. De kommersielle har som mål å skape inntekt for eierne. I dag så virker det som om idealistene skvises ut til fordel for investorer, både nasjonale og internasjonale.I privatskoleloven er det totalforbud mot å ta utbytte. Dette bør også gjelde barnehageloven.

Senterpartiet vil:

· Kommunene som tilsynsmyndighet bør ha oversikt over andel lønnskostnader i alle ikke-kommunale barnehager.

· Senterpartiet vil arbeide for et lovverk som sikrer at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette, og ikke til utbytte hos private eiere.

 

Distriktsvennlig klimapolitikk

Senterpartiet har nærhet til folk og ressurser som et av sine hovedprinsipper og ønsker å bruke hele landet. Dette gjelder også i klimapolitikken. Når klimaet endrer seg blir også forutsetningene for å utnytte og forvalte ressursene naturen har å by på endret. Dette vil påvirke alle, uavhengig av hvor du bor, men de som bor og jobber tett på naturen vil også merke dette ekstra på kroppen. Skal vi lykkes i klimapolitikken er det helt nødvendig å forvalte de ressursene som finnes i distrikts-Norge. I klimapolitikken skal utkant-Norge være en viktig pådriver, ikke en bremsekloss.

· Karbonfangst og lagring må være et satsingspunkt i norsk klimapolitikk og må få tilstrekkelige bevilgninger til å kunne utvikle fullskala CCS-anlegg.

Transport For at klimamålene skal nås må en stor andel av klimatiltaka tas innenfor transportsektoren. 30% av alle klimautslipp i Norge kommer fra transport. I mindre grad enn i urbane strøk kan en omstilling skje ved reduksjon av bilbruk og økt kollektiv transport. Derfor er elektrifisering og biodrivstoff en viktig del av løsningen for å få redusert utslippene i transportsektoren.

· Elbil skal være det prioriterte framkomstmiddelet for privatbilister og må fortsatt ha økonomiske fordeler.

· Gå imot avgifter på tunge elbiler som kan være hemmende for utvikling av distrikts- og næringsvennlige elbiler- og kjøretøy.

· Øke støtte til utbygging av elbilladenett over hele landet.

· Øke støtte betydelig til bensinstasjoner over hele landet som ønsker å bygge ut pumpeanlegg for biodrivstoff. Utbyggingsstøtte til mindre bensinstasjoner vil også gjøre det mulig for å være konkurransedyktige overfor stasjoner med variert drivstoff- og energitilbud i framtida.

· Strømnettet i Norge må bygges ut. Dette for økt bruks- og ladningskapasitet både for elbiler og annen bruk av elektrisitet som erstatning for fossil energi.

· Lyntog skal bli utbygd i Norge mellom de store byene som et miljøvennlig alternativ til innenlands flyturer, og for å gi et togtilbud til områdene mellom de store byene.

Jordbruk Jordbruket står for omtrent 9% av klimautslippa i Norge og 70% av dette kommer fra metan- og lystgass fra husdyr og husdyrgjødsel. Senterpartiet mener det er grunnleggende viktig å produsere mat i Norge og vil at jordbruket skal kutte i klimagassutslippene uten å redusere produksjonen.

· Øke støtte til å bygge anlegg som kan omgjøre husdyrgjødsel til biogass og konsentrert gjødsel, både i storskala og for enkeltpersoner.

· Innføre økonomiske fordeler etter modell fra elbilfordelene for elektriske og biogassdrevne landbruksmaskiner.

· Innføre økonomiske fordeler for bønder som velger å bygge fjøs med tiltak for oppsamling av metangass

· Innføre stimuleringsordninger for solceller på låvetak.

Skogbruk Skogen i Norge og skogbruket har en sentral rolle i klimasammenheng. Skogene våre binder hvert år en CO2-mengde som tilsvarer halvparten av Norges samlede klimagassutslipp. Når produktene fra et bærekraftig norsk skogbruk erstatter olje, kull og betong er skogen et billig og effektivt klimaverktøy.

· Få på plass tilskuddsordning til produksjon av lauvtreflis, og gjeninnføre energiflisordningen for uttak av grot fra hogstfelt til bioenergi.

