. Dette står i sterk kontrast til målene om å ta hele Norge i bruk, forvaltning av ressursgrunnlaget og mulighet til å bo og arbeide der du selv vil. Senterpartiet mener reformen iverksettes uforsvarlig fort og med en uakseptabel bruk av tvang, men først og fremst tar vi avstand fra reformens begrunnelser. Den hviler på feil premisser og tar ikke hensyn til den virkeligheten folk opplever i sine lokalsamfunn.
Kommunene er lokalsamfunnsutvikler, tjeneste- og trygghetsleverandør og den viktigste arena for lokalt folkestyre. Dette perspektivet må ligge til grunn for eventuelle strukturendringer. Senterpartiet inviterer sine lokale folkevalgte til drøftinger om kommunereform med utgangspunkt i den enkelte kommunes ønsker og behov.
Regjeringens storstilte kommunereform legger opp til tvangssammenslåinger, og tvinger kommunene til å gjennomføre sine utredninger, debatter og vedtak under stort tidspress. Senterpartiet frykter at regjeringens press vil medføre at lokalpolitikere tvinges inn i prosesser der trusselen om å bli tvangssammenslått medfører en skjebnetro som blir styrende. Det er til stor skade for lokalsamfunnenes interesser. Senterpartiet er en garantist for reell frivillighet.
Regjeringen hevder at reformen baserer seg på et bredt flertall i Stortinget. Mye tyder imidlertid på at de har feilberegnet støtten i Stortinget hva gjelder bruk av tvang for å slå kommunene sammen. Flere partier har signalisert skepsis til bruk av tvangssammenslåing, og til de økonomiske virkemidlene som presser fram for tidlige avgjørelser i kommunene. Senterpartiet sier klart nei til tvang og krever at prosessen legger opp til reelle lokale debatter om hva som tjener den enkelte innbygger best.
Senterpartiet er meget skeptisk til den rollen regjeringen har gitt fylkesmennene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber fylkesmennene om å følge opp kommuner «uten nødvendig lokalt lederskap» og ta ansvar for at prosessene lokalt avsluttes våren 2016. Videre skal fylkesmennene være overdommere når kommunenes vedtak sendes videre til departementet våren 2016. I klartekst innebærer dette at de statlige fylkesmennene kan velge å se bort fra vedtakene fattet i kommunene dersom de ikke er slik regjeringen ønsker seg dem. Man kan altså få eksempler på at fylkesmennene setter til side befolkningens vilje i lokale folkeavstemninger fordi de har stemt «feil».
Alle kommuner pålegges et «utredningsansvar». Departementet sier at dette innebærer å «diskutere og vurdere, og fatte vedtak». Samtidig sier lovverket som gjelder kommunesammenslåing – Inndelingsloven – at innbyggerne bør høres før kommunestyret gjør vedtak om eventuell sammenslåing. Senterpartiet mener at de lokale utredningene må være grundige og faktabaserte. Utredningene må kunne danne grunnlag for lokale folkeavstemninger og avstemningene bør skje i forbindelse med valg.
Utredningene bør blant annet omhandle:
-
Konsekvenser av en sammenslåing i form av lokalisering og sentralisering av beslutningsmyndighet og tjenesteproduksjon for alle lokalsamfunn i kommunene.
-
Analyser av innbyggernes tilfredshet med tjenester og lokaldemokrati basert på data fra innbyggerundersøkelsen.
-
Konsekvenser for lokaldemokratiet for eksempel som følge av reduserte antall folkevalgte, større avstand mellom velgere og valgte, redusert lokalkunnskap blant de folkevalgte.
-
Bruk av interkommunalt samarbeid og hvilke tiltak som sikrer innsyn i og demokratisk kontroll med de interkommunale samarbeidsordningene.
Regjeringens planer for å høre innbyggerne om sammenslåing av deres kommune er imidlertid under enhver kritikk. Som alternativ til lokale utredninger anbefaler Regjeringen å benytte statistikk fra departementets hjemmesider for å vurdere konsekvensene en eventuell sammenslåing. De ønsker også å unngå lokale folkeavstemninger. Som en konsekvens bevilges det bare 100 000 kroner til hver enkelt kommune for alt arbeid knyttet til vurderinger, debatt og høring av befolkningen. Kommunene pålegges altså å involvere innbyggerne sine, men får ikke tid og midler til å gjøre det.
Regjeringen legger opp til at en enormt stor reform skal gjennomføres i hurtigtogsfart. I følge Kommunal Rapport er det bare et mindretall av rådmennene som mener at det er mulig å etterkomme stortingsflertallets vedtak om at kommunesammenslåing skal utredes og behandles av alle kommuner innen utgangen av 2015.
Senterpartiet har tillit til at våre folkevalgte ikke vil la seg presse av tilløpene til tvang, men vurdere på selvstendig grunnlag hvilken struktur som vil gi egne innbyggere den beste kommunen. Vi anmoder alle kommuner om å gjennomføre individuelle utredninger på selvstendig grunnlag.
Kommuner som konkluderer med at de etter en helhetlig vurdering av framtidige oppgaver, lokaldemokratiets betingelser og innbyggernes behov mener det beste for dem er å forbli selvstendig, må være trygge for at de ikke straffes indirekte. Senterpartiet mener det må være uaktuelt å presse kommunene inn i sammenslåingsprosesser før Stortinget har fått seg forelagt og behandlet forslag til endret oppgavedeling mellom stat, fylke og kommune. Senterpartiet anbefaler derfor at kommunene ikke fatter sine endelige innstillinger til vedtak før Stortinget har diskutert hva kommunenes framtidige oppgaver skal være. Dette skal skje våren 2015. Senterpartiet anbefaler at alle forslag om kommunesammenslåinger blir underlagt lokale folkeavstemminger i forbindelse med lokalvalget høsten 2015. Resultatet av folkeavstemmingen i hver kommune må respekteres. Senterpartiet vil oppheve alle vedtak om tvangssammenslåinger av kommuner fattet våren 2017, dersom Senterpartiet oppnår regjeringsmakt ved neste stortingsvalg.