Senterpartiet er bekymret for den maktforskyvningen som i lang tid har skjedd i forholdet mellom statlige myndigheter og multinasjonale selskaper – og dermed mellom internasjonal storkapital og folkevalgte.
Mange multinasjonale selskaper flytter virksomhet mellom land på en slik måte at de betaler minst mulig skatt. Det betyr ikke bare mindre penger til finansiering av velferd; det svekker også konkurransekraften til norske bedrifter som skatter i Norge.
Om man vil ha stabile samfunn med små forskjeller må man ta vare på det demokratiske felleskapet i nasjonalstaten. Dette fellesskapet sikres best gjennom gode offentlige tjenester og et åpent politisk system der de styrende står til ansvar for innbyggerne.
Senterpartiet støtter ikke at Norge inngår handelsavtaler som innsnevrer norske folkevalgtes rett eller mulighet til politisk styring. Vi er også motstander av handelsavtaler som vil føre til klare brudd på felles klimaforpliktelser eller som svekker menneskerettighetene.
Mulige handelsavtaler som TTIP og TISA vil kunne innebære en avgrensing av folkevalgtes rett til å styre utviklingen på sentrale samfunnsområder. Avtalene truer offentlig sektor slik vi kjenner den og dessuten mat- og miljøstandarder.
Senterpartiet mener at alle land skal ha rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Dette må også være Norges posisjon i internasjonale handelsforhandlinger. Senterpartiet vil medvirke til at andelen av landbruksimporten som kommer fra de minst utviklede land blir større, på bekostning av import fra EU og USA, forutsatt at det ikke går på bekostning av de fattige landenes mulighet til å mette egen befolkning.
Senterpartiet vil:
– Sikre at vår utforming av distrikts- og regionalpolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, helsepolitikk og alkoholpolitikk, sysselsettingspolitikk, likestillingspolitikk, landbruks- og fiskeripolitikk, samt vår eiendomspolitikk, ikke skal kunne utfordres av internasjonale handelsregler.
– Forhindre at handels- og investeringsavtaler begrenser det nasjonale og lokale folkestyret, inkludert råderetten over naturressursene. Senterpartiet går derfor mot norsk tilknytning til handelsavtaler som TTIP- og TISA-avtalene.[1]
– Arbeide for et nytt WTO-mandat basert på prinsippet om alle lands rett og plikt til egen matproduksjon.
– Bidra til at Norge sier «nei» til Mercosur-avtalen og andre lignende avtaler som kan utfordre norsk matproduksjon.
– Inkludere alle medlemsland i alle forhandlinger om nytt handelsregelverk i WTO og avvise WTO-forhandlinger der bare utvalgte land deltar.
– Fremme demokrati og menneskerettigheter i dialoger om handelsavtaler.
– Si «nei» til handelsavtaler som undergraver menneskerettighetene eller Norges evne til å produsere mat til egen befolkning.
– Sikre at beskyttede betegnelser på mat- og drikkeprodukter innlemmes i frihandelsavtaler og er en del av norsk handelspolitikk