Meny

"Storsykehus-syken"

Sist endret: 16 03 2017
Forestillingen om at større og store sykehus gir økonomiske besparelser har dominert norsk sykehusdebatt i mange år. Påstander om at storsykehuset gir bedre kvalitet i pasientbehandlingen har blitt en udokumentert sannhet, skriver Per -Olaf Lundteigen i en kronikk.

STORSYKEHUS – SYKEN

 

Norge lider av en storsykehus- syke og trenger forskningsbasert behandling.

 

Forestillingen om at større og store sykehus gir økonomiske besparelser har dominert norsk sykehusdebatt i mange år. Påstander om at storsykehuset gir bedre kvalitet i pasientbehandlingen har blitt en udokumentert sannhet. Avstanden mellom den rådende sykehusutviklingen og det som ville vært politikken dersom erfaringsbasert forskning i fra Norge og andre land ble tatt hensyn til, er altfor stor. I Buskerud arbeider sterke krefter for et nytt storsykehus med nye løfter om effektivitetsgevinst og kvalitetsforbedringer. Løftene mangler faglig forankring.

 

Tre av fire fusjoner er mislykkede. Den svenske verdensledende forskeren på sykehusfusjoner, økonomen Soki Choi, viser til at tre av fire fusjoner i næringslivet er mislykkede og at innenfor offentlig sektor anser hun sjansen til å lykkes å være mindre enn 25%. (Dagsavisen 18. 12. 12, Sjukhuslãkaren 27.04.11). Choi mener det er oppsiktsvekkende at pasientbehandling alltid er forskningsbasert, mens sykehusfusjoner ikke er det.  Politikerne tar beslutninger på bakgrunn av «myten om at fusjoner er bra», sier Choi, som selv har næringslivsbakgrunn.

 

Sykehusfusjoner er dyre og gir ikke bedre kvalitet Fusjonstrenden startet i USA på 1980- tallet og kom via Storbritannia til Norden en gang på 1990- tallet. Mens landene som var først ute nå har høstet erfaringer som entydig viser at sykehusfusjoner svært sjelden går slik en vil, er Norge fortsatt i full gang med å lage storsykehus. Siden 2007 er seks lokalsykehus nedlagt eller vedtatt nedlagt, og ytterligere seks har mistet såpass sentrale funksjoner at de er sterkt utsatt for å bli nedlagte i nær framtid. Den internasjonale forskningen viser at trass i løftet om effektiviseringer så uteble de store gevinstene. Avstanden i mellom ledelse og ansatte ble for stor og i sammen med mangel på konkurranse har resultatet av mange sykehusfusjoner vært dårligere kvalitet på pasientbehandlingen. Professor Bjørg Marit Andersens gjennomgang av SSBs tall etter sammenslåingen som ga oss Oslo universitetssykehus i 2009 viser at fusjonen har gitt jevnt større kostnader, tross en reduksjon i pasientgrunnlaget på 160.000 og på grunn av denne reduksjonen et inntektstap som økte underskuddet ytterligere. Styret i Helse Sør Øst beregnet en kostnadsgevinst på 300 millioner de første årene etter sammenslåingen og til nå har omstillingen gitt en kostnad på tre milliarder. Det er altså milevis i mellom ambisjonene og de faktiske resultatene. Også forskerne Hagen og Kjekshus’ studier i fra en rekke mindre sykehusfusjoner i Norge peker på at effektivitetsgevinst er svært vanskelig å oppnå ved sykehusfusjoner og at en rekke kriterier må virke samtidig dersom en skal lykkes. I den virkelige verden er det sjelden de gjør det. (Tidsskift for Den norske legeforening 09.11.11)

 

Storsykehusene er vanskelige å styre. Sykehus er ytterst komplekse organisasjoner som lider når de blir så store at ledelsen mister oversikt. Uansett hvilken organisasjon som skal ledes må desentralisert ledelsesfilosofi ligge til grunn for å sikre initiativ, kreativitet og ansvarsfølelse. Førstelinja må gis myndighet, tillit og oppfordring til å ta i bruk sin kompetanse og trygghet i form av utdanning, oppdatert utstyr og gode kommunikasjonskanaler- og rutiner. Det var en slik desentralisert struktur som virket på Ringerike sykehus da tragedien rammet 22. juli 2011. Det skyldes ikke den aktuelle organiseringen av Ringerike sykehus, men at Ringerike sykehus i krise mobiliserte etter den strukturen som fantes den gangen sykehuset ble drevet som en organisasjon med en sykehusdirektør og et fagmiljø lokalisert på Ringerike. Slike lokale kompetansemiljøer er gull verdt i krisesituasjoner, men også den mest rasjonelle og fornuftige organiseringen i normalsituasjoner. Ringerike Sykehus har fortjenestefullt delvis kommet tilbake til en struktur med lokal tilstedeværende ledelse på de store fagfeltene i løpet av 2012. Resultatene er svært gode. All honnør til de ansvarlige i Vestre Viken og på Ringerike. Likevel styres mange norske sykehus i dag uten stedlig ledelse og med klinikkorganisering på tvers av geografisk beliggenhet, eller som storsykehus der ledelsen må kontrollere igjennom krav til rapportering og byråkrati, mer enn tillitt og aktiv deltakelse.

 

De fleste pasientene skal ha lokalsykehusbehandling. I Norge har to av tre pasienter behandlingsbehov som kan dekkes på et fullverdig lokalsykehus, med fødeavdeling og beredskap innen kirurgi og medisin, anestesi, laboratorietjenester og røntgen. Et slikt tilbud bør ligge nærest mulig pasienten. Kort reisevei og få liggedøgn, er best både for pasienten og samfunnsøkonomien. Skal Samhandlingsreformen få noen positiv effekt så må kommunene effektivt kunne samarbeide med sitt lokalsykehus og veien må være så kort som mulig i mellom omsorg i kommunene og tjenester som må utføres på et sykehus. Chois forskning viser også at de fusjonene det kan være kvalitetsforbedringer og økonomisk gevinst i, er innenfor spesialisthelsetjenesten som er forskningsintensiv og har høye faste kostnader. Slike spesialisttjenester er det altså fornuftig å samorganisere og det gjør vi i Norge allerede.

 

Framtida er fullverdige lokalsykehus med stedlig ledelse. I Buskerud planlegger Helse Sør-Øst med beskjed fra politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet et storsykehus. Dette fordi toneangivende sykehuspolitikere fører en sykehuspolitikk som er utgått på dato.

 

Per Olaf Lundteigen

Stortingsrepresentant Senterpartiet