Stemmen for de som ikke kan heve den selv

12. mai hvert år feires den internasjonale sykepleierdagen. Det er ingen tilfeldig dato. Florence Nightingale, kjent for mange som kvinnen med lampen og for sin ikoniske innsats for sårede soldater under Krimkrigen, og kanskje verdens mest kjente sykepleier(?) var født nettopp 12. mai i 1820. Gjennom lange forelesninger tidlig i studiet lærte vi om arbeidet hun utførte, hvordan hun endret faget og hvordan Nightingales ideologi fortsatt setter preg på dagens sykepleie.

Det tar litt tid i faget før man får hodet nok over vann til å faktisk se det, og nå, seks år etter at jeg selv hadde disse forelesningene, reflekterer jeg stadig over hva hun nettopp representerer. Skulle vi samlet ordene som du aller først kommer på når du hører ordet sykepleie, vil jeg tørre å påstå at ordene omsorg, varme og trøstende ville stått høyt på på listen.

Det Nightingale egentlig ble kjent for, var å være en tydelig stemme for sin systematiserte kunnskap knyttet til viktigheten av hygiene. Hun visste at tiltakene hun foreslo ville ha store innvirkninger på pleien av de sårede soldatene, hvor infeksjonene herjet. Derfor kjempet hun som en autoritær og bestemt kvinne, og fikk til slutt gjennomført endringer som hadde stor innflytelse også i etterkant av krigen.

eg trekker frem denne siden av Nightingale for å fremme en side av sykepleie som jeg synes er utrolig viktig. Advokaten, forkjemper og stemmen for de som ikke kan heve den selv. Med faget, empirien og kunnskapen som en sterk ryggsøyle kjemper vi hver dag for å gjøre hverdagen til de vil hjelper bedre. Enten det er for å få til endringer i en daglig rutine, jobbe for fast bemanning hos en bruker, få riktige tjenester hos pasienten til riktig tid, få legen til å høre hva pasienten egentlig prøver å si. Ja, «kampene» er mange. Noen er små, andre er store. Men for pasienten, brukeren og de pårørende – så utrolig viktige.

En av våre hovedoppgaver i politikken og som folkevalgte er å lytte til folk, og kjempe gjennom gode løsninger som gagner befolkningen. Helse og omsorg er en av de største postene i kommunens budsjett og mange av kommunens ansatte jobber i denne sektoren. Kommunehelsetjenesten er en av grunnpilarene i norsk helsevesen, og omfatter alt fra fødsel til død. Det er et stort ansvar å skulle forvalte dette.

På onsdag slapp regjeringen nyheten om en ytterligere satsing med 200 millioner kroner til heldøgns omsorgsplasser og 30 millioner kroner til å sikre videre kompetanseutvikling, oppgavefordeling og rekruttering av fagfolk til helsetjenesten. Dette er et godt steg i en riktig retning, som jeg håper, og skal jobbe for, at vi fortsetter å gå.

Jeg skal ta med meg Florence Nightingales lærdom og sykepleiermotet inn i mitt arbeid for den kommunale helsetjenesten som ivaretar det viktigste vi har. Folka våre!