Et av FNs bærekraftsmål er at alle land skal produsere mer av sin egen mat. Klimakuren som regjeringa legger fram for Stortinget i høst går i motsatt retning. Regjeringen har et forslag i rapporten Klimakur 2030 om å kutte antall husdyr i Norge drastisk.
- Kostholdet som klimakuren legger opp til bryter med målet om landbruk i hele landet og en spredt bruksstruktur. Beregninger viser at om dette blir vedtatt vil det føre til 41 prosent færre sau- og ammekubruk i Nordland, sier Siv Mossleth (Sp), stortingsrepresentant for Nordland.
Om forutsetningene i klimakuren oppfylles, vil det gi en stor og akselererende flyttestrøm til større tettsteder og byer.
- Landbrukets egen satsing Klimasmart landbruk er et mye bedre alternativ. Der satses det på klimatiltak tilpasset hver enkelt gård. Vi får lavere utslipp, uten at landbruket bygges ned, sier Mossleth.
I følge Agri Analyses rapport publisert tidligere i år vil tiltaket vil «gi negative konsekvenser for opprettholdelsen av biologisk mangfold og et helhetlig kulturlandskap». I mange lokalsamfunn, kommuner og regioner vil nedleggelse saue- og ammekubruk av det omfanget som er skissert, føre til at produksjonsmiljøene blir borte. Livsgrunnlaget for lokale leverandører og annet lokalt næringsliv smuldrer opp. I tillegg er det estimert at melkekyr blir redusert med om lag 15 prosent som følge av Klimakur og pga eksportstopp for Jarlsbergost og generell forventet nedgang i meierikonsum.
- De som roper høgest om klimagasser fra husdyr, ser ikke hele bildet. Tallene for utslipp fra for eksempel sau må sees i sammenheng med fotosyntesen og karbonbinding. Usikkerhet om landbrukets framtid gjør det vanskeligere å virkelig tørre å satse. Beite i utmark må premieres mye høyere. I 2017 hadde vi utmarksressurser verdt en milliard. Kjøtt produsert på gras og beite er bærekraftig naturbruk.