Skogen i Norge tar netto opp CO2 tilsvarende halvparten av de norske klimautslippene. Aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig måte å nå klimamålene på. Den bidrar også til sysselsetting og verdiskaping. I Nordland har vi store muligheter til å videreforedle skog til nye produkter. Det handler om å skape og legge til rette for arbeidsplasser.
Senterpartiet mener at treforedlingsindustrien må få nye økonomiske rammebetingelser ved at staten tilrettelegger med nødvendige investeringstilskudd, risikolånekapital og eierkapital i private bedrifter.
I Hattfjelldal helt sør i Nordland har vi en stor industribedrift som heter Arbor. Denne produserer sponplater. Over 70 personer har sitt arbeidssted her. En viktig industriarbeidsplass i Hattfjelldal, for Nordland og Norge. De har store problemer. En av de store fordelene skulle være tilgang på lokal skog. Regjeringen vil det annerledes.
Skogvern etter naturmangfoldloven innebærer at skogen tas ut av produksjon. For at dette skal være riktig, må verneformålet defineres klart. Det må skje på grunnlag av vitenskapelige kriterier. Det vitenskapelige verneformålet må så følges opp så lenge vernet består. Vern av sjeldne arter og naturtyper må skje gjennom streng prioritering for å sikre at det vi verner, kan følges opp gjennom langsiktig verneforvaltning. Nordland er et av landets mest vernede fylker. Ikke minst må lokalsamfunnene kompenseres. Vernet slik det er i dag er en diskriminering av bedriftene og mulighetene i nord.
Senterpartiet ønsker seg en stat som spiller på lag med industrien, og ikke motarbeider denne. En av de store ulempene for ny industri i nord og den vi har er avstandsulempene. For Arbor medfører dette en stor konkurranseulempe som det politisk er mulig å gjøre noe med. Det handler om vilje til å utbedre flaskehalser og få på plass regelverk som gir mulighet for mer effektiv transport av produktene og råstoffet.