Meny

Sammen om et løft for jordbruket og matproduksjon!

Sist endret: 27.09.2020 #Hedmark

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i Innlandet fylkesting går sammen om et løft for jordbruk og framtidig matproduksjon!

Partiene spiller inn klare krav til årets jordbruksoppgjør, for å sikre en offensiv bioøkonomisatsing. Vi vil bidra til å omsette festtaler om bioøkonomi og det grønne skiftet til handling, for å gi bedre inntektsmuligheter og flere arbeidsplasser i hele Innlandet. Trygg mat av høy kvalitet og matvaresikkerhet er svært viktig for framtida.

Derfor må:

- det investeres mer i jordbruket i hele landet

- hele verdikjeden sikres økt lønnsomhet

- en jordvernplan etableres

- den norske selvforsyningsgraden av mat økes

- klimafond i landbruket opprettes

- sikre økt bruk av utmarksressursene

- tollvernet styrkes

- jordbruket få en inntektsutjevning i forhold til andre grupper

- investeringsmidlene økes

- geografisk arbeidsdeling i jordbruket legges til grunn (kanaliseringspolitikken)

- landbrukssamvirket videreutvikles

- markedsreguleringsverktøy gjenreises og videreutvikles

- korn- og kraftforpolitikken videreutvikles

- bruk av lokale ressurser økes

 

 

Kontaktpersoner for ytterligere uttalelser er Merete Furuberg, Sp, mob: 901 63 092 og Per Gunnar Sveen, Ap, mob: 958 29 112

 

 

Under følger hele fellesforslaget fra Senterpartiet og Ap:

Innspill til jordbruksforhandlingene 2020 – forslag fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet

Innlandet fylkesting vil understreke viktigheten av å utvikle og investere i jordbruket i hele landet. De neste års jordbruksoppgjør må bidra til å sikre lønnsomhet langs hele verdikjeden, der en setter inn offensive virkemidler for å øke lønnsomheten i bruken av jord. Trygg mat av høy kvalitet, og matvaresikkerhet må stå sentralt.

Økt selvforsyningsgrad må prioriteres, særlig sett i lys av Norges lave selvforsyningsgrad som bare er ca. 40 %. Det krever en bevisst og restriktiv holdning til jordvern og bortfall av jordbruksarealer. En nasjonal jordvernplan bør utarbeides.

Et bærekraftig norsk jordbruk og økt selvforsyningsgrad er også avhengig av et sterkt tollvern. Det må arbeides for å styrke dette. For å lykkes med Innlandets bioøkonomistrategi så må dette prioriteres.

Vi er inne i det grønne skifte, hvor landbruket vil være en viktig del. Innlandet har med sine naturgitte ressurser og de hele verdikjeder vi har knyttet til jord og skog en viktig rolle i dette i dag. Vi har imidlertid enda større ambisjoner framover for hva Innlandet kan bidra med nasjonalt innenfor bioøkonomien. Dette vil være avhengig av næringspolitikken på ulike felt, men det er også viktig at jordbruksoppgjøret bygger opp under dette.

Det er av stor betydning at en sikrer både produksjon, investeringsmuligheter og framtidig rekruttering til landbruket. Inntektsgapet til sammenlignbare yrkesgrupper må utjevnes.

Det er behov for økte investeringsmidler i næringen. Det kan være oppgradering og etterslep når det gjelder fornyelse av produksjonsanlegg. Investeringsmidler må innrettes slik at en ikke skal sette krav om økt lønnsomhet der dette medfører en produksjonsøkning utover gårdens ressursgrunnlag. Det er behov knyttet til tiltak mot klimaendringer og tiltak for reduserte utslipp.

Landbruksnæringen er avgjørende for levende distrikter. Kanaliseringspolitikken må legges til grunn.

Regjeringa har lansert Matnasjonen Norge som et utviklings- og samarbeidsprosjekt for næringsutvikling og verdiskaping med utgangspunkt i sunn og trygg norsk mat. Dette støtter Fylkestinget i Innlandet. Vi mener derfor at skal vi nå det målet i 2030, må nettopp primærnæringene og jordbruk i hele landet sikres utviklingsmidler og lønnsomhet. Koblingen mellom mat og reiseliv må få utviklings- og stimuleringsmidler for å lykkes.

De neste 10 årene skal matprodusentene levere på Klimaavtalen med Staten, Nasjonale forpliktelser, som alle er berørt av. Det krever også at andre sektorer bidrar. I tillegg har Norge forplikta seg til FN sine bærekraftsmål. Dette betyr at virkemidler i jordbruksavtalen må måles opp mot bærekraftsmål, herunder også klimamål.

