Meny

Vern av matjorda

Sist endret: 16 03 2017
Bare tre prosent av Norges landareal er dyrket. Av dette er det rundt regnet 30 prosent som egner seg for å dyrke matkorn. Samtidig viser en rapport presentert i Nationen at vårt land legger beslag på mest jord av landene i Europa

2015 er det internasjonale året for vern av matjord, og dette markeres av FAO - FNs organisasjon for landbruk og mat. På hjemmesiden til landbruks- og matdepartementet heter det at målet med det internasjonale året for vern av matjord er å rette oppmerksomheten mot viktigheten av en bærekraftig forvaltning av matjorda og å beskytte denne verdifulle naturressursen. Et annet mål er å øke bevisstheten om jordmonnets betydning og å sette fokus på vern av våre jordressurser, slik at jordas økosystemener opprettholdets for dagens og framtidige generasjoner.

 Bare tre prosent av Norges landareal er dyrket. Av dette er det rundt regnet 30 prosent som egner seg for å dyrke matkorn. Samtidig viser en rapport presentert i Nationen i dag ( torsdag ) at vårt land legger beslag på mest jord av landene i Europa. Ingen land har et større utbygd areal per person enn Norge, viser EU-tall. Dette kan ikke fortsette, vi må kreve et sterkere vern av den beskjedne ressursen som matjorda representerer.

 Stortinget har pålagt regjeringen å legge fram en såkalt jordvernstrategi. Og konsulentfirmaet Asplan Viak har lagt fram forslag med å utrede hva som skal til for å styrke jordvernet. Disse forslagene går bl a ut på å konsentrere boligbyggingen, samordne og planlegge samferdselsprosjekter bedre, videreutvikle regionale planer som samordner areal og transport med by- og tettstedsutvikling og sette klare grenser mot viktige jordbruksområder. Videre må det gjennomføres konsekvensutredninger av viktige utbyggingsprosjekter for å begrense tapet av høyverdige arealer. Selv mener jeg at det bør innføres ei avgift som gjør det dyrere å beslaglegge dyrket mark. I dag er dette altfor billig!

Alle forslagene blir det opptil regjeringen å ta stilling til når saken kommer til Stortinget. Det store spørsmålet blir da om den politiske viljen er stor nok til å ta vare på de beskjedne arealene vi i dag har slik at beredskapen opprettholdes og matforsyninga sikres. Dette burde etter min mening bli et politisk felleseie i en tid der sjølforsyningen blir viktigere etterhvert som befolkningen øker. Jeg håper derfor at brede grupper av lag og organisasjoner etterhvert ser alvoret og presser på våre myndigheter slik at vi så langt det er mulig kan følge opp det internasjonale jordvernåret også i vårt eget land. Vi bør ta ansvar for vårt eget matfat!

 

Per Prestrud

Varaordfører, Lillehammer