· Alle offentlige nybygg skal hente anbud for massivtre/heltre.

· Videreføre tilskudd ved planting av skog.

 

Lovbestemt fritidsklubb

- Fritidsklubbens eksistens, styrt av kommunens velvillighet?

Fritidsklubb er ikkje lovpålagt, og er derfor en sanneringspost i kommunenes budsjett, om den i det heile tatt har en egen post.

Flere av nabolanda har lovpålagt fritidsklubber

Kvalitet, gjennomføring, plassering og personell i ein fritidsklubb er veldig varierende. Står som regel i stil med satsinga/ økonomi av dei gjeldande kommuner.

Ungdommen trenger ein lovpålagt fritidsklubb, der det settes strenge krav til både gjennomføring og kvalifiserte tilsette.

Bakdeler:

Dette vil koste en god del.

Få gjennomslag i Stortinget

Ein del arbeid med å utarbeide lover og regler

Fordeler:

-mindre kriminalitet( slik som politireformen er, har politiet mye mindre lokalkjennskap og ressurser)

-fagpersonell som fanger opp ungdom som trenger hjelp/ rettledning

- fagpersonell som er med på å utvikle og påvirker ungdommen

- Mer stolthet over yrket, og står lenger i jobben

- Ungdommer som faller utanfor skolesystemet, idrett osv har en plass dei blir fanga opp

Det er mange som står på barrikadene for å få fritidsklubber lovpålagt.

Trine Skei Grande /venstre gikk til val på at barne og ungdomskulturen skulle styrkes ved et kulturløft.

Og klarer vi å få til et felles løft for lovpålagt fritidsklubber, så får våres barn og ungdommer en mye tryggere oppvekst

 

Frivillighet i eldreomsorgen – en selvfølgelighet?

Telemark SP ønsker å synliggjøre alle frivillige i eldreomsorgen som stort sett arbeider i det stille og som fortjener å bli sett.

Den frivillige innsatsen utgjør en vesentlig økonomisk ressurs uten at den i særlig grad blir godtgjort, eller på annen måte verdsatt.

Det er på høy tid å ta hverdagsfrivilligheten på alvor hvis vi fortsatt skal regne med denne viktige ressursen i framtiden

Det er tegn til at dette kan endre seg negativt – situasjonen er annerledes i dag enn tidligere for de fleste pårørende. Mange har fortsatt egne barn å ta hensyn til (får barn senere nå) og de er ofte begge i full jobb. En kan ikke forvente at det uten videre er et overskudd til egne hjemmeboende eldre fortsatt. Telemark SP ønsker derfor en satsning framover på at det arrangeres kortvarige samlinger/faglige kurs innenfor ulike temaer som diabetes, demens, hjerte/kar, kreft ikke minst: forberedelse til livets avslutning, for pårørende.

Begrunnelse:

I følge SSB utføres det ca 90' årsverk i form av frivillig arbeid ovenfor eldre, funksjonshemmede og langvarig syke mennesker i Norge.

En vesentlig del av dette er i form av tjenester til eldre, både hjemmeboende og sykehjemspasienter. Den uorganiserte delen vurderes til ca 40% av totalen.

Det er i hovedsak de nærmeste pårørende som står for innsatsen. Uten denne frivilligheten vil tjenestetilbudet i mengde og kvalitet bli redusert.

 

Bekjempelse av mobbing, mer enn bare skolens ansvar.

Elevundersøkelsen for 2017 som ble offentliggjort i januar, viser at 6,6% av elevene opplever mobbing 2-3 ganger pr. måned. Det vil si over 50 000 elever totalt sett for grunnskole og videregående skole, og er en økning fra forrige elevundersøkelse. Selv om noe av forklaringen kan ligge i de nye retningslinjene i opplæringsloven (§ 9A), hvor det har blitt mer fokus på problemet, er likevel tallet uakseptabelt høyt.

I etterkant av offentliggjørelsen har alle et ensrettet fokus på skolen alene. Kunnskapsminister Sanner uttaler: -Det er helt avgjørende at skolene tar tak i mobbing på et tidlig tidspunkt.

Skolen har helt klart et hovedansvar for å hindre mobbing i skoletiden, og skal også jobbe forebyggende og holdningsskapende rundt temaet, men mobbing kan ikke forhindres uten bidrag fra resten av samfunnet.