Innlandet fylkesting mener at årets jordbruksforhandlinger også skal prioritere:

1. En jevnere fordeling slik at inntektsforskjellene pr. årsverk internt i jordbruket ikke skal være for store. Forskjellene i inntekt pr. årsverk mellom produksjoner, ulike geografiske områder, bruksstørrelser m.m. må utjevnes. Reelle virkemidler må tas i bruk, og nye må utvikles.

2. Landbrukssamvirket, med mottaks- og forsyningsplikt, må videreutvikles. Det er det viktigste verktøyet for landbruk i hele landet. Bøndene skal, gjennom jordbrukssamvirket, fortsatt ha ansvaret for markedsreguleringen. Markedsreguleringsordningene må styrkes gjennom at flere markedsreguleringsverktøy skal gjenreises og videreutvikles.

3. Økt satsing på kornproduksjon og økning i kornprisen, økt grovforbasert kjøttproduksjon fortrinnsvis uten import av soya og andre kraftfôrbestanddeler og økt norsk grønnsakproduksjon. Bønder som bruker mest mulig norsk gras og norsk fôrråvare i kraftforet, skal premieres.

Korn og kraftforpolitikken skal videreutvikles. I dag brukes om lag 900 millioner til prisnedskriving. Det må arbeides med andre måter å bruke disse midlene for å stimulere til økt grovfôrandel for drøvtyggerne. For de enmaga husdyra er det vanskelig på kort sikt ikke å se løsning i prisnedskriving med hensyn til f.eks. kylling- og svinebondens økonomi. Det må arbeides med ulike fremtidige modeller.

4. Økt bruk av våre egne ressurser, herunder utmarksressursene.  Økt sjølforsyning må prioriteres, bl.a. gjennom å sikre økonomien i matproduksjon med drøvtyggere i grasområdene og sørge for at det er lønnsomt med korn, proteinvekster og andre matvekster til mennesker der det er mulig.

5. Potensialet i landets beiteressurser må synliggjøres, f.eks. hvor mye av Innlandets ressurser som ikke kan brukes pga rovvilt. Forbedringer i rovviltpolitikken må komme raskt!

6. Et sterkt og restriktivt jordvern med en nasjonal jordvernplan. Vernet av matjord er viktig, og landet har ingen matjord å miste i en økt matproduksjon. Nedbygging av matjord gjennom industri, infrastruktur, boligbygging mm skal ikke forekomme. Det må også settes søkelys på bondens egen nedbygging ved oppsetting av driftsbygninger på garden. Matjord skal ikke legges brakk ved bruksnedleggelser. Driveplikta skal holdes i hevd!

7. Jordas produksjonsevne og jordhelse må restaureres. Produsert mengde med best mulig innhold av næringsstoffer uten at vekstsubstratet forringes skal stimuleres gjennom virkemidler.

8. En jordbruksavtale som stimulerer til produktutvikling og nyskapning innenfor lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer, samtidig som volumproduksjonen ivaretas. Dette gjelder bl.a. videreføring og styrking av innovasjonsmidler for å øke småskala grønt-produksjon, satsing på Inn på tunet, Grønt reiseliv m.m.

9. En gjeninnføring av likestilling i Rekruttering- og kompetansemidlene og midler til Voksenagronom til fylkeskommunene.

10. Styrket forskning og utvikling i jordbruket. Det må stimuleres til produksjonsfremmende tiltak som nydyrking, grøfting, FoU, investeringsmidler og skattefradrag ved investeringer.

11. Fokus på bioøkonomi og det grønne skiftet. Forsknings- og utviklingsmidler til jordbruket, som er en viktig del av bioøkonomi-næringene, må også prioriteres innen generelle FoU-midler, og ikke bare gjennom forskningsmidler over jordbruksavtalen og/eller forskningsavgiftsmidler. Det må prioriteres forskning på karbonbinding og måling, om jord og jordbiologi m.m.

12. Innlandet ser positivt på bruk av biokull som jordforbedringsmiddel og til karbonfangst og - lagring. Det burde foreligge et mål om å følge 4 per 1000-initiativet.

13. Innføring av klimafond med skattefordel, etter modell fra skogbruket, ved investeringer i klimatiltak; for å redusere utslipp, øke karbonbinding og tilpasninger til endret klima.

14. Styrke arbeidet med landbruksrådgiving for å bedre kunne gi tjenester innenfor flere fagområder, basert på kunnskap om lokale forhold. Dette er svært viktig sett opp mot de store omstillingsprosessene landbruket står ovenfor. Fokus på psykisk helse i landbruket og HMS må løftes og være ein viktig del av rådgivningstjenesten sitt arbeid.

Denne artikkelen ble først publisert 05.02.2020

Relaterte personer

Ann Merete Furuberg

Ann Merete Furuberg

Lokallagsleder Telefon: 90163092