Norsk mat er viktig
Regjeringspartiene har ved årets jordbruksforhandlinger vist en sjelden form for stahet. Fra regjeringens politiske verktøykasse hentes virkemidler og verktøy for aktivt å fjerne matprodusenter samt legge jord brakk. Under dekke av å slippe bøndene fri skal man gi de aller største matprodusentene et handlingsrom. Eller sagt på en annen måte så ønsker regjeringa å initiere en solid runde med «bondekanibalisme». I vårt lille land.
Denne form for omvendt Robin Hood politikk er et valg som har en slik karakter at det legges opp til å spille russisk rullett med norsk matproduksjon. Det er et høyt politisk spill i et land som fra naturens side har nokså begrensede ressurser for egen matproduksjon. Knapt noe land har så liten tilgang på matjord som vårt. Forøvrig et faktum som ikke kan gjentas for ofte. Denne omvendte fordelingspolitikken står også i skarp strid til Stortingets tidligere vedtatte mål om nasjonal matforsyning, der selvforsyningsgraden av mat skal holde tritt med befolkningsøkningen.
FrP s landbrukspolitikk har manglet tilstrekkelig helhet og norsk bakkekontakt, både da partiet var i opposisjon og nå også med partiet i regjeringsposisjon. I det løpende landbrukspolitiske ordskiftet har det vært en selsom opplevelse å høre landbruks- og matministeren avspille et innøvd liberalistisk politisk budskap der vilje til å drøfte politiske sammenhenger og konsekvenser har vært nesten helt fraværende. Det er ikke å undres over at bare 15 % av de spurte i en undersøkelse gjengitt i Dagbladet 24 mai mente at ministeren hadde handtert årets jordbruksforhandlinger på en god måte. Det er klar tale fra det norske folk.
Stortinget skal seinere i sommer handtere jordbruksavtalen. Så får vi følge spent med hvilken vilje det er for å sikre norsk matproduksjon når tingets flertall skal si sitt. På veien dit konstaterer jeg at FrP formann Siv Jenssen i oppslag i Dagens Næringsliv 24 mai uttaler at for tiden ønskes ikke en radikal nedbygging av tollvernet på jordbruksvarer, men at hun er klar på at på sikt ønsker hun å gå løs på dette også. Derved synliggjør partiet sin vilje ikke bare til å nedlegge arealer og gårdsbruk, men også vilje til seinere å bringe de frisatte større bruk i kne. Da er det importvernet som skal til pers. Dette utsagn bør få selv de største matprodusenter til å skjelve. Å befinne seg i landbrukets tredemølle synes derfor svært utfordrende både for liten og stor i tiden framover, dersom den blå-blå landbrukspolitikk virkelig får feste seg. Når farten på tredemøllen bare blir stor nok kan alle bli tapere.
I vårt lille land bør en gjøre hva som er mulig for å sikre landets matforsyning. Det gjøres ved å sikre at arealer brukes på en effektiv og rasjonell måte der god agronomisk tilpasning settes i høysetet. Det gjøres ved storstilt nydyking. Det gjøres ved aktivt å hindre nedbygging av matjord. Det gjøres ved å sikre at matprodusenter, både store og små, får betalt for innsatsen. Senterpartiet har hjerte for hele landet og sier av omsorg for den norske forbruker et klart nei til en politisk eksperimentering der nyliberalistiske krefter underminerer norsk matproduksjon. En slik politikk er ikke norske forbrukere eller matprodusenter tjent med, verken i dag eller i framtida.
Kolbjørn Eriksen
Leder i landbrukspolitisk utvalg
Nordland Senterparti