Meny

På tide å sette beitenæringa først

Av Siv Mossleth, stortingsrepresentant Senterpartiet

Med Rondane midt imot sprang søyene av hengeren på Kvamsnysætra, 1000 meter over havet i Nord Fron. Mens gårdbrukeren fulgte spent med, hoppet de urolige lammene etter sine mødre – og tok sine første steg på utmarksbeite.
– Tidligere var beiteslipp den flotteste dagen i året. Nå er stunden fylt med vemod. Jeg er redd mange blir tatt av rovdyr, sa gårdbrukeren lavmælt mens flokken vandret innover fjellheimen.

Gårdbrukeren var Olav Røssum på Kvam. Tidligere denne uka fikk jeg være med han på saueslepp på Kvamsfjellet. Det er slettes ikke rart at Olav, som så mange andre, er nervøse for hva som venter sauene hans de neste månedene. I fjor opplevde han alle sauebønders mareritt. Da kom ikke 70 av dyrene av hans levende hjem til gards. Jerven var synderen. Det ble gitt tillatelse til skadefelling i området. Det lokale jaktlaget består av flinke folk, men skadefelling om sommeren er vanskeligere enn å lete etter nåla i høystakken. Det er helt opplagt mye lettere å ta ut jerv som gjør skade før beitesesongen. Effektiv skadefelling mens det enda er sporsnø, gjerne mens lisensfellinga enda er i gang, ville gjort situasjonen mye bedre før årets beitesesong. Men så løsningsorientert vil ikke Klima- og miljødirektoratet være.

Rovviltforliket fra 2011 er en politisk enighet som forsøker å balansere hensynet til både rovvilt og beitenæring. Slik har det dessverre ikke blitt. Beviset for det står svart på hvitt på fylkesmennenes respektive hjemmesider:

Det er et hovedmål å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene og av kongeørn. Samtidig er det et mål å opprettholde et aktivt jordbruk for å utnytte beiteressursene for sau og rein i utmark.

Vi har altså en forvaltning som har rovviltet som hovedmål, mens dyr på beite kommer i andre rekke. Hvem er det som egentlig har gitt fylkesmennene – statens representanter i fylkene – instruks om å endre balansen i rovdyrforliket? Det er i alle fall ikke Stortingsflertallet. I stedet ser det ut til at vi har en sentral rovdyrforvaltning som har fått like fritt spillerom som rovdyrene. I tillegg prøver klima- og miljøminister Ola Elvestuen også å endre balansen i rovdyrforliket ved å innføre et nytt element i forvaltningen som vil føre til at skadepotensialet øker. Elvestuen innfører nemlig en særskilt beskyttelse av genetisk viktige ulver. Erfaringen fra DNA-analysering av ulv fra Nord-Østerdal viser at dette kan utsette en skadefellingstillatelse med fire uker. Regjeringspartiene med Elvestuen i spissen konstruerer dermed et nytt tiltak for å hindre felling av ulv. Altså en ny skeivfordeling av stortingets rovviltforlik. 

Bestandsmålene i rovviltforliket skulle evalueres etter fem år. Ergo skulle det skjedd i 2016. Evalueringa lar vente på seg, og stortingets vedtak følges ikke opp. Når gårdbrukerne nå slipper nye lam på beite, mener Senterpartiet at det er på tide å snu. La hovedmålet være beitedyra og målet være rovdyra. Sett grenser for en byråkratisk forvaltning og en statsråd som har programfestet økt rovviltbestand. La oss starte med å redusere bestandsmålene. La oss effektivisere lisensjakta og åpne opp for uttak av potensielle skadegjørere på sporsnø, i god tid før beiteslipp. Gi nemdene et reelt ansvar for den lokale rovviltforvaltninga. Kun da kan både sauer og bønder gå en tryggere sommer i møte.