De siste årene har de økonomiske rammene blitt strammere, både i fylkeskommunen og kommunene rundt i Nordland. Man har måttet ta tøffe grep for å justere tjenestetilbudet i tråd med nye forutsetninger. i Lurøy har man lagt ned helsestasjoner. I Andøy vurderes det å legge ned skolen. Dette er ikke hva politikere ønsker å gjøre, men vi må ta ansvar lokalt, regionalt og nasjonalt.
Det er åpenbart for alle som leser statsbudsjettene tilbake i tid de siste årene at økonomien er endret. Ja, man har blitt kompensert og fått midler til enkelte tiltak som skred- og rassikringsprosjekter og tunnelforskriften fra EU som må oppnås. Men rammen, altså de frie inntektene er redusert kraftig. En kan si det slik at vi har fått redusert årslønnen vår, og vi har vært heldige å vinne penger på flakslodd som kun kan gå til spesifikke tiltak. Opposisjonen i Nordland sauser det her sammen, og sier vi ikke har fått reduserte overføringer. De forsøker å skjønnmale og fremstille en feiltolkning av den reelle situasjonen, selv om de veit bedre. Det er blitt skapt et bilde av at dagens posisjon nærmest ønsker å kutte, ærlig talt – vi vil ikke oss selv så vondt.
Fylkespolitikerne har måttet gjøre vonde og harde prioriteringer. Prioriteringer vi med et alternativt styre på Stortinget ikke ville trengt å gjøre i like stor grad. Kutt i samferdsel, kutt i tannlegetjenester, kutt i skoletilbud, kutt i kulturtilbud. Lista er lang. Dette er kutt vi ikke på noen måte har ønsket å ta, men som vi har blitt tvunget til å ta!
Det er nærmest en strategi fra regjeringen å sultefore fylkene som i all hovedsak er styrt av andre parti enn dem selv, og så lage en historie av at det ikke er slik. Hvorfor? Vel for å vinne valg må en anta, men det går ut over Norges befolkning. Situasjonen er lik i hele landet. I Møre og Romsdal har de nå signalisert at de skal øke fergetakstene med 20%. Troms- og Finnmark gjør store grep i samferdselen, og øker også prisene sine. I tillegg har regionreformen ført til både nye oppgaver, og nye utfordringer som vi må ta over. Noe er positivt, andre ting er ikke det da midlene som trengs for å forvalte disse oppgavene på en god måte ikke er der. Fiskerihavner er et eksempel på det, hvor vi med 52 millioner årlig skal løse oppgaven i hele fylket, ifølge regjeringen. Det er altså ikke bare Nordland, det er hele landet!
Derfor gjør vi prioriteringer. Derfor bygges ikke ny fløy på fylkeshuset i Bodø. Vi har ikke råd til ny skole i Bodø, og vi er godt i gang med å gjøre store kutt i administrasjonen, som et resultat av en rapport vi bestilte selv. Vi ønsker å bruke midlene annerledes. Vi ønsker å prioritere hele Nordland og skjerme driften – spesielt på samferdsel.
Nå er kuttene som ble skissert i samferdselskartet i 2017 så å si ferdig, det gjenstår kun små ting. Derfor har vi jobbet over tid med å få på plass rutemøter med kommunene for å gjøre nødvendige korrigeringer etter vi nå er på den økonomiske ramma vi skal være på. Vi har en tett dialog opp mot regionrådene med regionvekstavtaler og er opptatt av å jobbe sammen med kommunene. Vi skal ha en dialog på hvordan vi skal legge til rette på en best mulig måte og skape et bedre tilbud innenfor de rammene vi har. Vi tar ansvar, nettopp ved å gjøre de kuttene som er gjort – vi skal prioritere tjenester nært folk. Vi skal lytte til kommunene, og vi håper kommunene tar imot invitasjonene slik at vi sammen kan gjøre grep som sikrer det vi alle vil. Ro og stabilitet innen samferdsel, og justering av de tiltak vi ser bør gjøres noe med. For vi står i samme situasjon.