Nei til gravplass og krematorium ved Tennebekk!
For naturen, for kulturen og for folkehelsa.
Senterpartiet sier et klart og tydelig nei til planen om gravplass og krematorium ved Tennebekk. Vi vil her gjøre rede for bakgrunnen for vårt standpunkt.
1. Et enormt naturinngrep
Alle som har gått på tur i Kanadaskogen, har nok erfart at det er en flott og gammel skog med et rikt dyreliv. Vi nevner i fleng: Her hekker det blant annet hegre, strandsnipe, svartbak og den rødlistede fiskemåka. Her overvintrer fossekallen, som ett av de få stedene i bergensområdet. I Tennebekken gyter ørreten. Skogen bugner også av en rekke forskjellige insektsgrupper. Og mellom Kanadaskogen og Lyderhorn/Ørnefjellet går det i dag hjortetråkk: Altså tvers gjennom planområdet.
Dette er alle arter som vi vet vil bli truet - i det minste påvirket i negativ forstand - dersom planen blir en realitet.
Vi står midt i en naturkrise hvor 20% av verdens arter er utrydningstruet. 75 % av verdens landarealer er forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning.* I en slik situasjon må vi snu alle (grav)stener før vi vedtar nok en utbygging som truer artsmangfoldet vårt.
2. Kulturminner vi aldri vil få tilbake
Vi har ikke flust av kultur- og krigsminner i Bergen. Men vi har det i Kanadaskogen, som bærer en spennende, men tragisk historie:
Under andre verdenskrig ble det av de tyske okkupantene opprettet en fangeleir med sovjetrussiske krigsfanger. Tennebekken ble også av de tyske okkupantene gjort til rettersted.
Den 10. november 1943 fant det sted en massehenrettelse her. Det ble dannet en motstandsgruppe av krigsfanger som var internert i fangeleiren på Nygårdsmyren, som samarbeidet med MILORG i Laksevåg. Dette ble oppdaget av GESTAPO. 27 russere ble da bragt til Tennebekk for å ende sine dager der.
Totalt mistet 95 russere og 3 norske motstandsmenn livet i Tennebekk. I dag står det et minnesmerke over disse tragiske hendelsene: Midt i området der Bergen kommune nå vil anlegge Krematorium, administrasjonsbygg og gravplasser.
Planen, slik den foreligger, vil etter alt å dømme være spikeren i kisten for disse historiske minnene.
3. Det handler om folk
Viktigst av alt er kanskje hva Kanadaskogen betyr for den som bruker den – og det er ikke få.
Se bare på facebook-gruppen «Aksjonskomitéen: Nei til gravplass og Krematorium i Tennebekk», med nesten tre tusen(!) medlemmer. Omtrent like mange har skrevet under i underskriftskampanjen i regi av aksjonsleder Arild Helle.
Å beslaglegge et så stort område, som betyr så mye for så mange, er i seg selv et argument for å stoppe planene. Det er det folkestyre er ment til. Med det engasjementet som denne saken har skapt, er det kanskje også en grunn til å vurdere aksjonslederen Arild Helles forslag om å frede skogen én gang for alle.
Og hva med folkehelsa? Er dette virkelig riktig tidspunkt å fjerne naturen enda mer vekk fra folk, mens hverdagen ellers blir mer og mer preget av digitale møter og påfølgende psykiske plager?
Nei, mener vi i Senterpartiet. Vi ønsker derimot å ta vare på den naturen og kulturen vi har – aller helst nær folk.
Stig Torgersen
Otilie Brubæk Stokseth
06.05.21
*Kilde: Naturvernforbundet