Oppland har i dag 26 kommuner. Borgelig side åpner for en storstilt tvangssammenslåing av kommuner i sine programmer. I Dagsrevyen mandag tordnet Geir Vinsand fra NIVI Analyse mot dagens kommunestruktur. Han presenterte en utredning som tar til orde for å fjerne 323 av landets 428 kommuner.
Hvordan blir kommunekartet i Oppland om velgerne gir Erna & co fullmakt til å iverksette en slik storstilt sammenslåing? Ifølge kommunekartet som ble tegnet i Oslo, sitter vi igjen med bare seks kommuner. Det blir en Valdres-kommune. De seks kommunene i Nord Gudbrandsdalen slås sammen. Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu slås også sammen. Lunner og Gran blir også til en kommune. Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land underlegges Gjøvik. Øyer og Gausdal underlegges Lillehammer. Jevnaker forsvinner til Ringerike. Er det slik vi vil ha det? La oss se på ventede effekter av kommunesammenslåinger.
Vanlige begrunnelser for større kommuner er lavere kostnader og bedre kvalitet på kommunale tjenester, mindre byråkrati og bedre folkestyre. Det vi vet indikerer det motsatte. Undersøkelser av de senere års sammenslåinger i Norge viser ingen besparelser verdt å nevne. Større kommuner gir ikke kostnadsreduksjoner. På kort sikt gir sammenslåinger ekstrakostnader. Se til Danmark realitetene rundt dette.
Kommunene ble til for at innbyggerne selv skal ha innflytelse på velferdstjenester og lokal utvikling. Mulighetene til å medvirke i styring, klage, få innsyn i saker og riktig person i tale er enklere i små enn i store kommuner. Det sier folk når vi spør dem.
På områder med stordriftsfordeler og behov for større fagmiljøer er det vanlig med interkommunalt samarbeid. Slik er det i alle kommuner og i de aller fleste land. Påstander om at små kommuner gir så mye interkommunalt samarbeid at det undergraver demokratiske styring av tjenestene brukes som argument for sammenslåinger. Den siste store undersøkelsen av interkommunalt samarbeid konkluderer med at omfanget ikke bidrar til forvitring av kommunene. Dessuten deltar store kommuner mer enn små kommuner i interkommunalt samarbeid.
Norske kommuner målt ved folketall er i europeisk sammenheng mellomstore. Etter areal har Norge store kommuner. Dersom antall kommuner reduseres fra dagens 428 til vel 100, slik det nå er foreslått, vil Norge få de klart største kommunene i Europa etter areal. De vil være dobbelt så store som de svenske kommuner som etter areal i dag er størst. Målt ved folketall vil Norge være blant de fire land som har størst kommuner i Europa. Nesten alle andre land i Europa med vår størrelse har også et «fylkesnivå» mellom kommunene og staten som styres av egne folkevalgte.
Konklusjon
Stortinget vedtok i 1995 at kommuner ikke skal slås sammen med andre dersom kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemning går imot. Partiene Høyre, FRP, KRF og Venstre har i sine programmer gått bort fra frivillighetsprinsippet. Skillet mellom de rødgrønne og de borgerlige er klar.
En nylig gjennomført meningsmåling viser at 66 prosent av befolkningen mener dette skal bestemmes lokalt. Bare 20 prosent mener at Stortinget skal bestemme. En eventuell ny borgerlig regjering vil få mandat til å starte sammenslåing selv der kommunene er i mot, og til å avvikle fylkeskommunen. Stortingsvalget avgjør om vi skal fortsette dagens linje med relativ forsiktig endring av kommunestrukturen basert på frivillighetsprinsippet, eller om det også skal settes i gang tvangssammenslåing. Det siste vil gi så fundamentale samfunnsendringer at vi her bør stå overfor et hovedtema i valgkampinnspurten.
Tenk på de tjenester du får som innbygger og vurder hvordan du tror dette blir i en storkommune?
Vi kan ikke tegne et kommunekart ut fra distriktene har lite folketall og legge til grunn stordriftsfordeler med alt.
Med å sentralisere bruken av midler er jeg sikker på at tjenestene blir langt dårligere for Opplands befolkning.
Godt valg!
Kåre Helland, senterpartiordfører i Sør-Aurdal
Dette innlegget sto på trykk i Oppland Arbeiderblad 5. september