Det er slik at mange av mobbesituasjonene oppstår utenfor skoletiden. Det være seg på håndballaget, fotballaget, i korpset, i sosiale medier eller andre arenaer. Disse konfliktene tar elevene med seg på skolen og dermed er det skolen som får problemet i fanget, og det blir forventet at den løser det.

Telemark Senterparti mener:

-Skolen kan ikke løse mobbeproblematikken alene, den er for kompleks for det.

-Lag og foreninger må involveres i mobbesituasjoner i samarbeid med skolene.

-MOT-programmet bør innføres som obligatorisk ved alle skoler og finansieres av staten.

-Krav om minst to foreldremøter pr. semester i skolen, hvor alle foresatte møter, og hvor klassemiljø, skolemiljø, mobbing og nettvett er tema.

Foresatte ER de som skal oppdra unger, skolen skal korrigere.

 

Revisjon av vasskraftkonsesjonar – klassisk miljøvern

Bakgrunn

I Noreg er det om lag 125-130 TWh med vasskraftproduksjon i eit normalår. Ved mange av dei eldre kraftutbyggingane er det heilt tørrlagte elver som gjev dårlige tilhøve for fisk og anna liv langs elver.

For å betre vassdragsmiljøet bestemte Stortinget i 1992, at konsesjonar kan takast opp til revisjon etter 30 år. Innan 2022 er det 3-400 konsesjonar som kan reviderast.

I praksis viser det seg at Olje- og energidepartementet er restriktive til å pålegge miljøvassføring.

Ved utbygging av nye vassdrag er det ein internasjonal standard for finansiering frå Verdsbanken om at miljøvassføringa bør vere på om lag 10 % av gjennomsnittleg vassføring. Det er også i samsvar med det nivået som norske styresmakter har lagt seg på i konsesjonssaker dei siste 20 åra.

For regulanten vil ein auka miljøvassføring vera til å leve med. Det kan til dømes nemnast at Statkraft på 1950 og 1960 talet bygde ut Tokke/Vinje-vassdraget i Telemark. Forventa produksjon var då ca. 4300 GWh, medan gjennomsnittleg produksjon i dag er 5000 GWh, mao. ein auke på over 15 %. Det skuldast meir nedbør og meir effektive kraftverk.

Krav frå Årsmøtet i Telemark Senterparti

Senterpartiet i Stortinget bør kome med framlegg om at miljøvassføring i vassdrag ved revisjon bør setjast til om lag 5 % av gjennomsnittleg vassføring.

 

Økt kunnskap om ME

Jeg er opptatt av at vi skal ta menneskene som lider av utmattelsestilstander på alvor, uansett hva som måtte være den medisinske forklaringen på at sykdommen rammer.

Dette skrev statsminister Erna Solberg i sin blogg 09.02.2017.

I følge brukerundersøkelser foretatt av ME-foreningen opplever så mange som en av fire foreldre med ME-syke barn, at de har blitt truet med barnevern av enten skole, helsevesenet eller andre aktører i hjelpeapparatet. Barnets rett til vern kan ikke svekkes, men det er svært viktig at barnevern, skole, helsevesen og andre aktører i hjelpeapparatet har riktig kunnskap om ME, slik at ikke belastningen for de berørte blir større enn nødvendig.

Telemark Senterparti jobber for å bedre situasjonen til de syke og pårørende i fylket. Vi mener at veien til bedre helsehjelp går gjennom å øke kunnskapen til fagpersoner i kommunene, som de syke og pårørende er avhengige av, for hjelp og forståelse.

ME-pasienter må møtes med respekt, det skulle bare mangle. Dessverre ser vi at mange ME-pasienter ikke opplever dette i det daglige. Økt kunnskap er nøkkelen!

Vi som parti og politikere, både sentralt og lokalt, må sette ME-utfordringen på dagsorden.

Vi vil jobbe for å få en ME-koordinator i fylket med god kunnskap om sykdommen, slik at alle berørte parter skal ha en ressursperson å forholde seg til.

Slik kan vi få til en holdningsendring fra å bli møtt med mistenksomhet til respekt.