Bestandsmålet er 10 årlige gaupefamilier, og det utgjør ca 60 gauper. Det er altfor mange, når vi vet at gaupebestanden overlapper 100 % med viktige beiteområder for sau og/eller tamrein. Det vil si at det ikke er mulig å nå bestandsmålet uten store konflikter med beitenæringa. Gaupene i nord lever i stor grad av beitedyr siden ville hjortedyr er lite utbredt her.
Det er grunn til å være usikre på om alle gaupefamiliene i Nordland blir registrert. For det første er det i mange områder vanskelig å spore gaupe, og for det andre er det særdeles mange registreringer i Nordland som ikke blir godkjente. I Nordland vedtok rovviltnemnda i ny forvaltningsplan 2017 (da jeg var leder i nemnda) å teste ut å ikke ha en egen gaupesone, men heller forsøke en byrdefordeling i fylket. En av grunnene til det var at gaupene ikke holdt seg i sonene sine. Gaupa var uansett et stort problem innenfor de prioriterte beiteområdene.
Kriteriene for å teste ut en byrdefordelig var uansett at det fortsatt skulle kunne jaktes gaupe. Selv om bestandsmålet ikke var oppnådd skulle det åpnes for en begrenset kvotejakt, hvor kvote skulle målstyres til områder med betydelige tap av sau og tamrein. Det er direktoratet som fastsetter kvote for gaupejakta når bestandsmålet ikke er oppnådd, og direktoratet bryr seg katta i hva rovviltnemnda anbefaler. Det gir stor grunn til bekymring, og større tap av beitedyr. Mattilsynet er også bekymret for dyrevelferden hos beitedyrene i Nordland på grunn av tap og uro på grunn av rovvilt.
Når skal Elvestuen gi beskjed til direktorat og departement at forvaltningsplanen i Nordland må få rom til å fungere? Elvestuen må også svare på hva grunnen til at bare 2 av 14 innmeldte observasjoner av gaupefamiliegrupper i Nordland ble godkjente i 2017/2018? Det er et lavmål i forhold til alle andre områder i Norge, og antakelig en hovedgrunn til at beitedyrene i Nordland sliter uforholdsmessig mye med gaupa.