At porten til Nord-Norge kan være stigmatiserende er det dummeste jeg har hørt på lenge. Jeg trodde det var slutt på den tida folk nordfra sto med lua i hånda og prøvde å skjule hvor de var fra. Men førsteamanuensis ved handelshøyskolen Nord Universitet, Erlend Bullvåg, vil fjerne porten, fordi den «skiller oss fra resten av landet».
Når jeg kjører gjennom porten til Nord-Norge føler jeg at jeg kommer hjem igjen. Landsdelen vår gir meg en identitet som jeg er stolt av. Nord-Norge er nordlys, midnattssol, naturopplevelser, kyst og fjell og trivelige folk. Landsdelen har store muligheter for framtida.
Om det satses mer på distriktspolitikk i stedet for å sette fart på sentraliseringa, vil verdiskapinga i Nord-Norge øke. Forskjellen i verdiskaping mellom distriktspolitikk og sentralisering som to ulike politiske retninger er over 30 milliarder i 2040 i følge en rapport NHO fikk laget. Å satse på distriktene vil være investeringer til inntekts ervervelse, og lønnsomt.
Det går godt an å være fra Nord-Norge, være stolt nordlending, og samtidig være en del av hele dette fine landet. Skal det gjøres noe med porten til Nord-Norge må det vel være å utvikle den, i stedet for å avvikle den.
Men hvordan kom førsteamanuensisen egentlig fram til at en port kunne stigmatisere en hel landsdel? Har Bullvåg forsket på portens stigmatiserende virkning over tid, eller våknet han bare en morgen med en ide som får oss til å tenke tilbake på historiene fra rorbua i Tromsø?