Jordnær, grønn politikk.
Valget 9.september er et viktig valg for Norge. Skal vi la markedet bli førende for viktige områder for folks trygghet, slik som helse, skole og arbeidsliv. Eller skal vi korrigere markedskreftene gjennom en aktiv politikk for desentralisering av arbeid, makt og kapital. Klimautfordringene krever sterke miljøpolitiske tiltak. 9.september blir et valg for bedre klima og for å gjøre det mer lønnsomt å arbeide med foredling av de fornybare ressursene våre.
Det viktigste for det som vi i Norge kjenner som et trygt samfunn, er likeverdige forhold i mellom folk, i mellom regioner, i mellom yrkesgrupper og i mellom kulturer. Vi har små forskjeller i Norge. Dette er et kjennetegn for den norske kulturen. Dette er fundamentet for den norske velferdsmodellen. Denne er nå truet av en blå politikk for mer marked, mer sentralisering og mindre samhold. Senterpartiet er derfor utålmodige på vegne av de mange som trenger sterke fellesskap - for alt som står på spill.
Den rødgrønne alliansen er en allianse mellom by og land. Vi står sammen om arbeidsmiljøloven, rett til heltid, fast ansettelse, skikkelige lønns- og arbeidsvilkår og trygghet for pensjon. Senterpartiet vil dempe bemanningsbyråenes plass i det norske arbeidslivet. Allmenngjøring av tariffavtaler forsvarer norske lønns- og arbeidsvilkår i ansetteleseforhold. Toll forsvarer norske lønns- og arbeidsvilkår i jordbruket. For den rød- grønne alliansen skal det være like naturlig å arbeide for interessene for lønnsmottakere som for sjølvstendige arbeidstakere i primærnæringene – jord, skog og fiske. Tollvernet må styrkes på flere jordbruksvarer som har svak lønnsomhet. Senterpartiet vil arbeide for prosenttoll på frukt. Vi må sikre norsk matproduksjon og norsk matvaresikkerhet. Det skal lønne seg å produsere epler i Hardanger.
Reallønnsveksten i Norge har de siste 13 årene økt med hele 43 prosent. Yrkesgrupper som sjåfører, hotell- og restaurantarbeidere, håndverkere og ansatte i salgs – og serviceyrker har sakket akterut sammenlignet med andre yrkesgrupper. Senterpartiet skal kjempe mot disse økte forskjellene som utfordrer den norske velferdsmodellen. Friest mulig flyt av arbeidssøkende over landegrensene, kombinert med økonomisk krise, forsterker dette. Unge arbeidssøkende fra marginale økonomiske forhold er den mest fleksible arbeidskraften, slik arbeidskraft vil NHO ha mere av. Men et europeisk løsarbeidersamfunn kan ikke opprettholde eller skape sosial, kulturell, økonomisk og geografisk utjamning. Ikke i Norge og ikke i Øst.
Senterpartiet vil si opp EØS – avtalen i henhold til avtalens bestemmelser og erstatte den med en ren handelsavtale.
Senterpartiet vi ikke ha økt konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester innen skole og helse. Et nært og god helsetilbud for alle – uavhengig av inntekt og bosted – er en merkevare for et godt samfunn. Det offentlige helsevesen er bærebjelken for et slikt system. Innsatsen fra frivillig sektor er også svært avgjørende.
Det flotte med Samhandlingsreformen er den sterke vektleggingen av forebygging og desentralisering av helsetilbudet – en satsing på kommunehelsetjenesten. I neste stortingsperiode må vi gjøre et krafttak for de mange som sliter med sin psykiske helse. Vi trenger en helt nødvendig opptrapping av psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten og langt bedre forebygging i barnehage og skole.
I sykehusene vil vi legge bedre til rette for selve møtet mellom pasient og behandler. Vi må vektlegge det faglige arbeidet. Derfor må sykehusene rammefinansieres – altså vekk fra markedsfinansieringsmodellen. Hvert sykehus må ha sin lokale ledelse – med fullt fagansvar, personalansvar og budsjettansvar. Det er stor ulempe for Odda sjukehus at alle sjefene arbeider i Haugesund. En god sjef må ta ansvar for å daglig inspirere flokken en er leder for.
Sykehus er politikk. Derfor må folket i valg kunne skifte styrene. Det må bli slutt på at sykehusstyrene blir utpekt fra departement eller regionalt helseforetak. Sykehusstyrene må bestå av folkevalgte som kan skiftes ved valg. Det er naturlig at Stortinget vedtar en nasjonal sykehusplan på samme måte som vi har Nasjonal transportplan for samferdselssektoren. Foretaksmodellen må skrinlegges.
Senterpartiet skal være en garantist for det offentlige helsevesen, for lokalsykehus og for beredskap i hele landet. Eldreomsorg er et ansvar for kommune, familie og ideelle organisasjoner, ikke for aksjeselskap. Vi skal bruke våre milliarder på det offentlige helsevesen, og ikke på å subsidiere private kommersielle selskap i et kunstig, politikerskapt helsemarked.
Klimakrisa betyr stadig mer menneskeskapt CO2 i atmosfæren. Derfor vil vi de neste 4 årene - som et av verdens rikeste land – satse på et grønnere Norge. Realøkonomien og produksjons- Norge trenger en dempning av lønns- og kostnadsveksten. Det samme trengs om forskjellene skal bli mindre, boligprisene lavere og ungdomsgjelden reduseres.
Vi må dempe olje aktiviteten og lønnsomheten i eiendomsinvesteringer. Vi må ha en bevisst satsing på foredling av fornybare naturressurser, elektrisk kraft, skog, fisk og jord. Vi må ha en aktiv forskning – og utviklingspolitikk for ny teknologi som er miljøvennlig og kostnadseffektiv.
Det er bare et sterkt Senterparti som kan få til en slik nødvendig kursendring i Norge.
Godt valg!
Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant Senterpartiet