Trøndelag har de siste 15 årene gått fra å være en region med kraftunderskudd av elektrisitet til å bli en region med kraftoverskudd. Arbeidet med å sikre nok kraft for næringsliv og befolkning er et langsiktig arbeid og er på flere måter krevende ved at man både må ta avveiinger mellom behovet samfunnet har for energi, og hvordan og hvilke områder som skal brukes til produksjon. Senterpartiet har historisk sett tatt ansvar for å sikre samfunnet ren og billig energi, og sist Senterpartiet var i regjering ble de grønne sertifikatene en viktig stimulans for økt produksjon i Trøndelag. Dette var et helt nødvendig tiltak etter at regionen hadde opplevd svært høye kraftpriser som bidro til å svekke industrien og næringslivet sin konkurransekraft og husholdningenes økonomi.
I dag er Trøndelag en region med kraftoverskudd og den kraftkrisen som har herjet på Østlandet i vinter har vi i stor grad vært forskånet fra.
For at vi skal sikre nok ren energi i fremtiden er det nødvendig med nye politiske grep der et sett av tiltak må belyses i en energiplan for Trøndelag.
I årene som kommer meldes det inn store behov for mer bruk av elektrisk kraft i alle samfunnssektorene, og i den eksisterende industrien og næringslivet trengs mer energi til både økt produksjon og for å ivareta Co2-håndteringen fra produksjonen.
Trøndelag ser også ut til å være attraktiv for nye større satsinger i den grønne omstillingen, for eksempel gjennom satsingen som nå skjer blant annet i Orkland kommune, der en ny industrietablering trenger mye ren kraft.
Både næringsaktører, privathusholdninger og bygningsdrift har et stort potensiale for energieffektivisering, noe som må stimuleres med målrettede offentlige tilskuddsordninger. Det er også ønskelig å legge til rette for mer småskala produksjon av elektrisk kraft, eksempelvis med solceller på tak, små vindmøller i allerede bebygde områder, og vannkraft på gårdsbruk.
En energiplan som kartlegger behovet for regionen og ser på flere tiltak slik at fylket kan forbli et overskuddsområde er nødvendig, og en slik samlet plan kan synliggjøre tiltak som må gjennomføres. Det kan innbefatte både regulatoriske grep, arealavklaringer i kommunene, og en vurdering av hva en skånsom utbygging av vannkraft kan bety. Det bør vurderes å se på om det er mulig med en tilpasset utbygging for enkelte elvestrekninger som i dag er vernede vassdrag, slik at man både kan ivareta verneformålet for vassdraget og muligheten for økt produksjon. Med stadig villere og våtere klima kan regulering gi en positiv effekt, ved å hindre at flom ødelegger eksisterende plante og dyreliv, samt materielle verdier.
Stat, fylkeskommune og kommunene har et felles, særskilt ansvar for å sikre næringsliv og innbyggerne ren energi til en lav pris, og partnerskapet må nå ta en ny rolle for å utvikle en energiplan for Trøndelag 2035.